Matteus 21
1 Då dei var komne til Betfage, til Oljeberget, og ikkje hadde langt att til Jerusalem, då sende Jesus tvo læresveinar i veg og sagde til deim:
Jesus and his disciples went to Jerusalem. As they were getting close, they came to the village of Bethphage on the Mount of Olives. Jesus sent two disciples on ahead,
2 «Gakk inn i den grendi som ligg beint framfor dykk! Der finn de straks ei asna som stend bundi, og ein fole attmed henne; dei skal de løysa og leida hit til meg.
telling them, “Go into the village. Right there you'll find a donkey tied up with a colt. Untie them and bring them to me.
3 Og er det nokon som talar til dykk, so seg: «Herren treng um deim; » då sender han deim hit med ein gong.»
If anyone asks you what you're doing, just tell them, ‘The Lord needs them,’ and they will send them right away.”
4 Dette hende av di det laut sannast det som er tala gjenom profeten, når han segjer:
This was to fulfill what the prophet said:
5 «Seg til Sions dotter: Sjå, her kjem din konge til deg. Mjuk i åndi rid han på eit asen, folen åt eit klyvdyr.»
“Tell the daughter of Zion, ‘Look, your King is coming to you. He is humble, and rides a donkey, and a colt, the offspring of a donkey.’”
6 Læresveinarne gjekk og gjorde som Jesus hadde sagt.
The disciples went and did as Jesus had instructed.
7 Dei henta asna og folen, og lagde kjolarne sine på deim, og so sette han seg uppå.
They brought back the donkey and the colt. They placed their cloaks on them, and he sat on them.
8 Og størsteparten av folket breidde klædi sine på vegen; andre braut kvister av trei og strådde på vegen.
Many people in the crowd spread their cloaks on the road, while others cut branches from the trees and laid them on the road.
9 Og folkehoparne som gjekk fyre og fylgde etter, ropa: «Hosianna Davids son! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn! Hosianna i det høgste!»
The crowds that went ahead of him and those that followed were all shouting, “Hosanna to the son of David! Blessed is he who comes in the name of the Lord! Hosanna in the highest!”
10 Då han so drog inn i Jerusalem, vart det eit heilt oppstyr i byen; dei spurde: «Kven er dette?»
When Jesus arrived in Jerusalem, the whole city was in an uproar. “Who is this?” they were asking.
11 Og folkehoparne svara: «Det er profeten, Jesus frå Nasaret i Galilæa.»
“This is Jesus, the prophet from Nazareth in Galilee,” the crowds replied.
12 So gjekk Jesus inn i Guds tempel og dreiv ut alle som handla i heilagdomen; han velte bordi åt pengevekslarane og krakkarne åt deim som selde duvor,
Jesus went into the Temple, and threw out all the people buying and selling. He overturned the tables of the money-changers and the chairs of the dove-sellers.
13 og sagde til deim: «Det stend skrive: «Mitt hus skal kallast eit bønehus, » men de gjer det til eit røvarbol.»
He told them, “Scripture says, ‘My house shall be called a house of prayer,’ but you've turned it into a den of thieves.”
14 I templet kom det blinde og halte til honom, og han gjorde deim gode att.
The blind and the lame came to Jesus in the Temple, and he healed them.
15 Men då dei øvste prestarne og dei skriftlærde såg underi han gjorde, og høyrde borni som ropa i templet: «Hosianna Davids son!» so vart dei arge og sagde til honom:
But when the chief priests and religious teachers saw the wonderful miracles he did, and the children shouting in the Temple, “Hosanna to the son of David,” they were offended. “Do you hear what these children are saying?” they asked him.
16 «Høyrer du kva desse segjer?» «Ja!» svara han. «Hev de aldri lese: «Av småsveins mål og sogbarns låt hev du ein lovsong laga deg?»»
“Yes,” Jesus replied. “Haven't you ever read the Scripture that says, ‘You arranged for children and infants to give you perfect praise’?”
