Matteus 20
1 For himmelriket kann liknast med ein husbond som gjekk ut tidleg um morgonen og vilde leiga arbeidsfolk til vingarden sin.
FOR the kingdom of heaven is like a man, a house-lord, who went forth in the early morn to hire labourers for his vinery.
2 Han vart samd med arbeidsfolki um ei mark for dagen, og sende deim burt i vingarden.
And he bargained with the labourers for a denarius a day, and sent them into his vinery.
3 So gjekk han ut ikring den tridje timen, og fekk sjå nokre andre som stod gjerandslause på torget.
And he went forth in three hours, and saw others who were standing in the public place and unemployed.
4 Han sagde til deim: «Gakk de og burt i vingarden, og det som rett er, skal de få.» So gjekk dei.
And he said to them, Go also you in the vinery, and what is suitable I will give you. Then went they.
5 Sidan gjekk han ut ikring den sette og niande timen og gjorde like eins.
And he went forth again in six and nine hours, and did the same.
6 Då det leid til den ellevte timen, gjekk han ut att, og fann endå nokre som stod der. Han segjer til dei: «Kvi stend de her arbeidslause heile dagen?»
And about eleven hours he went out, and found others who were standing and unemployed; and he said to them, Why are you standing all the day unemployed?
7 «Av di ingen hev leigt oss, » svara dei. «Gakk de og burt i vingarden!» sagde han då.
They say to him, Because no man hath hired us. He saith to them, Go also you into the vinery, and whatever is suitable you shall receive.
8 Um kvelden sagde vingardseigaren til hushaldaren sin: «Ropa inn arbeidsfolket, og lat deim få løni si! Tak til med dei siste, og haldt fram til dei fyrste!»
But when it was evening, the lord of the vinery said to the chief of his household, Call the workmen and give to them their wages; and begin from the last unto the first.
9 So kom dei som var leigde kring den ellevte timen, og fekk ei mark kvar.
And they came who (had wrought) from eleven hours; and they received each a denarius.
10 Då dei fyrste kom, tenkte dei at dei skulde få meir; men dei fekk og kvar si mark;
But when the first came, they expected to take more; but they also received each a denarius.
11 då dei fekk den, mukka dei mot husbonden og sagde:
And when they had received, they murmured against the house-lord,
12 «Desse siste hev’kje arbeidt meir enn ein time, og so gjev du deim likt med oss, som hev slite og sveitta heile dagen!»
and said, These last have wrought one hour, and thou hast made them equal with us, who have borne the burden of the day and its heat.
13 Då svara han ein av deim: «Eg gjer deg ikkje urett, venen min. Var me’kje samde um ei mark?
But he answered and said to one of them, My friend, I am not unjust towards thee: didst thou not bargain with me for a denarius?
14 Tak du ditt og gakk! Men eg hev hug til å gjeva denne siste likso mykje som deg.
Take what is thine and go: I will unto these last to give as unto thee.
15 Hev eg’kje lov til å gjera med mitt som eg vil? Eller ser du ilt til det at eg gjer vel?»
Is it not lawful for me that whatsoever l am willing, I may do with mine own? Is thine eye evil because I am good?
16 Soleis skal dei siste vera dei fyrste, og dei fyrste dei siste; for mange er kalla, men få utvalde.»
Thus the last shall be first, and the first last; for many are the called, but few the chosen.
17 Med Jesus var på vegen til Jerusalem, tok han dei tolv læresveinarne til sides og sagde til deim:
NOW Jeshu was about to go up to Urishlem, and he took his twelve disciples by themselves in the way, and said to them,
18 «No fer me upp til Jerusalem, og Menneskjesonen skal gjevast i henderne på dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og dei kjem til å døma honom frå livet
Behold, we go up to Urishlem, and the Son of man is betrayed to the chief priests and to the scribes, and they shall condemn him to the death;
19 og gjeva honom yver til heidningarne, so dei skal spotta og hudfletta og krossfesta honom; men tridje dagen skal han standa upp att.»
and they shall consign him to the Gentiles, and they shall mock him, and scourge him, and shall crucify him, and on the third day he shall arise.
20 Då kom mor åt Sebedæus-sønerne til honom med sønerne sine, og fall på kne og bad honom um noko.
Then came to him the mother of the sons of Zabdai, she and her sons, and worshipped him, and supplicated a certain thing of him.
21 «Kva er det du vil?» spurde han. Ho svara: «Seg at desse tvo sønerne mine skal få sitja innmed deg i riket ditt, den eine på di høgre og den andre på di vinstre sida!»
But he said to her, What wilt thou? She said to him, Declare that these my two sons shall sit, one at thy right hand, and one at thy left, in thy kingdom.
22 «De veit ikkje kva de bed um, » sagde Jesus. «Kann de drikka den skåli som eg lyt drikka?» «Ja, det kann me, » svara dei.
Jeshu answered and said, You know not what you ask: are you able to drink the cup of which I am about to drink, or with the baptism with which I am baptized will you be baptized? They say unto him, We are able!
23 Då sagde han: «Mi skål skal de nok drikka, men sæte ved mi høgre og vinstre sida kann ikkje eg gjeva nokon; det lyt dei få som far min hev etla det åt.»
He saith to them, My cup you shall drink, and with the baptism with which I am baptized you shall be baptized: but that you may sit at my right hand, and at my left, is not mine to give, unless to them for whom it is prepared by my Father.
24 Då dei ti høyrde det, vart dei harme på dei tvo brørne.
And when the ten heard it, they were indignant against those two brothers.
25 Då kalla Jesus deim kring seg og sagde: «De veit at fyrstarne råder yver folki sine, og dei store hev velde yver deim.
And Jeshu called them, and said to them, You know that the princes of the Gentiles are their lords, and their great ones exercise power over them;
26 Men so skal det ikkje vera hjå dykk; den som vil verta stor millom dykk, lyt tena dei andre,
but it shall not be so among you; but whoever among you willeth to be great, let him be minister to you.
27 og den som vil vera den fyrste av dykk, lyt vera træl for dei andre.
And whoever among you willeth to be first, let him be to you the servant.
28 Menneskjesonen er’kje heller komen for å tenast, men for å tena og gjeva livet sitt til løysepening for mange.»
So, the Son of man came not to be served, but to serve, and to give his life the redemption for many.
29 Då dei tok ut frå Jeriko, fylgde det mykje folk med honom.
AND when Jeshu went forth from Jirichu, a great multitude cometh after him.
30 Attmed vegen sat det tvo blinde, og då dei høyrde at Jesus for framum, ropa dei: «Gjer sælebot på oss, Herre, du Davids son!»
And, behold, two blind men were sitting by the side of the way; and when they heard that Jeshu was passing, they gave voice, saying, Be merciful upon us, my Lord, Son of David!
31 Folket truga deim, og sagde dei skulde tegja; men dei ropa endå meir: «Herre, gjer sælebot på oss, du som er Davids son!»
But the crowds rebuked them that they should be silent; but they lifted up their voice the more, saying, Our Lord, be merciful upon us, O Son of David!
32 Då stana Jesus og ropa på deim og sagde: «Kva vil de eg skal gjera for dykk?»
And Jeshu stood and called them, and said, What will you that I should do for you?
33 «Herre, lat oss få att syni!» svara dei.
They say to him, Our Lord, that our eyes may be opened.
34 Jesus tykte synd i deim og tok burtpå augo deira; og med ein gong kunde dei sjå, og dei fylgde honom.
And he had compassion on them, and touched their eyes, and immediately their eyes were opened, and they went after him.
