Matteus 18

1 I same bilet kom læresveinarne til Jesus og spurde: «Kven er no den største i himmelriket?»

IN that hour the disciples came near to Jeshu, saying, Who is greatest in the kingdom of heaven?

2 Då kalla han til seg eit lite barn, og sette det midt imillom deim

And Jeshu called a child, and made him stand in the midst of them,

3 og sagde: «Det segjer eg dykk for sant: Vender de’kje um, og vert som borni, so kjem de aldri inn i himmelriket.

and said, Amen I say to you, unless you be converted and become as children, you shall not enter the kingdom of heaven.

4 Den som gjer seg sjølv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket;

Whosoever therefore humbleth himself as this child, he shall be greatest in the kingdom of heaven.

5 og den som tek imot eitt sovore barn i mitt namn, han tek imot meg.

And whosoever shall receive as like this child in my name, he receiveth me.

6 Men den som freistar nokon av desse små som trur på meg, han var betre faren dei hadde hengt ein kvernstein um halsen på honom og søkkt honom ned i djupaste havet.

And every one that shall offend one of these little ones who believe in me, to him it had been better that the mill-stone of an ass were hung to his neck, and himself plunged into the depths of the sea.

7 Ve yver verdi for freistingarne hennar! Freistingar lyt det koma, men ve yver den som freistingi kjem frå!

Woe to the world from causes of offence! for it is unavoidable that causes of offence will come;

8 Um handi di eller foten din freistar deg, so hogg deim av og kasta deim frå deg! Det er betre for deg å ganga einhendt eller halt inn til livet enn å hava tvo hender og tvo føter og kastast i den ævelege elden. (aiōnios g166)

but woe to the man by whom the causes of offence shall come! If, then, thine hand or thy foot shall be a cause of offence to thee, cut it off, and cast it from thee; for it is good for thee that thou enter into life lame or mutilated; and not that, having two hands or two feet, thou fall into the fire of eternity. (aiōnios g166)

9 Og um auga ditt freistar deg, so riv det ut og kasta det frå deg! Det er betre for deg å ganga einøygd inn til livet enn å hava tvo augo og kastast i helveteselden. (Geenna g1067)

And if thine eye be a cause of offence to thee, dig it out, and cast it from thee; good (it is) for thee that with one eye thou enter into life; and not that, having two eyes, thou fall into the gihâna of fire. (Geenna g1067)

10 Agta dykk at de ikkje vanvyrder nokon av desse små! for eg segjer dykk at englarne deira i himmelen allstødt fær sjå åsyni åt far min i himmelen.

See that you contemn not one of these little ones: for I say unto you that their angels in all time are beholding the face of my Father who is in heaven.

11 For Menneskjesonen er komen for å frelsa det som var fortapt.

For the Son of man is come to save that which had perished.

12 Kva trur de? - Um ein mann hev hundrad sauer, og ein av deim villar seg burt, let han’kje då dei ni og nitti ganga lause i fjellet og tek ut og leitar etter den som fer vilt?

How doth it appear to you? if a man have an hundred sheep, and one of them shall wander from them, doth he not leave the ninety and nine on the mountain, and, going, seek that which had wandered?

13 og hender det at han finn honom, då segjer eg dykk for visst: Han gleder seg meir yver honom enn yver dei ni og nitti som ikkje hev villa seg burt.

And if he shall find it, assuredly I tell you that he rejoiceth in it more than (in) the ninety and nine which wandered not.

14 Soleis vil ikkje heller far dykkar i himmelen at ein einaste av desse små skal fortapast.

So it is not good before your Father who is in heaven, that one of these little ones should perish.

15 Hev bror din synda imot deg, so gakk til honom og tala honom til rettes på tvomannshand! Høyrer han på deg, so hev du vunne bror din;

NOW if thy brother offend against thee, go, and argue (the matter) between thyself and him alone; and if he hear thee, thou hast gained thy brother.

16 men vil han ikkje høyra, so tak med deg endå ein eller tvo, so kvar ting kann provast med tvo eller tri manns vitnemål.

But if he hear thee not, take with thee one or two, that upon the mouth of two or three witnesses may be established every word.

17 Høyrer han ikkje på deim, so seg det til kyrkjelyden! Og høyrer han ikkje på kyrkjelyden heller, då skal han vera som ein heidning og tollmann for deg.

