Matteus 18
1 I same bilet kom læresveinarne til Jesus og spurde: «Kven er no den største i himmelriket?»
In that hour, the disciples drew near to Jesus, saying, “Whom do you consider to be greater in the kingdom of heaven?”
2 Då kalla han til seg eit lite barn, og sette det midt imillom deim
And Jesus, calling to himself a little child, placed him in their midst.
3 og sagde: «Det segjer eg dykk for sant: Vender de’kje um, og vert som borni, so kjem de aldri inn i himmelriket.
And he said: “Amen I say to you, unless you change and become like little children, you shall not enter into the kingdom of heaven.
4 Den som gjer seg sjølv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket;
Therefore, whoever will have humbled himself like this little child, such a one is greater in the kingdom of heaven.
5 og den som tek imot eitt sovore barn i mitt namn, han tek imot meg.
And whoever shall accept one such little child in my name, accepts me.
6 Men den som freistar nokon av desse små som trur på meg, han var betre faren dei hadde hengt ein kvernstein um halsen på honom og søkkt honom ned i djupaste havet.
But whoever will have led astray one of these little ones, who trust in me, it would be better for him to have a great millstone hung around his neck, and to be submerged in the depths of the sea.
7 Ve yver verdi for freistingarne hennar! Freistingar lyt det koma, men ve yver den som freistingi kjem frå!
Woe to a world that leads people astray! Although it is necessary for temptations to arise, nevertheless: Woe to that man through whom temptation arises!
8 Um handi di eller foten din freistar deg, so hogg deim av og kasta deim frå deg! Det er betre for deg å ganga einhendt eller halt inn til livet enn å hava tvo hender og tvo føter og kastast i den ævelege elden. (aiōnios g166)
So if your hand or your foot leads you to sin, cut it off and cast it away from you. It is better for you to enter into life disabled or lame, than to be sent into eternal fire having two hands or two feet. (aiōnios g166)
9 Og um auga ditt freistar deg, so riv det ut og kasta det frå deg! Det er betre for deg å ganga einøygd inn til livet enn å hava tvo augo og kastast i helveteselden. (Geenna g1067)
And if your eye leads you to sin, root it out and cast it away from you. It is better for you to enter into life with one eye, than to be sent into the fires of Hell having two eyes. (Geenna g1067)
10 Agta dykk at de ikkje vanvyrder nokon av desse små! for eg segjer dykk at englarne deira i himmelen allstødt fær sjå åsyni åt far min i himmelen.
See to it that you do not despise even one of these little ones. For I say to you, that their Angels in heaven continually look upon the face of my Father, who is in heaven.
11 For Menneskjesonen er komen for å frelsa det som var fortapt.
For the Son of man has come to save what had been lost.
12 Kva trur de? - Um ein mann hev hundrad sauer, og ein av deim villar seg burt, let han’kje då dei ni og nitti ganga lause i fjellet og tek ut og leitar etter den som fer vilt?
How does it seem to you? If someone has one hundred sheep, and if one of them has gone astray, should he not leave behind the ninety-nine in the mountains, and go out to seek what has gone astray?
13 og hender det at han finn honom, då segjer eg dykk for visst: Han gleder seg meir yver honom enn yver dei ni og nitti som ikkje hev villa seg burt.
And if he should happen to find it: Amen I say to you, that he has more joy over that one, than over the ninety-nine which did not go astray.
14 Soleis vil ikkje heller far dykkar i himmelen at ein einaste av desse små skal fortapast.
Even so, it is not the will before your Father, who is in heaven, that one of these little ones should be lost.
15 Hev bror din synda imot deg, so gakk til honom og tala honom til rettes på tvomannshand! Høyrer han på deg, so hev du vunne bror din;
But if your brother has sinned against you, go and correct him, between you and him alone. If he listens to you, you will have regained your brother.
16 men vil han ikkje høyra, so tak med deg endå ein eller tvo, so kvar ting kann provast med tvo eller tri manns vitnemål.
But if he will not listen you, invite with you one or two more, so that every word may stand by the mouth of two or three witnesses.
17 Høyrer han ikkje på deim, so seg det til kyrkjelyden! Og høyrer han ikkje på kyrkjelyden heller, då skal han vera som ein heidning og tollmann for deg.
