Matteus 20
1 For himmelriket kann liknast med ein husbond som gjekk ut tidleg um morgonen og vilde leiga arbeidsfolk til vingarden sin.
"For the kingdom of heaven is like a landowner who went out early in the morning to hire laborers for his vineyard.
2 Han vart samd med arbeidsfolki um ei mark for dagen, og sende deim burt i vingarden.
When he had agreed with the laborers for a denura a day, he sent them into his vineyard.
3 So gjekk han ut ikring den tridje timen, og fekk sjå nokre andre som stod gjerandslause på torget.
He went out about nine in the morning, and saw others standing idle in the marketplace.
4 Han sagde til deim: «Gakk de og burt i vingarden, og det som rett er, skal de få.» So gjekk dei.
To them he said, 'You also go into the vineyard, and whatever is right I will give you.' So they went their way.
5 Sidan gjekk han ut ikring den sette og niande timen og gjorde like eins.
Again he went out about noon and at three in the afternoon, and did likewise.
6 Då det leid til den ellevte timen, gjekk han ut att, og fann endå nokre som stod der. Han segjer til dei: «Kvi stend de her arbeidslause heile dagen?»
About five that afternoon he went out, and found others standing. He said to them, 'Why do you stand here all day idle?'
7 «Av di ingen hev leigt oss, » svara dei. «Gakk de og burt i vingarden!» sagde han då.
"They said to him, 'Because no one has hired us.' "He said to them, 'You also go into the vineyard.'
8 Um kvelden sagde vingardseigaren til hushaldaren sin: «Ropa inn arbeidsfolket, og lat deim få løni si! Tak til med dei siste, og haldt fram til dei fyrste!»
When evening had come, the lord of the vineyard said to his manager, 'Call the laborers and pay them their wages, beginning from the last to the first.'
9 So kom dei som var leigde kring den ellevte timen, og fekk ei mark kvar.
"When those who were hired at about five in the afternoon came, they each received a denura.
10 Då dei fyrste kom, tenkte dei at dei skulde få meir; men dei fekk og kvar si mark;
When the first came, they supposed that they would receive more; and they likewise each received a denura.
11 då dei fekk den, mukka dei mot husbonden og sagde:
When they received it, they murmured against the master of the household,
12 «Desse siste hev’kje arbeidt meir enn ein time, og so gjev du deim likt med oss, som hev slite og sveitta heile dagen!»
saying, 'These last have spent one hour, and you have made them equal to us, who have borne the burden of the day and the scorching heat.'
13 Då svara han ein av deim: «Eg gjer deg ikkje urett, venen min. Var me’kje samde um ei mark?
"But he answered one of them, 'Friend, I am doing you no wrong. Did you not agree with me for a denura?
14 Tak du ditt og gakk! Men eg hev hug til å gjeva denne siste likso mykje som deg.
Take that which is yours, and go your way. It is my desire to give to this last just as much as to you.
15 Hev eg’kje lov til å gjera med mitt som eg vil? Eller ser du ilt til det at eg gjer vel?»
Is it not lawful for me to do what I want to with what I own? Or is your eye evil, because I am good?'
16 Soleis skal dei siste vera dei fyrste, og dei fyrste dei siste; for mange er kalla, men få utvalde.»
So the last will be first, and the first last; for many are called, but few are chosen."
17 Med Jesus var på vegen til Jerusalem, tok han dei tolv læresveinarne til sides og sagde til deim:
As Yeshua was going up to Urishlim, he took the Twelve aside, and on the way he said to them,
18 «No fer me upp til Jerusalem, og Menneskjesonen skal gjevast i henderne på dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og dei kjem til å døma honom frå livet
"Look, we are going up to Urishlim, and the Son of Man will be delivered to the chief priests and scribes, and they will condemn him to death,
19 og gjeva honom yver til heidningarne, so dei skal spotta og hudfletta og krossfesta honom; men tridje dagen skal han standa upp att.»
and will hand him over to the non-Jews to mock, to scourge, and to crucify; and the third day he will be raised up."
20 Då kom mor åt Sebedæus-sønerne til honom med sønerne sine, og fall på kne og bad honom um noko.
Then the mother of the sons of Zabedai came to him with her sons, kneeling and asking a certain thing of him.
21 «Kva er det du vil?» spurde han. Ho svara: «Seg at desse tvo sønerne mine skal få sitja innmed deg i riket ditt, den eine på di høgre og den andre på di vinstre sida!»
He said to her, "What do you want?" She said to him, "Command that these, my two sons, may sit, one on your right hand, and one on your left hand, in your Kingdom."
22 «De veit ikkje kva de bed um, » sagde Jesus. «Kann de drikka den skåli som eg lyt drikka?» «Ja, det kann me, » svara dei.
But Yeshua answered and said, "You do not know what you are asking. Are you able to drink the cup that I am about to drink?" They said to him, "We are able."
23 Då sagde han: «Mi skål skal de nok drikka, men sæte ved mi høgre og vinstre sida kann ikkje eg gjeva nokon; det lyt dei få som far min hev etla det åt.»
He said to them, "You will indeed drink my cup, but to sit on my right hand and on my left hand is not mine to give; but it is for whom it has been prepared by my Father."
24 Då dei ti høyrde det, vart dei harme på dei tvo brørne.
When the ten heard it, they were indignant with the two brothers.
25 Då kalla Jesus deim kring seg og sagde: «De veit at fyrstarne råder yver folki sine, og dei store hev velde yver deim.
But Yeshua summoned them, and said, "You know that the rulers of the nations lord it over them, and their great ones exercise authority over them.
26 Men so skal det ikkje vera hjå dykk; den som vil verta stor millom dykk, lyt tena dei andre,
It will not be so among you, but whoever desires to become great among you must be your servant.
27 og den som vil vera den fyrste av dykk, lyt vera træl for dei andre.
And whoever desires to be first among you must be your slave,
28 Menneskjesonen er’kje heller komen for å tenast, men for å tena og gjeva livet sitt til løysepening for mange.»
even as the Son of Man did not come to be served, but to serve, and to give his life as a ransom for many."
29 Då dei tok ut frå Jeriko, fylgde det mykje folk med honom.
As they went out from Irikhu, a large crowd followed him.
30 Attmed vegen sat det tvo blinde, og då dei høyrde at Jesus for framum, ropa dei: «Gjer sælebot på oss, Herre, du Davids son!»
And look, two blind men sitting by the road, when they heard that Yeshua was passing by, shouted, "Have mercy on us, Lord, son of Dawid."
31 Folket truga deim, og sagde dei skulde tegja; men dei ropa endå meir: «Herre, gjer sælebot på oss, du som er Davids son!»
The crowd rebuked them, telling them that they should be quiet, but they shouted even more, "Have mercy on us, Lord, son of Dawid."
32 Då stana Jesus og ropa på deim og sagde: «Kva vil de eg skal gjera for dykk?»
Yeshua stood still, and called them, and asked, "What do you want me to do for you?"
33 «Herre, lat oss få att syni!» svara dei.
They told him, "Lord, that our eyes may be opened."
34 Jesus tykte synd i deim og tok burtpå augo deira; og med ein gong kunde dei sjå, og dei fylgde honom.
Yeshua, being moved with compassion, touched their eyes; and immediately their eyes received their sight, and they followed him.