And if, also, he will not hear them, tell the church; but if he will neither hear the church, let him be to thee as a publican and as a heathen.

18 Det segjer eg dykk for sant: Alt det de bind på jordi, skal vera bunde i himmelen, og alt det de løyser på jordi, skal vera løyst i himmelen.

And, Amen I say unto you, that whatsoever you shall bind on earth shall be bound in heaven; and whatsoever you shall loose on earth shall be loosed in heaven.

19 Sameleis segjer eg dykk: Alt det som tvo av dykk her på jordi er samde um å beda um, det skal dei få av far min i himmelen.

Again I say to you, that if two of you shall consent on earth concerning every thing that they shall ask, it shall be done for them by my Father who is in heaven.

20 For der som tvo eller tri er samla i mitt namn, der er eg midt imillom deim.»

For where two or three are assembled in my name, there am I in the midst of them.

21 Då gjekk Peter fram og sagde: «Herre, kor mange gonger skal eg tilgjeva bror min når han hev synda imot meg - so mykje som sju gonger?»

Then Kipha came near to him, and said to him, My Lord, how many times, if my brother offend me, shall I forgive him; until seven times?

22 Jesus svara: «Ikkje sju gonger, segjer eg deg, men sytti gonger sju gonger.»

Jeshu said to him, I say not to thee, Until seven, but, Until seventy times seven and seven.

23 For himmelriket kann liknast med ein konge som vilde gjera upp rekneskapen med tenarane sine.

THEREFORE is the kingdom of the heavens likened to a royal person who would take the account from his servants.

24 Då han no tok til med uppgjerdi, førde dei fram for honom ein som var skuldig ti millionar dalar.

And when he began to receive, they brought to him one who owed a myriad talents.

25 Men han hadde’kje noko å greida det med. So sagde herren hans at han skulde seljast, både han og kona hans og borni og alt det han åtte, so gjelda kunde greidast.

And when he had nothing to pay, his lord commanded that they should sell (both) himself, his wife, and his children, and all that he had, and to pay.

26 Då fall tenaren på kne for honom og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det alt saman!»

And that servant fell and worshipped him, saying, My lord, be patient of spirit toward me, and all things I (will) pay thee.

27 Og herren tykte synd i tenaren sin og gav honom fri, og ettergav honom skuldi.

And the lord of that servant had mercy, and absolved him, and forgave him his debt.

28 Då den same tenaren kom ut att, møtte han ein av dei andre tenarane, som var skuldig honom tjuge dalar, og han greip honom og vilde strøypa honom, og sagde: «Kom med det du er skuldig!»

Then went forth that servant, and found one of his fellows who owed him a hundred pence; and he seized him, strangling, and saying to him, Give me what thou owest to me.

29 Då fall den andre på kne og bad for seg og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det!»

His fellow-servant fell at his feet, beseeching him, and saying, Be patient of spirit towards me, and I (will) pay thee.

30 Men han vilde ikkje; han tok og sette medtenaren sin i fengsel; der skulde han sitja til skuldi var greidd.

But he would not, but went and threw him into the house of the chained until he should have rendered him what he owed him.

31 Då dei andre tenarane såg kva som gjekk fyre seg, vart dei ille ved; og dei gjekk til herren sin, og fortalde honom alt det som var hendt.

When their fellow-servants saw what was done, they were greatly grieved, and went and declared to their lord all that was done.

32 Då kalla herren honom fyre seg og sagde til honom: «Du vonde tenar! Heile den store skuldi di gav eg deg etter då du bad meg!

Then his lord summoned him and said to him, Evil servant! all that debt did I forgive thee, because thou didst entreat me.

33 Skulde so’kje du og ha vore mild imot medtenaren din, som eg var imot deg!»

Oughtest thou not to have been as gracious to thy fellow-servant as I was gracious unto thee?

34 Og herren hans vart harm og gav honom yver til fangevaktarane, so dei skulde pina honom til han hadde greidt all skuldi.

And his lord was indignant, and delivered him to the tormentors, until he should have paid all whatsoever he owed to him.

35 So skal og far min i himmelen gjera med dykk, når de ikkje av hjarta tilgjev kvarandre.

Thus will your heavenly Father deal with you unless you forgive each his brother from your heart his trespasses.