Matteus 16
1 Då kom farisæarane og sadducæarane og freista honom, og bad at han vilde lata deim få sjå eit teikn frå himmelen.
Fariseerne og saddukeerne kom til Jesus, og forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på hvem han var.
2 Han svara: «Um kvelden segjer de: «Det vert godt ver; for himmelen er raud, »
Men han svarte:”Dere er flinke til å tyde de tegnene dere ser på himmelen: Om himmelen er rød når kvelden kommer, da vet dere at det blir fint vær på morgenen. Om himmelen er rød og skyet på morgenen, da vet dere at det snart blir uvær. Nå vil dere altså at himmelens Gud skal vise dere et tegn, likevel forstår dere ikke de tingene som skjer midt foran øynene på dere.
3 og um morgonen: «I dag vert det uver; for himmelen er raud og myrk.» Himmelsbragdi veit de å døma um, men tidarteikni kann de ikkje tyda.
4 Ei vond og utru ætt krev etter teikn, men dei skal’kje få anna teikn enn Jona-teiknet.» Dermed snudde han seg ifrå deim og gjekk burt.
Denne onde og gudløse slekten vil se tegn fra Gud. Det eneste tegnet de kommer til å få se, er det som skjedde med Jona.” Så dro Jesus fra dem og gikk derfra.
5 Då dei so for yver til hi sida, gløymde læresveinarne å taka brød med seg.
Da de var på vei over til den andre siden av sjøen, oppdaget disiplene at de hadde glemt å ta med seg brød.
6 So sagde Jesus til deim: «Sjå til at de tek dykk i vare for farisæar- og sadducæar-surdeigen!»
Jesus sa da til dem:”Ta dere i vare for den gjæren som fariseerne og saddukeerne sprer.”
7 Då sagde dei seg imillom: «Det er av di me ikkje tok brød med oss!»
”Hva mener han?” spurte disiplene hverandre. De trodde at han sa dette fordi de hadde glemt å ta med seg brød.
8 Jesus gådde det og sagde: «Kvi talar de dykk imillom um det at de ikkje hev brød med, de fåtruande?
Da Jesus hørte de diskutere dette, sa han til dem:”Så svak tro dere har! Hvorfor er dere så urolige for at dere ikke har noe brød?
9 Hev de endå so lite vit? Kjem de ikkje i hug dei fem brødleivarne til dei fem tusund mann, og kor mange korger de fekk att,
Forstår dere fortsatt ingenting? Husker dere ikke den gangen jeg mettet mer enn 5 000 personer med fem brød, og hvor mange kurver dere da fikk til overs?
10 og ikkje dei sju leivarne til dei fire tusund, og kor mange korger de då fekk att?
Husker dere ikke den andre gangen da jeg mettet mer enn 4 000 personer med sju brød, og hvor mange kurver dere da fikk til overs?
11 Kann de då’kje skyna at det ikkje var brød eg tala til dykk um? Men agta dykk for farisæar- og sadducæar-surdeigen!»
Hvordan kan dere tro at jeg snakket om brød? Jeg sier på nytt til dere: Ta dere i være for den gjæren som fariseerne og saddukeerne sprer om seg.”
12 Då skyna dei at det ikkje var surdeigen i brødet han hadde meint, men læra åt farisæarane og sadducæarane.
Da forsto de endelig at han med”gjær” mente den falske undervisningen til fariseerne og saddukeerne, og at det var den han advarte dem mot.
13 Då Jesus var komen til bygderne kring Cæsarea Filippi, spurde han læresveinarne sine: «Kven segjer folk at Menneskjesonen er?»
Da Jesus kom til området rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene:”Hvem sier folk at jeg, Menneskesønnen, er?”
14 Dei svara: «Sume segjer: «Johannes døyparen, » andre: «Elia», endå andre: «Jeremia eller ein annan av profetarne.»»
De svarte:”Noen sier døperen Johannes, noen sier Elia og andre Jeremia eller en av de andre profetene som før i tiden bar fram Guds budskap.”
