Matteus 18
1 I same bilet kom læresveinarne til Jesus og spurde: «Kven er no den største i himmelriket?»
Mane gahıl telebabı I'saysqa qeepxha qiyghanan: – Xəybışeene Paççahiyvalee nekke xərna vuşune vor?
2 Då kalla han til seg eit lite barn, og sette det midt imillom deim
I'see Cusqa sa k'ınin uşax qott'ul, telebabışde yı'q'nee ulyozar ha'a.
3 og sagde: «Det segjer eg dykk for sant: Vender de’kje um, og vert som borni, so kjem de aldri inn i himmelriket.
I'see manbışik'le eyhen: – Zı şok'le hək'edacad eyhe, şu badaleepxha in k'ınin uşaxar xhinne qideepxheene, şosse Xəybışeene Paççahiyvaleeqa mısacab ikkepç'es vəəxəs deş.
4 Den som gjer seg sjølv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket;
Şavaayiy vuc ine uşaxın xhinne xərra ıkdekka, Xəybışeene Paççahiyvalee nekke xərna mana ixhes.
5 og den som tek imot eitt sovore barn i mitt namn, han tek imot meg.
Şavaayiy Yizdemee məxrıne uşaxıs akka aaqa, məxrıng'ee akka Zasıd aaqasın.
6 Men den som freistar nokon av desse små som trur på meg, han var betre faren dei hadde hengt ein kvernstein um halsen på honom og søkkt honom ned i djupaste havet.
Zalqa inyam ha'ane k'ıninbışda saxheeyir şavaamecar yəqqı'le qığavhee, məxrıng'une gardanaqa xəbna yöxxəyna g'aye qav'u, deryaheeqa dağerçve yugda eyxhe.
7 Ve yver verdi for freistingarne hennar! Freistingar lyt det koma, men ve yver den som freistingi kjem frå!
İne dyunyel pisde yəqqı'lqa hoot'alne karbışil-alla, insanaaşilqa ver ooxas! Məxdıne karbışin ögü ı'xəs eyxhen deş, man karbı ha'as kumag hı'iyng'ulqame ver ooxas.
8 Um handi di eller foten din freistar deg, so hogg deim av og kasta deim frå deg! Det er betre for deg å ganga einhendt eller halt inn til livet enn å hava tvo hender og tvo føter og kastast i den ævelege elden. (aiōnios g166)
Yiğne xılen, g'elin ğu pisde yəqqı'lqa hoyt'alxhee, man gyatxı dağetçe. Qik'uyle qiyğa, Allahne k'ane, xıl, g'el dena ıxhay, q'öne xılekayiy q'öne g'elika gırgıne gahbışis ts'ayeeqa huvorxhuliyle nimeexheeyid yugda eyxhe. (aiōnios g166)
9 Og um auga ditt freistar deg, so riv det ut og kasta det frå deg! Det er betre for deg å ganga einøygd inn til livet enn å hava tvo augo og kastast i helveteselden. (Geenna g1067)
Ğu, yiğne ulen pisde yəqqı'lqa hoyt'alxhee, mana alqavhu dağepçe. Qik'uyle qiyğa, Allahne k'ane, sa uleka ıxhay, q'öne uleka cehinyamne ts'ayeeqa gırgıne gahbışis huvorxhuliyle nimeexheeyid yugda eyxhe. (Geenna g1067)
10 Agta dykk at de ikkje vanvyrder nokon av desse små! for eg segjer dykk at englarne deira i himmelen allstødt fær sjå åsyni åt far min i himmelen.
İne k'ıninbışiqa nenacar ooğançe avqa ılymakka. Zı şok'le eyhen, manbışde malaaikaaşik'le xəybışee Yizde Dekkın aq'va gırgıne gahbışil g'ecen.
11 For Menneskjesonen er komen for å frelsa det som var fortapt.
12 Kva trur de? - Um ein mann hev hundrad sauer, og ein av deim villar seg burt, let han’kje då dei ni og nitti ganga lause i fjellet og tek ut og leitar etter den som fer vilt?
