Matteus 16
1 Då kom farisæarane og sadducæarane og freista honom, og bad at han vilde lata deim få sjå eit teikn frå himmelen.
Maa'ab Mang'usqa fariseyariy saddukeyar sabayle. I'sa siliys ı'xəsva manbışe Mang'uk'le xəənçen cok'le sa əlaamat hagveva eyhe.
2 Han svara: «Um kvelden segjer de: «Det vert godt ver; for himmelen er raud, »
I'semee manbışik'le eyhen: – Exha qexhemee, xəv ç'əraxəda g'acu şu eyhen: «Hava yugba vuxhes».
3 og um morgonen: «I dag vert det uver; for himmelen er raud og myrk.» Himmelsbragdi veit de å døma um, men tidarteikni kann de ikkje tyda.
Miç'eedmee xəybı sadı g'acveene «G'iyna t'ufan vuxhesva» şu eyhe. Şok'le xəə eyxhen karbı nen eyheniyva, eyhes əxeeyid, ine gahbışin işaaratbımee vuşde vuk'leeqa k'əə deş.
4 Ei vond og utru ætt krev etter teikn, men dei skal’kje få anna teikn enn Jona-teiknet.» Dermed snudde han seg ifrå deim og gjekk burt.
Allahne yəqqı'le qıkk'epç'iyne, ine gahıne pisde insanaaşe əlaamatbı t'abal he'eeyid, manbışis Yunus peyğambarne əlaamatıle ğayrı medın əlaamat hagvas deş. I'see manbı g'alyav'u ayk'anna.
5 Då dei so for yver til hi sida, gløymde læresveinarne å taka brød med seg.
Telebabışe golyune şene aq'valqa ı'lğəəmee, oxhanasın gıney alyaat'as yik'el hixan hı'ı.
6 So sagde Jesus til deim: «Sjå til at de tek dykk i vare for farisæar- og sadducæar-surdeigen!»
I'see manbışik'le eyhen: – Fariseyaaşineyiy saddukeyaaşine acıxamırıke əq'əna qeepxhe.
7 Då sagde dei seg imillom: «Det er av di me ikkje tok brød med oss!»
Telebabışe sana-sang'uk'le eyhe ıxha: – Mang'vee manva, şi gıney ılydyaat'uva eyhe.
8 Jesus gådde det og sagde: «Kvi talar de dykk imillom um det at de ikkje hev brød med, de fåtruande?
I'sayk'le manbışe yuşan ha'an ats'axhxha eyhen: – Ay inyam k'ıldananbı, nya'a şu şoscad, şoqa gıney deşva yuşan haa'a?
9 Hev de endå so lite vit? Kjem de ikkje i hug dei fem brødleivarne til dei fem tusund mann, og kor mange korger de fekk att,
Man vuşde vuk'leeqa k'iç'u dişde? Xhod aazırıng'us xhoble gıney g'aypxhırna gah, nya'a şosse yik'elyne hipxın? Şu manke xhuleble ç'emç'eniy hexxaba avxuyne gıneyna sav'u?
10 og ikkje dei sju leivarne til dei fire tusund, og kor mange korger de då fekk att?
Yoq'ud aazır, yighne gıneyka ats'ı'iyle qiyğa, xhuleble ç'emç'e gıneyna hexxaba avxuy şos yik'el dişee?
11 Kann de då’kje skyna at det ikkje var brød eg tala til dykk um? Men agta dykk for farisæar- og sadducæar-surdeigen!»
Nya'a vuşde vuk'leeqa k'idəə, fariseyaaşineyiy saddukeyaaşine acıxamırıke əq'əna qeepxheva eyheng'a, Zı gıney deş eyhe.
12 Då skyna dei at det ikkje var surdeigen i brødet han hadde meint, men læra åt farisæarane og sadducæarane.
Manke telebabışde vuk'leeqa k'əə, əq'əna qeepxheva, I'see gıney ha'ane acıxamırıke deş, fariseyaaşeyiy saddukeyaaşe xət qa'ane karbışike ooxhud eyhe ıxhay.
13 Då Jesus var komen til bygderne kring Cæsarea Filippi, spurde han læresveinarne sine: «Kven segjer folk at Menneskjesonen er?»
I'sa Filippne Keysariyayne cigabışeeqa qarımee, Mang'vee Cune telebabışike qiyghanan: – İnsanaaşine uvhiyn, İnsanna Dix vuşiyiy?
14 Dei svara: «Sume segjer: «Johannes døyparen, » andre: «Elia», endå andre: «Jeremia eller ein annan av profetarne.»»
Telebabışe eyhen: – Sanbışe xhineeqa k'yooq'ana Yəhyeva, mansanbışe İlyas peyğambarva, şensanbışe Yeremiya peyğambarva, sa mebınbışe peyğambaraaşina nenameeva eyhe.
15 «Kven segjer då de at eg er?» spurde han.
