Matteus 17
1 Seks dagar etter tok Jesus Peter og Jakob og Johannes, bror hans, med seg upp på eit høgt fjell, og der var dei åleine.
Após seis dias, Jesus levou consigo Pedro, Tiago e João, seu irmão, e os levou sozinhos a uma alta montanha.
2 Då vart han forklåra for augo deira: andlitet hans skein som soli, og klædi var kvite som ljoset.
Ele foi mudado antes deles. Seu rosto brilhava como o sol, e suas vestes se tornaram tão brancas quanto a luz.
3 Og best det var, fekk dei sjå Moses og Elia; dei stod og tala med honom.
Eis que Moisés e Elias apareceram a eles conversando com ele.
4 Då tok Peter til ords og sagde til Jesus: «Herre, det er godt at me er her! Vil du, so skal eg gjera tri hyttor her, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia.»
Pedro respondeu e disse a Jesus: “Senhor, é bom para nós estarmos aqui”. Se você quiser, vamos fazer três tendas aqui: uma para você, uma para Moisés, e uma para Elias”.
5 Fyrr han hadde tala ut, kom det ei ljos sky og skygde yver deim, og or skyi kom det ei røyst som sagde: «Dette er son min, han som eg elskar, han som eg hev hugnad i. Høyr på honom!»
Enquanto ele ainda estava falando, eis que uma nuvem brilhante os ofuscava. Eis que uma voz saiu da nuvem, dizendo: “Este é meu Filho amado, em quem estou muito contente”. Escutai-o”.
6 Då læresveinarne høyrde det, kasta dei seg å gruve og var ovleg rædde.
Quando os discípulos ouviram isso, caíram de cara, e ficaram com muito medo.
7 Jesus gjekk burt åt deim og tok i deim og sagde: «Reis dykk upp, og ver ikkje rædde!»
Jesus veio, tocou-os e disse: “Levantem-se, e não tenham medo”.
8 Men då dei såg upp, vart dei’kje vare nokon utan Jesus åleine.
Levantando os olhos, eles não viram ninguém, exceto Jesus sozinho.
9 So gjekk dei ned av fjellet, og Jesus sagde til deim: «Tala ikkje til nokon um den syni de hev havt, fyrr Menneskjesonen hev stade upp frå dei daude!»
Quando desciam da montanha, Jesus lhes ordenou, dizendo: “Não digam a ninguém o que viram, até que o Filho do Homem tenha ressuscitado dos mortos”.
10 Då spurde læresveinarne: «Kvi segjer då dei skriftlærde at fyrst lyt Elia koma?»
Seus discípulos lhe perguntaram, dizendo: “Então por que os escribas dizem que Elias deve vir primeiro?”
11 Han svara: «Elia kjem nok, og skal setja alt i rett lag att,
Jesus lhes respondeu: “Elias de fato vem primeiro, e restaurará todas as coisas;
12 men eg segjer dykk: Elia er alt komen, og dei kjendest ikkje ved honom, men for åt med honom som dei vilde; like eins kjem dei til å fara med Menneskjesonen.»
mas eu lhes digo que Elias já veio, e eles não o reconheceram, mas fizeram a ele o que quiseram. Mesmo assim, o Filho do Homem também sofrerá por eles”.
13 Då skyna dei at det var Johannes døyparen han tala til deim um.
Então os discípulos compreenderam que ele lhes falava de João Batista.
14 Då dei hadde nått fram til folket, kom det ein mann og fall på kne for honom og sagde:
Quando chegaram à multidão, um homem veio até ele, ajoelhando-se diante dele e dizendo:
15 «Herre, gjer sælebot på son min! Han hev nedfallsotti og lid mykje vondt; tidt fell han i elden, og tidt i vatnet.
“Senhor, tende piedade de meu filho, pois ele é epiléptico e sofre gravemente; pois muitas vezes ele cai no fogo e muitas vezes na água.
16 Eg hev vore til læresveinarne dine med honom, men dei kunde ikkje gjera honom god att.»
Então o trouxe a seus discípulos, e eles não puderam curá-lo”.
17 Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune og rangsnudde ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk? Kor lenge skal eg tola dykk? Kom hit til meg med honom!»
Jesus respondeu: “Geração infiel e perversa! Por quanto tempo estarei com vocês? Por quanto tempo estarei com vocês? Traga-o aqui para mim”.
18 So tala Jesus strengt til honom; då for den vonde åndi utor guten, og han vart god att i same stundi.
Jesus repreendeu o demônio, e este saiu dele, e o menino ficou curado a partir daquela hora.
19 Då Jesus hadde vorte åleine, kom læresveinarne til honom og sagde: «Kvi kunde ikkje me driva den åndi ut?»
Então os discípulos vieram a Jesus em particular, e disseram: “Por que não pudemos expulsá-lo”?
20 «Av di de er so vantrune, » svara han; «for det segjer eg dykk for sant: Hev de tru, um ho ikkje er større enn eit senapskorn, so kann de segja til dette fjellet: «Flyt deg herifrå og dit!» - då skal det flytja seg, og ingen ting skal vera umogeleg for dykk.
Ele disse a eles: “Por causa de sua descrença. Pois certamente eu lhes digo, se vocês tiverem fé como um grão de mostarda, vocês dirão a esta montanha: “Movam-se daqui para lá”, e ela se moverá; e nada será impossível para vocês.
21 Men dette slaget gjeng ikkje ut, utan med bøn og fasta.»
Mas este tipo não sai, exceto pela oração e pelo jejum”.
22 Med dei ferdast kring i Galilæa, sagde Jesus til deim: «Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender,
Enquanto eles estavam na Galiléia, Jesus lhes disse: “O Filho do Homem está prestes a ser entregue nas mãos dos homens,
23 og dei skal drepa honom, men tridje dagen skal han standa upp att.» Då vart dei ovleg sorgfulle.
e eles o matarão, e ao terceiro dia ele será ressuscitado”. Eles lamentaram muito.
24 Då dei var komne til Kapernaum, kom dei som kravde inn tempelskatten, til Peter og sagde: «Legg ikkje meisteren dykkar skatt til templet?»
Quando chegaram a Cafarnaum, aqueles que recolheram as moedas de didrachma vieram a Pedro e disseram: “Seu professor não paga o didrachma?”
25 «Jau, » segjer han. So gjekk han inn i huset, og fyrr han fekk sagt noko, spurde Jesus: «Kva meiner du, Simon? Kven tek kongarne på jordi toll eller skatt av - av borni sine eller av framande?»
Ele disse: “Sim”. Quando entrou na casa, Jesus o antecipou, dizendo: “O que você acha, Simão? De quem os reis da terra recebem pedágio ou tributo? De seus filhos, ou de estranhos?”
26 «Av framande, » svara Peter. «So er borni skattefrie då, » sagde Jesus.
Peter disse a ele, “De estranhos”. Jesus lhe disse: “Portanto, as crianças estão isentas”.
27 «Men me vil ikkje arga deim - gakk ned til sjøen og kasta ut kroken, og grip den fyrste fisken som kjem upp! Når du so opnar gapet på honom, skal du finna ein stater; tak den og gjev deim for meg og deg!»
Mas, para que não tropecemos neles, vamos ao mar, lançamos o anzol e pegamos o primeiro peixe que surgir. Quando você tiver aberto a boca, encontrará uma moeda de stater. Pegue-a e dê a eles por mim e por você”.