Şosqa nəxüdiy qöö? Şavuqame vəş vəq'ə vobxhee, mançina sa nyaqamecab apk'ınee, nya'a mang'vee mana yüç'əle yüç'üb suval g'alepçi mana apk'ınna t'abal haa'as ı'qqəs dişde?
13 og hender det at han finn honom, då segjer eg dykk for visst: Han gleder seg meir yver honom enn yver dei ni og nitti som ikkje hev villa seg burt.
Zı şok'le hək'eda eyhe, mana mang'uk'le aveykeene, aveykınçil-alla, mana şene idyapk'ıniyne yüç'əle yüç'ünçile geer şadxhes.
14 Soleis vil ikkje heller far dykkar i himmelen at ein einaste av desse små skal fortapast.
Məxdıd vuşde Xəybışeene Dekkis, mane k'ıninbışda sacar agu ıkkan deş.
15 Hev bror din synda imot deg, so gakk til honom og tala honom til rettes på tvomannshand! Høyrer han på deg, so hev du vunne bror din;
Yiğne çocee vas qəlasın he'ee, hark'ın mang'uk'le, mang'vee hav'una bınah eyhe. Hasre man gırgın karıd, vuşde q'öng'ünecad əree axvecen. Mang'vee val k'ırı alixhxheene, ğu çoc agval ha'a deş.
16 men vil han ikkje høyra, so tak med deg endå ein eller tvo, so kvar ting kann provast med tvo eller tri manns vitnemål.
De'eş, mang'vee val k'ırı ilydiyxheene, vakasana sayee, q'öyreyee insan ıkkee. Qiyğa ğu uvhiyn gırgın kar, q'öng'vee, xhebıng'vee tastiq' he'ecen.
17 Høyrer han ikkje på deim, so seg det til kyrkjelyden! Og høyrer han ikkje på kyrkjelyden heller, då skal han vera som ein heidning og tollmann for deg.
Mang'vee mane insanaaşilid k'ırı ilydiyxheene, Yizde ummatık'le eyhe. De'eş, mang'vee ummatılid k'ırı ilydiyxheene, hasre mana yiğnemee nalok'bı sa'anayiy Allah qıvdyaats'anbışda sa xhinne ixhecen.
18 Det segjer eg dykk for sant: Alt det de bind på jordi, skal vera bunde i himmelen, og alt det de løyser på jordi, skal vera løyst i himmelen.
Zı şok'le hək'eda eyhe, şu ç'iyel ha'as eyxheva uvhuyn kar, Xəybışeene Dekkeeyid ha'as hassarasın. De'eş, şu ç'iyel ha'as dexheva eyhen karıd Xəybışeene Dekkee ha'as hassaras deş.
19 Sameleis segjer eg dykk: Alt det som tvo av dykk her på jordi er samde um å beda um, det skal dei få av far min i himmelen.
Meed Zı şok'le eyhen, ine dyunyel hucoomeecad sa kar heqqasva, vuşda q'öyre sa fıkrelqa qabee, Yizde Xəybışeene Dekkee manbışis ıkkanan kar hidevu g'alepçes deş.
20 For der som tvo eller tri er samla i mitt namn, der er eg midt imillom deim.»
Q'öyre xhebiyre insan Yizde doyule nyaabiy sabı, Zınar maa manbışde yı'q'nee ixhesda.
21 Då gjekk Peter fram og sagde: «Herre, kor mange gonger skal eg tilgjeva bror min når han hev synda imot meg - so mykje som sju gonger?»
Mane gahıl Pyotur I'saysqa qıxha eyhen: – Yizda Xərna, çocee zas qəlasın hı'ıxhee, zı xhulene nəqqeesne mang'une bınahıle ılğeç'es ıkkan? Yighne nəqqeesmeene?
22 Jesus svara: «Ikkje sju gonger, segjer eg deg, men sytti gonger sju gonger.»
I'see mang'uk'le eyhen: – Zı vak'le eyhen, yighne yəqee deş, yighne nəqees yights'alyna (7x70).
