Matteus 20
1 For himmelriket kann liknast med ein husbond som gjekk ut tidleg um morgonen og vilde leiga arbeidsfolk til vingarden sin.
For the Administration of Heaven will resemble the conduct of a householder, who went out early in the morning to hire laborers for his vineyard.
2 Han vart samd med arbeidsfolki um ei mark for dagen, og sende deim burt i vingarden.
Having agreed with some for a denarius a-day, he sent them into his vineyard.
3 So gjekk han ut ikring den tridje timen, og fekk sjå nokre andre som stod gjerandslause på torget.
About the third hour he went out, and seeing others unemployed in the market place,
4 Han sagde til deim: «Gakk de og burt i vingarden, og det som rett er, skal de få.» So gjekk dei.
said to them, Go you likewise into my vineyard, and I will give you what is reasonable. Accordingly they went.
5 Sidan gjekk han ut ikring den sette og niande timen og gjorde like eins.
Again, about the sixth hour, and about the ninth, he went out and did the same.
6 Då det leid til den ellevte timen, gjekk han ut att, og fann endå nokre som stod der. Han segjer til dei: «Kvi stend de her arbeidslause heile dagen?»
Lastly, about the eleventh hour, he went out, and finding others standing, said to them, Why do you stand here all the day doing nothing?
7 «Av di ingen hev leigt oss, » svara dei. «Gakk de og burt i vingarden!» sagde han då.
They answered, Because no person has hired us. He said to them, Go you also into my vineyard, and you shall receive what is reasonable.
8 Um kvelden sagde vingardseigaren til hushaldaren sin: «Ropa inn arbeidsfolket, og lat deim få løni si! Tak til med dei siste, og haldt fram til dei fyrste!»
When it was night, the proprietor of the vineyard said to his steward, Call the laborers, and pay them their wages, beginning with the last, and ending with the first.
9 So kom dei som var leigde kring den ellevte timen, og fekk ei mark kvar.
Then they who had been hired at the eleventh hour came, and received each a denarius.
10 Då dei fyrste kom, tenkte dei at dei skulde få meir; men dei fekk og kvar si mark;
When the first came, they imagined they should receive more; but they got only a denarius a-piece.
11 då dei fekk den, mukka dei mot husbonden og sagde:
Upon receiving it, they murmured against the householder,
12 «Desse siste hev’kje arbeidt meir enn ein time, og so gjev du deim likt med oss, som hev slite og sveitta heile dagen!»
saying, These last have worked but one hour; yet you have made them equal to us, who have borne the burden and heat of the day.
13 Då svara han ein av deim: «Eg gjer deg ikkje urett, venen min. Var me’kje samde um ei mark?
He answering, said to one of them, Friend, I do you no injury. Did you not agree with me for a denarius?
14 Tak du ditt og gakk! Men eg hev hug til å gjeva denne siste likso mykje som deg.
Take what is yours, and depart. It is my will to give to this last as much as to you.
15 Hev eg’kje lov til å gjera med mitt som eg vil? Eller ser du ilt til det at eg gjer vel?»
And may not I do what I will with my own? Is your eye evil, because I am good?
16 Soleis skal dei siste vera dei fyrste, og dei fyrste dei siste; for mange er kalla, men få utvalde.»
Thus the last shall be first, and first last; for there are many called, but few chosen.
17 Med Jesus var på vegen til Jerusalem, tok han dei tolv læresveinarne til sides og sagde til deim:
When Jesus was on the road to Jerusalem, he took the twelve aside, and said to them,
18 «No fer me upp til Jerusalem, og Menneskjesonen skal gjevast i henderne på dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og dei kjem til å døma honom frå livet
We are now going to Jerusalem, where the Son of Man shall be delivered to the chief priests and the scribes, who will condemn him to die,
19 og gjeva honom yver til heidningarne, so dei skal spotta og hudfletta og krossfesta honom; men tridje dagen skal han standa upp att.»
and deliver him to the Gentiles to be mocked, and scourged, and crucified; but the third day he will rise again.
20 Då kom mor åt Sebedæus-sønerne til honom med sønerne sine, og fall på kne og bad honom um noko.
Then the mother of Zebedee's sons came to him with her sons, and, prostrating herself, entreated he would grant the request she had to make.
21 «Kva er det du vil?» spurde han. Ho svara: «Seg at desse tvo sønerne mine skal få sitja innmed deg i riket ditt, den eine på di høgre og den andre på di vinstre sida!»
He said to her, What do you wish? She answered, That, in your Reign, one of these my two sons may sit at your right hand, the other at your left.
22 «De veit ikkje kva de bed um, » sagde Jesus. «Kann de drikka den skåli som eg lyt drikka?» «Ja, det kann me, » svara dei.
Jesus replying, said, You know not what you ask. Can you drink such a cup as I must drink? They said to him, We can.
23 Då sagde han: «Mi skål skal de nok drikka, men sæte ved mi høgre og vinstre sida kann ikkje eg gjeva nokon; det lyt dei få som far min hev etla det åt.»
He answered, You shall indeed drink such a cup. But to sit on my right hand, and at my left, I can not give, unless to those for whom it is prepared by my Father.
24 Då dei ti høyrde det, vart dei harme på dei tvo brørne.
The then, hearing this, were full of indignation against the two brothers;
25 Då kalla Jesus deim kring seg og sagde: «De veit at fyrstarne råder yver folki sine, og dei store hev velde yver deim.
but Jesus, calling them to him, said, You know that the Princes of the nations domineer over them, and the great exercise their authority upon them.
26 Men so skal det ikkje vera hjå dykk; den som vil verta stor millom dykk, lyt tena dei andre,
It must not be so amongst you: on the contrary, whosoever would become great amongst you, let him be your servant;
27 og den som vil vera den fyrste av dykk, lyt vera træl for dei andre.
and whosoever would be chief amongst you, let him be your slave:
28 Menneskjesonen er’kje heller komen for å tenast, men for å tena og gjeva livet sitt til løysepening for mange.»
even as the Son of Man came not to be served, but to serve, and to give his life a ransom for many.
29 Då dei tok ut frå Jeriko, fylgde det mykje folk med honom.
As they left Jericho, followed by a great multitude,
30 Attmed vegen sat det tvo blinde, og då dei høyrde at Jesus for framum, ropa dei: «Gjer sælebot på oss, Herre, du Davids son!»
two blind men, who sat by the way-side, hearing that Jesus passed by cried, saying, Master, Son of David, have pity on us.
31 Folket truga deim, og sagde dei skulde tegja; men dei ropa endå meir: «Herre, gjer sælebot på oss, du som er Davids son!»
The multitude charged them to be silent: but they cried the louder, saying, Master, Son of David, have pity on us.
32 Då stana Jesus og ropa på deim og sagde: «Kva vil de eg skal gjera for dykk?»
Then Jesus stopping, called them, and said, What do you want me to do for you?
33 «Herre, lat oss få att syni!» svara dei.
They answered, Sir, to make us see.
34 Jesus tykte synd i deim og tok burtpå augo deira; og med ein gong kunde dei sjå, og dei fylgde honom.
Jesus had compassion and touched their eyes. Immediately they received sight, and followed him.
