Matteus 21
1 Då dei var komne til Betfage, til Oljeberget, og ikkje hadde langt att til Jerusalem, då sende Jesus tvo læresveinar i veg og sagde til deim:
When they came near to Jerusalem and came to Bethsphage, to the Mount of Olives, then Yeshua sent two disciples,
2 «Gakk inn i den grendi som ligg beint framfor dykk! Der finn de straks ei asna som stend bundi, og ein fole attmed henne; dei skal de løysa og leida hit til meg.
saying to them, “Go into the village that is opposite you, and immediately you will find a donkey tied, and a colt with her. Untie them and bring them to me.
3 Og er det nokon som talar til dykk, so seg: «Herren treng um deim; » då sender han deim hit med ein gong.»
If anyone says anything to you, you shall say, ‘The Lord needs them,’ and immediately he will send them.”
4 Dette hende av di det laut sannast det som er tala gjenom profeten, når han segjer:
All this was done that it might be fulfilled which was spoken through the prophet, saying,
5 «Seg til Sions dotter: Sjå, her kjem din konge til deg. Mjuk i åndi rid han på eit asen, folen åt eit klyvdyr.»
“Tell the daughter of Zion, behold, your King comes to you, humble, and riding on a donkey, on a colt, the foal of a donkey.”
6 Læresveinarne gjekk og gjorde som Jesus hadde sagt.
The disciples went and did just as Yeshua commanded them,
7 Dei henta asna og folen, og lagde kjolarne sine på deim, og so sette han seg uppå.
and brought the donkey and the colt and laid their clothes on them; and he sat on them.
8 Og størsteparten av folket breidde klædi sine på vegen; andre braut kvister av trei og strådde på vegen.
A very great multitude spread their clothes on the road. Others cut branches from the trees and spread them on the road.
9 Og folkehoparne som gjekk fyre og fylgde etter, ropa: «Hosianna Davids son! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn! Hosianna i det høgste!»
The multitudes who went in front of him, and those who followed, kept shouting, “Hoshia'na to the son of David! Blessed is he who comes in the name of the Lord! Hoshia'na in the highest!”
10 Då han so drog inn i Jerusalem, vart det eit heilt oppstyr i byen; dei spurde: «Kven er dette?»
When he had come into Jerusalem, all the city was stirred up, saying, “Who is this?”
11 Og folkehoparne svara: «Det er profeten, Jesus frå Nasaret i Galilæa.»
The multitudes said, “This is the prophet, Yeshua, from Nazareth of Galilee.”
12 So gjekk Jesus inn i Guds tempel og dreiv ut alle som handla i heilagdomen; han velte bordi åt pengevekslarane og krakkarne åt deim som selde duvor,
Yeshua entered into the temple of God and drove out all of those who sold and bought in the temple, and overthrew the money changers’ tables and the seats of those who sold the doves.
13 og sagde til deim: «Det stend skrive: «Mitt hus skal kallast eit bønehus, » men de gjer det til eit røvarbol.»
He said to them, “It is written, ‘My house shall be called a house of prayer,’ but you have made it a den of robbers!”
14 I templet kom det blinde og halte til honom, og han gjorde deim gode att.
The lame and the blind came to him in the temple, and he healed them.
15 Men då dei øvste prestarne og dei skriftlærde såg underi han gjorde, og høyrde borni som ropa i templet: «Hosianna Davids son!» so vart dei arge og sagde til honom:
But when the chief priests and the scribes saw the wonderful things that he did, and the children who were crying in the temple and saying, “Hoshia'na to the son of David!” they were indignant,
16 «Høyrer du kva desse segjer?» «Ja!» svara han. «Hev de aldri lese: «Av småsveins mål og sogbarns låt hev du ein lovsong laga deg?»»
and said to him, “Do you hear what these are saying?” Yeshua said to them, “Yes. Did you never read, ‘Out of the mouth of children and nursing babies, you have perfected praise’?”
