< Matteus 18 >

1 I same bilet kom læresveinarne til Jesus og spurde: «Kven er no den største i himmelriket?»
At that time the disciples came to Jesus and asked, “Who then is the greatest in the kingdom of heaven?”
2 Då kalla han til seg eit lite barn, og sette det midt imillom deim
Jesus invited a little child to stand among them.
3 og sagde: «Det segjer eg dykk for sant: Vender de’kje um, og vert som borni, so kjem de aldri inn i himmelriket.
“Truly I tell you,” He said, “unless you change and become like little children, you will never enter the kingdom of heaven.
4 Den som gjer seg sjølv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket;
Therefore, whoever humbles himself like this little child is the greatest in the kingdom of heaven.
5 og den som tek imot eitt sovore barn i mitt namn, han tek imot meg.
And whoever welcomes a little child like this in My name welcomes Me.
6 Men den som freistar nokon av desse små som trur på meg, han var betre faren dei hadde hengt ein kvernstein um halsen på honom og søkkt honom ned i djupaste havet.
But if anyone causes one of these little ones who believe in Me to stumble, it would be better for him to have a large millstone hung around his neck and to be drowned in the depths of the sea.
7 Ve yver verdi for freistingarne hennar! Freistingar lyt det koma, men ve yver den som freistingi kjem frå!
Woe to the world for the causes of sin. These stumbling blocks must come, but woe to the man through whom they come!
8 Um handi di eller foten din freistar deg, so hogg deim av og kasta deim frå deg! Det er betre for deg å ganga einhendt eller halt inn til livet enn å hava tvo hender og tvo føter og kastast i den ævelege elden. (aiōnios g166)
If your hand or your foot causes you to sin, cut it off and throw it away. It is better for you to enter life crippled or lame than to have two hands and two feet and be thrown into the eternal fire. (aiōnios g166)
9 Og um auga ditt freistar deg, so riv det ut og kasta det frå deg! Det er betre for deg å ganga einøygd inn til livet enn å hava tvo augo og kastast i helveteselden. (Geenna g1067)
And if your eye causes you to sin, gouge it out and throw it away. It is better for you to enter life with one eye than to have two eyes and be thrown into the fire of hell. (Geenna g1067)
10 Agta dykk at de ikkje vanvyrder nokon av desse små! for eg segjer dykk at englarne deira i himmelen allstødt fær sjå åsyni åt far min i himmelen.
See that you do not look down on any of these little ones. For I tell you that their angels in heaven always see the face of My Father in heaven.
11 For Menneskjesonen er komen for å frelsa det som var fortapt.
12 Kva trur de? - Um ein mann hev hundrad sauer, og ein av deim villar seg burt, let han’kje då dei ni og nitti ganga lause i fjellet og tek ut og leitar etter den som fer vilt?
What do you think? If a man has a hundred sheep and one of them goes astray, will he not leave the ninety-nine on the hills and go out to search for the one that is lost?
13 og hender det at han finn honom, då segjer eg dykk for visst: Han gleder seg meir yver honom enn yver dei ni og nitti som ikkje hev villa seg burt.
And if he finds it, truly I tell you, he rejoices more over that one sheep than over the ninety-nine that did not go astray.
14 Soleis vil ikkje heller far dykkar i himmelen at ein einaste av desse små skal fortapast.
In the same way, your Father in heaven is not willing that any of these little ones should perish.
15 Hev bror din synda imot deg, so gakk til honom og tala honom til rettes på tvomannshand! Høyrer han på deg, so hev du vunne bror din;
If your brother sins against you, go and confront him privately. If he listens to you, you have won your brother over.
16 men vil han ikkje høyra, so tak med deg endå ein eller tvo, so kvar ting kann provast med tvo eller tri manns vitnemål.
But if he will not listen, take one or two others along, so that ‘every matter may be established by the testimony of two or three witnesses.’
17 Høyrer han ikkje på deim, so seg det til kyrkjelyden! Og høyrer han ikkje på kyrkjelyden heller, då skal han vera som ein heidning og tollmann for deg.