23 For himmelriket kann liknast med ein konge som vilde gjera upp rekneskapen med tenarane sine.
Mançil-allab, Xəybışda Paççahiyvalla nişikiy akar? Haane, paççahee cune nukaraaşike hı'sab qeqqa.
24 Då han no tok til med uppgjerdi, førde dei fram for honom ein som var skuldig ti millionar dalar.
Paççahee hı'sab qeqqa girğılymee, mang'usqa ts'erra, cus yits'ıd aazır talant borcnana arayle.
25 Men han hadde’kje noko å greida det med. So sagde herren hans at han skulde seljast, både han og kona hans og borni og alt det han åtte, so gjelda kunde greidast.
Mang'uqa qelesın kar dexhal-alla, paççahee əmr haa'a vucur, xhunaşşer, uşaxarıb, cuqa vodun gırgın karıd massa huvu borc qelecen.
26 Då fall tenaren på kne for honom og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det alt saman!»
Man g'ayxhı nukar ç'iyelqa gizerçu eyhen: «Zas sık'ınna gah hevle, zı gırgın sak'al ha'asın».
27 Og herren tykte synd i tenaren sin og gav honom fri, og ettergav honom skuldi.
Paççahna nukarılqa rəhı'm qabı, vucur g'ekkana, borcud qımeleva eyhe.
28 Då den same tenaren kom ut att, møtte han ein av dei andre tenarane, som var skuldig honom tjuge dalar, og han greip honom og vilde strøypa honom, og sagde: «Kom med det du er skuldig!»
Mana nukar g'aqa qığeç'umee, mang'usqa cus nuk'rayn vəş pıl borcnana sa merna nukar qızaxxa. Mang'vee mana gardanıke aqqı «Zaara ixhe, həşde xhinne borc qeleva» eyhe.
29 Då fall den andre på kne og bad for seg og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det!»
Borcnana mang'une g'elybışeeqa qukkyork'ul miz k'ya'a: «Zas sık'ınna gah hevle, gırgın zı sak'al ha'asın».
30 Men han vilde ikkje; han tok og sette medtenaren sin i fengsel; der skulde han sitja til skuldi var greidd.
Mang'us məxüd ha'as ıkkiykan deş. Mançil-allar mang'vee «Borc qelesmee, mana insan zindaneeqa arçeva» eyhe.
31 Då dei andre tenarane såg kva som gjekk fyre seg, vart dei ille ved; og dei gjekk til herren sin, og fortalde honom alt det som var hendt.
Menne nukaraaşik'le mang'vee ha'anbı g'acu aq'vabı qa'a. Qiyğab apk'ın cok'le g'acuynbı paççahıs yuşan ha'a.
32 Då kalla herren honom fyre seg og sagde til honom: «Du vonde tenar! Heile den store skuldi di gav eg deg etter då du bad meg!
Paççahee mana nukar cusqa qort'ul eyhen: «Karaı'dəəna nukar, nya'a ğu zas miz k'yav'u, zı yiğın borc hakkal hı'ı dişde?
33 Skulde so’kje du og ha vore mild imot medtenaren din, som eg var imot deg!»
Nya'a vasse, zı vas rəhı'm hav'una xhinne, ğunab yiğne hambazıs rəhı'm haa'as vəəxəs dişdiy?»
34 Og herren hans vart harm og gav honom yver til fangevaktarane, so dei skulde pina honom til han hadde greidt all skuldi.
Mançike paççahıs qəl vuxha, gırgın borc quvu ç'əvxhesmee, mana nukar əq'üba hoolenbışde xılyaqa qele.
35 So skal og far min i himmelen gjera med dykk, når de ikkje av hjarta tilgjev kvarandre.
Vuşde girging've vuşde çocaaşe hı'iynbı yik'eençe yik'el hixan hide'eene, Yizde Xəybışeene Dekkeyid şok man ha'as.