17 So gjekk han frå deim og ut or byen, til Betania, og var der med natti.
He left them and went out of the city to Bethany, and camped there.
18 Då han gjekk inn til byen att um morgonen, vart han svolten.
Now in the morning, as he returned to the city, he was hungry.
19 Då fekk han sjå eit einsleg fiketre attmed vegen. Han gjekk der burt, men fann’kje anna på treet enn lauv. Då sagde han til det: «Aldri i verdi skal det koma frukt på deg meir.» Og straks turka fiketreet. (aiōn g165)
Seeing a fig tree by the road, he came to it and found nothing on it but leaves. He said to it, “Let there be no fruit from you forever!” Immediately the fig tree withered away. (aiōn g165)
20 Då læresveinarne såg det, undra dei seg og sagde: «Korleis kunde det hava seg at fiketreet turka so brått?»
When the disciples saw it, they marvelled, saying, “How did the fig tree immediately wither away?”
21 Jesus svara: «Det segjer eg dykk for sant: Dersom de trur og ikkje tvilar, so skal de gjera større ting enn det med fiketreet, ja, um de so segjer til dette fjellet: «Lyft deg upp og kasta deg ut i havet!» so skal det verta so.
Yeshua answered them, “Most certainly I tell you, if you have faith and don’t doubt, you will not only do what was done to the fig tree, but even if you told this mountain, ‘Be taken up and cast into the sea,’ it would be done.
22 Og alt de bed um, skal de få, so sant de trur.»
All things, whatever you ask in prayer, believing, you will receive.”
23 So gjekk han inn i templet, og med han lærde folket, kom dei øvste prestarne og styresmennerne for lyden burt til honom og sagde: «Kva rett hev du til å gjera dette, og kven gav deg den retten?»
When he had come into the temple, the chief priests and the elders of the people came to him as he was teaching, and said, “By what authority do you do these things? Who gave you this authority?”
24 «No vil eg og spyrja dykk um ein ting, » sagde Jesus; «svarar de meg på det, so skal eg segja dykk kva rett eg hev til å gjera dette:
Yeshua answered them, “I also will ask you one question, which if you tell me, I likewise will tell you by what authority I do these things.
25 Kvar var dåpen åt Johannes ifrå - frå himmelen eller frå menneskje?» Då sagde dei seg imillom: «Svarar me: «Frå himmelen, » so segjer han: «Kvi trudde de honom då ikkje?»
The immersion of Yochanan, where was it from? From heaven or from men?” They reasoned with themselves, saying, “If we say, ‘From heaven,’ he will ask us, ‘Why then did you not believe him?’
26 Og svarar me: «Frå menneskje, » då må me ræddast folket; for alle held Johannes for ein profet.»
But if we say, ‘From men,’ we fear the multitude, for all hold Yochanan as a prophet.”
27 So svara dei: «Det veit me ikkje.» «Då vil ikkje eg heller segja dykk kva rett eg hev til å gjera dette, » svara Jesus.
They answered Yeshua, and said, “We don’t know.” He also said to them, “Neither will I tell you by what authority I do these things.
28 «Men kva meiner de um det: Det var ein mann som hadde tvo søner. Han kom til den eine og sagde: «Gakk burt i vingarden, og arbeid der i dag, son min!»
But what do you think? A man had two sons, and he came to the first, and said, ‘Son, go work today in my vineyard.’
29 «Nei, eg vil ikkje, » svara han, men sidan angra han på det og gjekk.
He answered, ‘I will not,’ but afterward he changed his mind, and went.
30 So kom faren til den andre, og sagde det same med honom. «Ja, herre, det skal eg, » svara han, men han gjekk ikkje.
He came to the second, and said the same thing. He answered, ‘I’m going, sir,’ but he didn’t go.
31 Kven av dei tvo gjorde no det faren vilde?» «Den fyrste, » svara dei. Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for sant: Tollmenner og skjøkjor kjem fyrr inn i Gudsrike enn de.
