Matteus 17
1 Seks dagar etter tok Jesus Peter og Jakob og Johannes, bror hans, med seg upp på eit høgt fjell, og der var dei åleine.
Six days later Jesus took with him Peter and Jamesand his brother John, and led them up a high mountain, by themselves apart.
2 Då vart han forklåra for augo deira: andlitet hans skein som soli, og klædi var kvite som ljoset.
Here he was transfigured before them; his face shone like the sun, and his garments became as white as the light.
3 Og best det var, fekk dei sjå Moses og Elia; dei stod og tala med honom.
And behold! Moses and Elijah appeared to them, talking with Jesus.
4 Då tok Peter til ords og sagde til Jesus: «Herre, det er godt at me er her! Vil du, so skal eg gjera tri hyttor her, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia.»
Then Peter said to Jesus. "Master, it is good that we are here! If you are willing I will make here three tents, one for you, one for Moses, and one for Elijah."
5 Fyrr han hadde tala ut, kom det ei ljos sky og skygde yver deim, og or skyi kom det ei røyst som sagde: «Dette er son min, han som eg elskar, han som eg hev hugnad i. Høyr på honom!»
While he was yet speaking, behold! a luminous cloud overshadowed them; and a voice out of the cloud, saying. "This is my Son, my Beloved, in whom is my delight. Listen to him."
6 Då læresveinarne høyrde det, kasta dei seg å gruve og var ovleg rædde.
When the disciples heard this, they fell on their faces and were terrified.
7 Jesus gjekk burt åt deim og tok i deim og sagde: «Reis dykk upp, og ver ikkje rædde!»
But Jesus came to them and touched them, saying, "Rise, have no fear!"
8 Men då dei såg upp, vart dei’kje vare nokon utan Jesus åleine.
And when they raised their eyes they saw no one save Jesus only.
9 So gjekk dei ned av fjellet, og Jesus sagde til deim: «Tala ikkje til nokon um den syni de hev havt, fyrr Menneskjesonen hev stade upp frå dei daude!»
While they were going down from the mountain, Jesus laid a command on them. "Speak to no man about the vision," he said, "until after the Son of man has been raised from the dead."
10 Då spurde læresveinarne: «Kvi segjer då dei skriftlærde at fyrst lyt Elia koma?»
And his disciples asked him, saying, "Why then do the Scribes say that Elijah must first come?"
11 Han svara: «Elia kjem nok, og skal setja alt i rett lag att,
And he answered. "Elijah is coming, and will restore all things.
12 men eg segjer dykk: Elia er alt komen, og dei kjendest ikkje ved honom, men for åt med honom som dei vilde; like eins kjem dei til å fara med Menneskjesonen.»
"Nay, I say to you that Elijah has come already, and they did not recognize him, but did to him whatever they chose. Even so the Son of man also is about to suffer at their hands."
13 Då skyna dei at det var Johannes døyparen han tala til deim um.
Then the disciples divined that he had been speaking to them about John, the Baptist.
14 Då dei hadde nått fram til folket, kom det ein mann og fall på kne for honom og sagde:
As they reached the crowd, a man came up to Jesus, and fell on his knees before him, saying.
15 «Herre, gjer sælebot på son min! Han hev nedfallsotti og lid mykje vondt; tidt fell han i elden, og tidt i vatnet.
"Master, take pity on my son, for he is an epileptic and sore distressed. Often he falls into the fire and often into the water.
16 Eg hev vore til læresveinarne dine med honom, men dei kunde ikkje gjera honom god att.»
"And I brought him to your disciples, but they could not cure him."
17 Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune og rangsnudde ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk? Kor lenge skal eg tola dykk? Kom hit til meg med honom!»
In reply Jesus said. "O faithless and perverse generation, how long shall I be with you? How long shall I endure you? Bring him here to me!"
18 So tala Jesus strengt til honom; då for den vonde åndi utor guten, og han vart god att i same stundi.
Then Jesus rebuked the evil spirit, and it came out of him; and the boy was cured from that very hour.
19 Då Jesus hadde vorte åleine, kom læresveinarne til honom og sagde: «Kvi kunde ikkje me driva den åndi ut?»
Thereupon Jesus’ disciples came to him and asked him privately, "Why were we not able to cast it out?"
20 «Av di de er so vantrune, » svara han; «for det segjer eg dykk for sant: Hev de tru, um ho ikkje er større enn eit senapskorn, so kann de segja til dette fjellet: «Flyt deg herifrå og dit!» - då skal det flytja seg, og ingen ting skal vera umogeleg for dykk.
"Because of your little faith," he answered. "In solemn truth I tell you that if you have faith the size of a mustard-seed, you can say to this mountain, ‘Move from this place to that!’ and it will move; and nothing will be impossible to you.
21 Men dette slaget gjeng ikkje ut, utan med bøn og fasta.»
"But this kind is driven out by prayer alone."
22 Med dei ferdast kring i Galilæa, sagde Jesus til deim: «Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender,
As they continued going from place to place in Galilee, Jesus said to them. "The Son of man is about to be betrayed into the hands of men;
23 og dei skal drepa honom, men tridje dagen skal han standa upp att.» Då vart dei ovleg sorgfulle.
"and they will kill him, but on the third day he will rise again." And they were greatly grieved.
24 Då dei var komne til Kapernaum, kom dei som kravde inn tempelskatten, til Peter og sagde: «Legg ikkje meisteren dykkar skatt til templet?»
As they came into Capernaum the collectors of the temple tax came to Peter and asked, "Does not your Teacher pay the temple tax?"
25 «Jau, » segjer han. So gjekk han inn i huset, og fyrr han fekk sagt noko, spurde Jesus: «Kva meiner du, Simon? Kven tek kongarne på jordi toll eller skatt av - av borni sine eller av framande?»
"Indeed he does," answered Peter. But on Peter’s entering the house, Jesus forestalled him, saying. "How does it seem to you, Simon? From whom do earthly kings collect customs or taxes-from their own people, or from aliens?"
26 «Av framande, » svara Peter. «So er borni skattefrie då, » sagde Jesus.
And when he replied, "From aliens," Jesus said. "Then their people go free.
27 «Men me vil ikkje arga deim - gakk ned til sjøen og kasta ut kroken, og grip den fyrste fisken som kjem upp! Når du so opnar gapet på honom, skal du finna ein stater; tak den og gjev deim for meg og deg!»
"Nevertheless, that we may not give offense, go to the seaside, throw in your hook; take the first fish that rises, and when you have opened its mouth, you will find a shekel in it. Take it and give it to them for us both."