17 So gjekk han frå deim og ut or byen, til Betania, og var der med natti.
Jesus left them and went out of the city to stay at Bethany.
18 Då han gjekk inn til byen att um morgonen, vart han svolten.
The next morning as he walked back into the city, he was hungry.
19 Då fekk han sjå eit einsleg fiketre attmed vegen. Han gjekk der burt, men fann’kje anna på treet enn lauv. Då sagde han til det: «Aldri i verdi skal det koma frukt på deg meir.» Og straks turka fiketreet. (aiōn g165)
He saw a fig tree at the side of the road, so he went over to it but didn't find any fruit, only leaves. He told the fig tree, “May you never ever produce fruit again!” Immediately the fig tree withered. (aiōn g165)
20 Då læresveinarne såg det, undra dei seg og sagde: «Korleis kunde det hava seg at fiketreet turka so brått?»
The disciples were amazed to see this. “How did the fig tree wither so suddenly?” they asked.
21 Jesus svara: «Det segjer eg dykk for sant: Dersom de trur og ikkje tvilar, so skal de gjera større ting enn det med fiketreet, ja, um de so segjer til dette fjellet: «Lyft deg upp og kasta deg ut i havet!» so skal det verta so.
“I tell you the truth,” Jesus replied, “If you really trust in God, and don't doubt him, you could not only do what was done to the fig tree, but even more. If you said to this mountain, ‘Get up and throw yourself into the sea,’ it would happen!
22 Og alt de bed um, skal de få, so sant de trur.»
You will receive everything you ask for in prayer, as long as you trust in God.”
23 So gjekk han inn i templet, og med han lærde folket, kom dei øvste prestarne og styresmennerne for lyden burt til honom og sagde: «Kva rett hev du til å gjera dette, og kven gav deg den retten?»
Jesus went into the Temple. The chief priests and the ruling elders of the people came to him while he was teaching and asked, “By what authority are you doing these things? Who gave you this authority?”
24 «No vil eg og spyrja dykk um ein ting, » sagde Jesus; «svarar de meg på det, so skal eg segja dykk kva rett eg hev til å gjera dette:
“I too will ask you a question,” Jesus replied. “If you give me the answer, I will tell you by what authority I do these things.
25 Kvar var dåpen åt Johannes ifrå - frå himmelen eller frå menneskje?» Då sagde dei seg imillom: «Svarar me: «Frå himmelen, » so segjer han: «Kvi trudde de honom då ikkje?»
Where did the baptism of John come from? Was it from heaven, or was it from human beings?” They argued with each other. “If we say ‘it was from heaven,’ then he'll ask us why we didn't believe him.
26 Og svarar me: «Frå menneskje, » då må me ræddast folket; for alle held Johannes for ein profet.»
But if we say, ‘it was from human beings,’ then the crowd will turn against us, because they all consider John to be a prophet.”
27 So svara dei: «Det veit me ikkje.» «Då vil ikkje eg heller segja dykk kva rett eg hev til å gjera dette, » svara Jesus.
So they answered Jesus, “We don't know.” “Then I won't tell you by what authority I'm doing these things,” Jesus replied.
28 «Men kva meiner de um det: Det var ein mann som hadde tvo søner. Han kom til den eine og sagde: «Gakk burt i vingarden, og arbeid der i dag, son min!»
“But what do you think about this illustration? Once there was a man who had two sons. He went to the first son, and said, ‘Son, go and work in the vineyard today.’
29 «Nei, eg vil ikkje, » svara han, men sidan angra han på det og gjekk.
The son answered, ‘I won't,’ but afterwards he was sorry for what he said and he did go.
30 So kom faren til den andre, og sagde det same med honom. «Ja, herre, det skal eg, » svara han, men han gjekk ikkje.
The man went to the second son, and told him the same thing. He replied, ‘I'll go,’ but he didn't.
31 Kven av dei tvo gjorde no det faren vilde?» «Den fyrste, » svara dei. Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for sant: Tollmenner og skjøkjor kjem fyrr inn i Gudsrike enn de.