Which of the two did the will of his father?” They said to him, “The first.” Yeshua said to them, “Most certainly I tell you that the tax collectors and the prostitutes are entering into God’s Kingdom before you.
32 For Johannes kom til dykk på rettferdsvegen, men de trudde honom ikkje. Tollmennerne og skjøkjorne dei trudde honom; men endå de såg det, kom de ikkje på andre tankar, og trudde honom ikkje då heller.
For Yochanan came to you in the way of righteousness, and you didn’t believe him; but the tax collectors and the prostitutes believed him. When you saw it, you didn’t even repent afterward, that you might believe him.
33 Høyr no ei onnor likning: Det var ein gong ein husbonde, som laga ein vingard, og sette gjerde kringum, og stelte til ei vinpersa, og bygde eit tårn; so leigde han hagen burt til brukarar og for ut or landet.
“Hear another parable. There was a man who was a master of a household who planted a vineyard, set a hedge about it, dug a wine press in it, built a tower, leased it out to farmers, and went into another country.
34 Då det no leid til at dei skulde hausta av hagen, sende han sveinarne sine til brukarane etter avlingi han skulde hava.
When the season for the fruit came near, he sent his servants to the farmers to receive his fruit.
35 Men brukarane greip sveinarne hans: ein skamslo dei, og ein drap dei, og ein steina dei.
The farmers took his servants, beat one, killed another, and stoned another.
36 So sende han andre sveinar, fleire enn fyrste gongen; men dei gjorde like eins med deim.
Again, he sent other servants more than the first; and they treated them the same way.
37 Sist so sende han son sin til deim og sagde: «Dei hev no vel age for son min!»
But afterward he sent to them his son, saying, ‘They will respect my son.’
38 Men då brukarane såg sonen, sagde dei seg imillom: «Sjå der er ervingen! Kom, lat oss slå honom i hel og eigna til oss arven hans!»
But the farmers, when they saw the son, said amongst themselves, ‘This is the heir. Come, let’s kill him and seize his inheritance.’
39 So tok dei honom og støytte honom ut or vingarden og slo honom i hel.
So they took him and threw him out of the vineyard, then killed him.
40 Når no vingardseigaren kjem, kva skal han då gjera med desse brukarane?»
When therefore the lord of the vineyard comes, what will he do to those farmers?”
41 «Med vondt skal han løna desse vonde mennerne, » svara dei; «han skal gjera ende på deim, og vingarden skal han leiga burt til andre brukarar, som gjev han avlingi i rette tid.»
They told him, “He will miserably destroy those miserable men, and will lease out the vineyard to other farmers who will give him the fruit in its season.”
42 Då sagde Jesus til dei: «Hev de aldri lese i skrifterne: «Den steinen som byggjarane vanda, den var det som vart hyrnestein; D’er Herren sjølv som so hev gjort det; for oss er det eit under stort?»
Yeshua said to them, “Did you never read in the Scriptures, ‘The stone which the builders rejected was made the head of the corner. This was from the Lord. It is marvellous in our eyes’?
43 Difor segjer eg dykk at Gudsriket skal takast ifrå dykk og gjevast til eit folk som ber dei frukterne som høyrer til der.
“Therefore I tell you, God’s Kingdom will be taken away from you and will be given to a nation producing its fruit.
44 Og den som fell på steinen, han skal slå seg sund, men den som steinen fell på, skal han smuldra til dust.»
He who falls on this stone will be broken to pieces, but on whomever it will fall, it will scatter him as dust.”
45 Då dei øvste prestarne og farisæarane høyrde likningarne hans, skyna dei at det var deim han tala um.
When the chief priests and the Pharisees heard his parables, they perceived that he spoke about them.
46 Og dei tenkte på å gripa honom, men torde ikkje for folket; for dei heldt honom for ein profet.
When they sought to seize him, they feared the multitudes, because they considered him to be a prophet.