And if he will not listen to them, tell the Church. But if he will not listen to the Church, let him be to you like the pagan and the tax collector.
18 Det segjer eg dykk for sant: Alt det de bind på jordi, skal vera bunde i himmelen, og alt det de løyser på jordi, skal vera løyst i himmelen.
Amen I say to you, whatever you will have bound on earth, shall be bound also in heaven, and whatever you will have released on earth, shall be released also in heaven.
19 Sameleis segjer eg dykk: Alt det som tvo av dykk her på jordi er samde um å beda um, det skal dei få av far min i himmelen.
Again I say to you, that if two of those among you have agreed on earth, about anything whatsoever that they have requested, it shall be done for them by my Father, who is in heaven.
20 For der som tvo eller tri er samla i mitt namn, der er eg midt imillom deim.»
For wherever two or three are gathered in my name, there am I, in their midst.”
21 Då gjekk Peter fram og sagde: «Herre, kor mange gonger skal eg tilgjeva bror min når han hev synda imot meg - so mykje som sju gonger?»
Then Peter, drawing near to him, said: “Lord, how many times shall my brother sin against me, and I forgive him? Even seven times?”
22 Jesus svara: «Ikkje sju gonger, segjer eg deg, men sytti gonger sju gonger.»
Jesus said to him: “I do not say to you, even seven times, but even seventy times seven times.
23 For himmelriket kann liknast med ein konge som vilde gjera upp rekneskapen med tenarane sine.
Therefore, the kingdom of heaven is compared to a man who was king, who wanted to take account of his servants.
24 Då han no tok til med uppgjerdi, førde dei fram for honom ein som var skuldig ti millionar dalar.
And when he had begun taking account, one was brought to him who owed him ten thousand talents.
25 Men han hadde’kje noko å greida det med. So sagde herren hans at han skulde seljast, både han og kona hans og borni og alt det han åtte, so gjelda kunde greidast.
But since he did not have any way to repay it, his lord ordered him to be sold, with his wife and children, and all that he had, in order to repay it.
26 Då fall tenaren på kne for honom og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det alt saman!»
But that servant, falling prostrate, begged him, saying, ‘Have patience with me, and I will repay it all to you.’
27 Og herren tykte synd i tenaren sin og gav honom fri, og ettergav honom skuldi.
Then the lord of that servant, being moved with pity, released him, and he forgave his debt.
28 Då den same tenaren kom ut att, møtte han ein av dei andre tenarane, som var skuldig honom tjuge dalar, og han greip honom og vilde strøypa honom, og sagde: «Kom med det du er skuldig!»
But when that servant departed, he found one of his fellow servants who owed him one hundred denarius. And taking hold of him, he choked him, saying: ‘Repay what you owe.’
29 Då fall den andre på kne og bad for seg og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det!»
And his fellow servant, falling prostrate, petitioned him, saying: ‘Have patience with me, and I will repay it all to you.’
30 Men han vilde ikkje; han tok og sette medtenaren sin i fengsel; der skulde han sitja til skuldi var greidd.
But he was not willing. Instead, he went out and had him sent to prison, until he would repay the debt.
31 Då dei andre tenarane såg kva som gjekk fyre seg, vart dei ille ved; og dei gjekk til herren sin, og fortalde honom alt det som var hendt.
Now his fellow servants, seeing what was done, were greatly saddened, and they went and reported to their lord all that was done.
32 Då kalla herren honom fyre seg og sagde til honom: «Du vonde tenar! Heile den store skuldi di gav eg deg etter då du bad meg!
Then his lord called him, and he said to him: ‘You wicked servant, I forgave you all your debt, because you pleaded with me.
33 Skulde so’kje du og ha vore mild imot medtenaren din, som eg var imot deg!»
Therefore, should you not also have had compassion on your fellow servant, just as I also had compassion on you?’
34 Og herren hans vart harm og gav honom yver til fangevaktarane, so dei skulde pina honom til han hadde greidt all skuldi.
And his lord, being angry, handed him over to the torturers, until he repaid the entire debt.
35 So skal og far min i himmelen gjera med dykk, når de ikkje av hjarta tilgjev kvarandre.
So, too, shall my heavenly Father do to you, if each one of you will not forgive his brother from your hearts.”