Which of the two sons did what his father wanted?” “The first,” they answered. “I tell you the truth: tax-collectors and prostitutes are entering the kingdom of God before you,” Jesus told them.
32 For Johannes kom til dykk på rettferdsvegen, men de trudde honom ikkje. Tollmennerne og skjøkjorne dei trudde honom; men endå de såg det, kom de ikkje på andre tankar, og trudde honom ikkje då heller.
“John came to show you the way to live right with God, and you didn't believe him, but the tax-collectors and prostitutes did believe him. Later, when you saw what happened, you still didn't repent and believe him.
33 Høyr no ei onnor likning: Det var ein gong ein husbonde, som laga ein vingard, og sette gjerde kringum, og stelte til ei vinpersa, og bygde eit tårn; so leigde han hagen burt til brukarar og for ut or landet.
Here's another illustration. There once was a man, a landowner, who planted a vineyard. He put a fence around it, made a winepress, and built a watchtower. He rented it to some tenant farmers, and then left to go to a different country.
34 Då det no leid til at dei skulde hausta av hagen, sende han sveinarne sine til brukarane etter avlingi han skulde hava.
At harvest time, he sent his servants to the farmers to collect the fruit that belonged to him.
35 Men brukarane greip sveinarne hans: ein skamslo dei, og ein drap dei, og ein steina dei.
But the farmers attacked his servants. They beat one, killed another, and stoned another.
36 So sende han andre sveinar, fleire enn fyrste gongen; men dei gjorde like eins med deim.
So he sent more servants, but the farmers did the same things to them.
37 Sist so sende han son sin til deim og sagde: «Dei hev no vel age for son min!»
So then he sent his son. ‘They will respect my son,’ he told himself.
38 Men då brukarane såg sonen, sagde dei seg imillom: «Sjå der er ervingen! Kom, lat oss slå honom i hel og eigna til oss arven hans!»
But the farmers, when they saw the son, said to each other, ‘Here's the heir! Come on! Let's kill him so we can take his inheritance!’
39 So tok dei honom og støytte honom ut or vingarden og slo honom i hel.
They grabbed him, threw him out of the vineyard, and killed him.
40 Når no vingardseigaren kjem, kva skal han då gjera med desse brukarane?»
When the vineyard owner returns, what will he do to those farmers?”
41 «Med vondt skal han løna desse vonde mennerne, » svara dei; «han skal gjera ende på deim, og vingarden skal han leiga burt til andre brukarar, som gjev han avlingi i rette tid.»
The chief priests and elders said to Jesus, “He will put to death those wicked men in the most awful way, and rent out the vineyard to other farmers who will be sure to give him his fruit at harvest time.”
42 Då sagde Jesus til dei: «Hev de aldri lese i skrifterne: «Den steinen som byggjarane vanda, den var det som vart hyrnestein; D’er Herren sjølv som so hev gjort det; for oss er det eit under stort?»
“So haven't you read this in the Scriptures?” Jesus asked them. “‘The stone which the builders rejected has become the chief cornerstone. The Lord has done this, and it is wonderful in our eyes.’
43 Difor segjer eg dykk at Gudsriket skal takast ifrå dykk og gjevast til eit folk som ber dei frukterne som høyrer til der.
That's why I'm telling you that the kingdom of God will be taken away from you. It will be given to a people who produce the right kind of fruit.
44 Og den som fell på steinen, han skal slå seg sund, men den som steinen fell på, skal han smuldra til dust.»
Anyone who falls on this stone will be broken, but it will completely crush anyone it falls upon.”
45 Då dei øvste prestarne og farisæarane høyrde likningarne hans, skyna dei at det var deim han tala um.
When the chief priests and the Pharisees heard his illustrations, they realized he was speaking about them.
46 Og dei tenkte på å gripa honom, men torde ikkje for folket; for dei heldt honom for ein profet.
They wanted him arrested, but they were afraid of what the people would do because the people believed he was a prophet.