15 «Kven segjer då de at eg er?» spurde han.
Da spurte han dem:”Hvem tror dere at jeg er?”
16 Då tok Simon Peter til ords og sagde: «Du er Messias, den livande Guds Son.»
Simon Peter svarte:”Du er Messias, den lovede kongen, Sønn til den Gud som er og blir.”
17 Og Jesus sagde til honom: «Sæl er du, Simon Jonason! for det er ikkje kjøt og blod som hev lært deg det, men far min i himmelen.
”Du kan virkelig kjenne deg lykkelig, Simon, sønn av Jonas”, sa Jesus,”for min Far i himmelen har selv vist deg dette. Ingen kan på egen hånd få innsikt i den saken.
18 Og no segjer eg deg at du er Peter; yver den steinen vil eg byggja mi kyrkja, og helheimsportarne skal ikkje vinna yver henne. (Hadēs g86)
Du er Peter, en klippe, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet. Helvetes krefter skal ikke kunne beseire den. (Hadēs g86)
19 Eg vil gjeva deg lyklarne til himmelriket; det som du bind på jordi, skal vera bunde i himmelen, og det som du løyser på jordi, skal vera løyst i himmelen.»
Jeg skal gi deg nøklene inn til Guds nye verden. Du skal få i oppdrag å fortelle menneskene at Gud har erklært dem skyldige, men du skal også fortelle dem at de har blitt fri fra sin skyld.”
20 So forbaud han læresveinarne å segja det med nokon at han var Messias.
Han forbød disiplene å si til andre at han var Messias, den lovede kongen.
21 Frå den tidi tok Jesus til å syna læresveinarne at han laut fara til Jerusalem og tola mykje vondt av styresmennerne og dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og at dei kom til å drepa honom, men tridje dagen skulde han standa upp att.
Etter dette begynte Jesus å snakke åpent ut med disiplene om at han skulle gå til Jerusalem, og alt som skulle skje der. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde, ville gjøre det slik at han måtte lide mye og til slutt bli drept, men at han på den tredje dagen skulle stå opp fra de døde igjen.
22 Peter tok honom til sides og for til å telja for honom og sagde: «Hjelpe deg Gud, Herre! Slikt må aldri henda deg!»
Peter tok ham da til siden, protesterte og sa:”Gud kommer til å ta hånd om deg, Herre! Dette skal aldri skje med deg!”
23 Då snudde han seg imot Peter og sagde: «Gakk utor augo mine, Satan! Du er meg eit styggje, for du hev’kje ans for det som er Guds vilje, men berre for det som er menneskjevilje.»
Men Jesus vendte seg mot Peter og sa:”Gå bort fra meg, Satan! Du forsøker å få meg til å synde, for det du tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”
24 Same gongen sagde Jesus til læresveinarne sine: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv, og taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
Jesus sa til disiplene:”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og være beredt til å dø.
25 For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi skuld, skal finna det.
Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til slutt miste det, men den som mister livet sitt for min skyld, vil finne det.
26 Kva batar det eit menneskje, um han vinn heile verdi, men taper sjæli si? Eller kva hev menneskjet å gjeva i byte for sjæli si?
Hvilken gevinst får et menneske om det blir gitt hele verden i hendene, men samtidig mister det evige livet? Alle pengene i hele verden kan ikke hjelpe et menneske til å få livet tilbake.
27 For Menneskjesonen skal koma i herlegdomen åt far sin med englarne sine, og då skal han gjeva kvar og ein lika for det dei hev gjort.
Jeg, Menneskesønnen, skal komme i min Fars herlighet med mine engler og dømme hvert enkelt menneske for det de har gjort.
28 Det segjer eg dykk for visst: Sume av dei som stend her, skal ikkje smaka dauden fyrr dei hev set Menneskjesonen koma i sitt kongelege velde.»
Men tro meg: Noen av dere som nå står her, skal ikke dø før de har sett meg, Menneskesønnen, komme med kongelig makt.”