I'see manbışike qiyghanan: – Şosqa nəxüdiy qöö Zı vuşune vor?
16 Då tok Simon Peter til ords og sagde: «Du er Messias, den livande Guds Son.»
Şimon-Pyoturee eyhen: – Ğu Vorne Allahna Dix, Masixh vorna.
17 Og Jesus sagde til honom: «Sæl er du, Simon Jonason! for det er ikkje kjøt og blod som hev lært deg det, men far min i himmelen.
I'see mang'uk'le eyhen: – Yuhanna dix Şimon, ğu nimee baxtivariy, man vak'le insanaaşe deş, Yizde Xəybışeene Dekkee haguva!
18 Og no segjer eg deg at du er Peter; yver den steinen vil eg byggja mi kyrkja, og helheimsportarne skal ikkje vinna yver henne. (Hadēs g86)
Zı vak'le eyhen, ğu Pyotur (ganz) vorva, Zınab Yizda ummat mane ganzıl oab alyaa'as. Mane ganzıl alyav'uyne Yizde ummatıle, cehinnyamın gucbıd ğameedxhes deş. (Hadēs g86)
19 Eg vil gjeva deg lyklarne til himmelriket; det som du bind på jordi, skal vera bunde i himmelen, og det som du løyser på jordi, skal vera løyst i himmelen.»
Xəybışeene Paççahiyvalin mık'eybı Zı vasqa qeles. Ğu ç'iyel ha'as eyxheva uvhuyn kar, Xəybışeene Dekkeeyid ha'as hassarasın. Ğu ç'iyel ha'as dexhesva uvhuyn karıd, Xəybışeene Dekkee ha'as hassaras deş.
20 So forbaud han læresveinarne å segja det med nokon at han var Messias.
Qiyğa I'see əmr haa'a, Vuc Masixh ıxhay neng'uk'lecad immeyheva.
21 Frå den tidi tok Jesus til å syna læresveinarne at han laut fara til Jerusalem og tola mykje vondt av styresmennerne og dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og at dei kom til å drepa honom, men tridje dagen skulde han standa upp att.
Mançile qiyğa I'sa giyğalna telebabışis yuşan ha'a, Vuc İyerusalimqa əlyhəəs ıkkanva, maane ağsaqqalaaşine, kaahinaaşine ç'ak'ınbışde, Q'aanunne mə'əllimaaşine xılençe Vucee geeb əq'üba ooxhanasva, Vuc gik'asdava, xhebıd'esde yiğılir Vuc üç'ür qa'asdava.
22 Peter tok honom til sides og for til å telja for honom og sagde: «Hjelpe deg Gud, Herre! Slikt må aldri henda deg!»
Pyoturee I'sa sık'ırra şaqana qıkkı eyhen: – Yizda Xərna, Vascar Ğu qiykne! Hasre man Yiğne vuk'lelqa qımaylecen!
23 Då snudde han seg imot Peter og sagde: «Gakk utor augo mine, Satan! Du er meg eit styggje, for du hev’kje ans for det som er Guds vilje, men berre for det som er menneskjevilje.»
I'semee Pyoturuk'le eyhen: – Ögiyle g'eç'e, şeyt'an! Ğu Yizda yəq avqaaqqa! Ğu Allahne işbışda deş, insanne işbışda haa'a!
24 Same gongen sagde Jesus til læresveinarne sine: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv, og taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
Qiyğa I'sa Cune telebabışilqa sak'ı eyhen: – Şavusiy Yizda teleba ixhes ıkkan, vucee cuna hımaa'acen. Məxrıng'vee culqa gexhan çarmıxıd alyaat'u Zaqar qihna qoracen.
25 For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi skuld, skal finna det.
Şavaayiy cuna ı'mı'r havaace, mang'vee mana avaak'an haa'as. Yizdemee ı'mı'r avaak'an hav'uyng'veeme, cuna ı'mı'r havaacesda.
26 Kva batar det eit menneskje, um han vinn heile verdi, men taper sjæli si? Eller kva hev menneskjet å gjeva i byte for sjæli si?
İnsanee gırgın dyunye xılel qı'ı, ı'mı'r havaaq'ar hav'eene, mançike hucoo xayirne? I'mı'r yı'q'əlqa savaak'al haa'asdemee, insanısse hucoo heles əxəyee?
27 For Menneskjesonen skal koma i herlegdomen åt far sin med englarne sine, og då skal han gjeva kvar og ein lika for det dei hev gjort.
İnsanna Dix, Zı, Dekkıne nuree malaaikaaşika qarımee, Mang'vee gırgıng'us co hı'inçil-alla gexhan qeles.
28 Det segjer eg dykk for visst: Sume av dei som stend her, skal ikkje smaka dauden fyrr dei hev set Menneskjesonen koma i sitt kongelege velde.»
Zı şok'le hək'en eyhe, inyaa ulyobzurne sabaranbışik'le, İnsanna Dix Paççahiyvalika qariy g'ıdecu hapt'as deş.