If he refuses to listen to them, tell it to the church. And if he refuses to listen even to the church, regard him as you would a pagan or a tax collector.
18 Det segjer eg dykk for sant: Alt det de bind på jordi, skal vera bunde i himmelen, og alt det de løyser på jordi, skal vera løyst i himmelen.
Truly I tell you, whatever you bind on earth will be bound in heaven, and whatever you loose on earth will be loosed in heaven.
19 Sameleis segjer eg dykk: Alt det som tvo av dykk her på jordi er samde um å beda um, det skal dei få av far min i himmelen.
Again, I tell you truly that if two of you on the earth agree about anything you ask for, it will be done for you by My Father in heaven.
20 For der som tvo eller tri er samla i mitt namn, der er eg midt imillom deim.»
For where two or three gather together in My name, there am I with them.”
21 Då gjekk Peter fram og sagde: «Herre, kor mange gonger skal eg tilgjeva bror min når han hev synda imot meg - so mykje som sju gonger?»
Then Peter came to Jesus and asked, “Lord, how many times shall I forgive my brother who sins against me? Up to seven times?”
22 Jesus svara: «Ikkje sju gonger, segjer eg deg, men sytti gonger sju gonger.»
Jesus answered, “I tell you, not just seven times, but seventy-seven times!
23 For himmelriket kann liknast med ein konge som vilde gjera upp rekneskapen med tenarane sine.
Because of this, the kingdom of heaven is like a king who wanted to settle accounts with his servants.
24 Då han no tok til med uppgjerdi, førde dei fram for honom ein som var skuldig ti millionar dalar.
As he began the settlements, a debtor was brought to him owing ten thousand talents.
25 Men han hadde’kje noko å greida det med. So sagde herren hans at han skulde seljast, både han og kona hans og borni og alt det han åtte, so gjelda kunde greidast.
Since the man was unable to pay, the master ordered that he be sold to pay his debt, along with his wife and children and everything he owned.
26 Då fall tenaren på kne for honom og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det alt saman!»
Then the servant fell on his knees before him. ‘Have patience with me,’ he begged, ‘and I will pay back everything.’
27 Og herren tykte synd i tenaren sin og gav honom fri, og ettergav honom skuldi.
His master had compassion on him, forgave his debt, and released him.
28 Då den same tenaren kom ut att, møtte han ein av dei andre tenarane, som var skuldig honom tjuge dalar, og han greip honom og vilde strøypa honom, og sagde: «Kom med det du er skuldig!»
But when that servant went out, he found one of his fellow servants who owed him a hundred denarii. He grabbed him and began to choke him, saying, ‘Pay back what you owe me!’
29 Då fall den andre på kne og bad for seg og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det!»
So his fellow servant fell down and begged him, ‘Have patience with me, and I will pay you back.’
30 Men han vilde ikkje; han tok og sette medtenaren sin i fengsel; der skulde han sitja til skuldi var greidd.
But he refused. Instead, he went and had the man thrown into prison until he could pay his debt.
31 Då dei andre tenarane såg kva som gjekk fyre seg, vart dei ille ved; og dei gjekk til herren sin, og fortalde honom alt det som var hendt.
When his fellow servants saw what had happened, they were greatly distressed, and they went and recounted all of this to their master.
32 Då kalla herren honom fyre seg og sagde til honom: «Du vonde tenar! Heile den store skuldi di gav eg deg etter då du bad meg!
Then the master summoned him and declared, ‘You wicked servant! I forgave all your debt because you begged me.
33 Skulde so’kje du og ha vore mild imot medtenaren din, som eg var imot deg!»
Shouldn’t you have had mercy on your fellow servant, just as I had on you?’
34 Og herren hans vart harm og gav honom yver til fangevaktarane, so dei skulde pina honom til han hadde greidt all skuldi.
In anger his master turned him over to the jailers to be tortured, until he should repay all that he owed.
35 So skal og far min i himmelen gjera med dykk, når de ikkje av hjarta tilgjev kvarandre.
That is how My heavenly Father will treat each of you unless you forgive your brother from your heart.”

< Matteus 18 >