Matteus 16
1 Då kom farisæarane og sadducæarane og freista honom, og bad at han vilde lata deim få sjå eit teikn frå himmelen.
And the Farisees and the Saducees camen to hym temptynge, and preieden hym to schewe hem a tokene fro heuene.
2 Han svara: «Um kvelden segjer de: «Det vert godt ver; for himmelen er raud, »
And he answeride, and seide to hem, Whanne the euentid is comun, ye seien, It schal be clere, for heuene is rodi;
3 og um morgonen: «I dag vert det uver; for himmelen er raud og myrk.» Himmelsbragdi veit de å døma um, men tidarteikni kann de ikkje tyda.
and the morewtid, To dai tempest, for heuene schyneth heueli.
4 Ei vond og utru ætt krev etter teikn, men dei skal’kje få anna teikn enn Jona-teiknet.» Dermed snudde han seg ifrå deim og gjekk burt.
Thanne ye kunne deme the face of heuene, but ye moun not wite the tokenes of tymes. An yuel generacioun and auoutresse sekith a tokene; and a tokene schal not be youun to it, but the tokene of Jonas, the profete. And whanne he hadde left hem, he wente forth.
5 Då dei so for yver til hi sida, gløymde læresveinarne å taka brød med seg.
And whanne his disciplis camen ouer the see, thei foryaten to take looues.
6 So sagde Jesus til deim: «Sjå til at de tek dykk i vare for farisæar- og sadducæar-surdeigen!»
And he seide to hem, Biholde ye, and be war of the soure dowy of Farisees and Saducees.
7 Då sagde dei seg imillom: «Det er av di me ikkje tok brød med oss!»
And thei thouyten among hem, and seiden, For we han not take looues.
8 Jesus gådde det og sagde: «Kvi talar de dykk imillom um det at de ikkje hev brød med, de fåtruande?
But Jhesus witynge seide to hem, What thenken ye among you of litel feith, for ye han not looues?
9 Hev de endå so lite vit? Kjem de ikkje i hug dei fem brødleivarne til dei fem tusund mann, og kor mange korger de fekk att,
Yit `vndurstonden not ye, nether han mynde of fyue looues in to fyue thousynde of men, and hou many cofyns ye token?
10 og ikkje dei sju leivarne til dei fire tusund, og kor mange korger de då fekk att?
nether of seuene looues in to foure thousynde of men, and hou many lepis ye token?
11 Kann de då’kje skyna at det ikkje var brød eg tala til dykk um? Men agta dykk for farisæar- og sadducæar-surdeigen!»
Whi vndurstonden ye not, for Y seide not to you of breed, Be ye war of the sourdowy of Farisees and of Saducees?
12 Då skyna dei at det ikkje var surdeigen i brødet han hadde meint, men læra åt farisæarane og sadducæarane.
Thanne thei vndurstooden, that he seide not to be war of sourdowy of looues, but of the techyng of Farisees and Saducees.
13 Då Jesus var komen til bygderne kring Cæsarea Filippi, spurde han læresveinarne sine: «Kven segjer folk at Menneskjesonen er?»
And Jhesus cam in to the parties of Cesarie of Filip, and axide hise disciplis, and seide, Whom seien men to be mannus sone?
14 Dei svara: «Sume segjer: «Johannes døyparen, » andre: «Elia», endå andre: «Jeremia eller ein annan av profetarne.»»
And thei seiden, Summe Joon Baptist; othere Elie; and othere Jeremye, or oon of the prophetis.
15 «Kven segjer då de at eg er?» spurde han.
Jhesus seide to hem, But whom seien ye me to be?
16 Då tok Simon Peter til ords og sagde: «Du er Messias, den livande Guds Son.»
Symount Petre answeride, and seide, Thou art Crist, the sone of God lyuynge.
17 Og Jesus sagde til honom: «Sæl er du, Simon Jonason! for det er ikkje kjøt og blod som hev lært deg det, men far min i himmelen.
Jhesus answeride, and seide to him, Blessid art thou, Symount Bariona; for fleisch and blood schewide not to thee, but my fadir that is in heuenes.
18 Og no segjer eg deg at du er Peter; yver den steinen vil eg byggja mi kyrkja, og helheimsportarne skal ikkje vinna yver henne. (Hadēs g86)
And Y seie to thee, that thou art Petre, and on this stoon Y schal bilde my chirche, and the yatis of helle schulen not haue miyt ayens it. (Hadēs g86)
19 Eg vil gjeva deg lyklarne til himmelriket; det som du bind på jordi, skal vera bunde i himmelen, og det som du løyser på jordi, skal vera løyst i himmelen.»
And to thee Y shal yyue the keies of the kingdom of heuenes; and what euer thou shalt bynde on erthe, schal be boundun also in heuenes; and what euer thou schalt vnbynde on erthe, schal be vnbounden also in heuenes.
20 So forbaud han læresveinarne å segja det med nokon at han var Messias.
Thanne he comaundide to hise disciplis, that thei schulden seie to no man, that he was Crist.
21 Frå den tidi tok Jesus til å syna læresveinarne at han laut fara til Jerusalem og tola mykje vondt av styresmennerne og dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og at dei kom til å drepa honom, men tridje dagen skulde han standa upp att.
Fro that tyme Jhesus bigan to schewe to hise disciplis, that it bihofte hym go to Jerusalem, and suffre many thingis, of the eldere men, and of scribis, and princis of prestis; and be slayn, and the thridde dai to rise ayen.
22 Peter tok honom til sides og for til å telja for honom og sagde: «Hjelpe deg Gud, Herre! Slikt må aldri henda deg!»
And Petre took hym, and bigan to blame him, and seide, Fer be it fro thee, Lord; this thing schal not be to thee.
23 Då snudde han seg imot Peter og sagde: «Gakk utor augo mine, Satan! Du er meg eit styggje, for du hev’kje ans for det som er Guds vilje, men berre for det som er menneskjevilje.»
And he turnede, and seide to Petre, Sathanas, go after me; thou art a sclaundre to me; for thou sauerist not tho thingis that ben of God, but tho thingis that ben of men.
24 Same gongen sagde Jesus til læresveinarne sine: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv, og taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
Thanne Jhesus seide to his disciplis, If ony man wole come after me, denye he hym silf, and take his cros, and sue me; for he that wole make his lijf saaf,
25 For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi skuld, skal finna det.
shal leese it; and he that schal leese his lijf for me, schal fynde it.
26 Kva batar det eit menneskje, um han vinn heile verdi, men taper sjæli si? Eller kva hev menneskjet å gjeva i byte for sjæli si?
For what profitith it to a man, if he wynne al the world, and suffre peiryng of his soule? or what chaunging schal a man yyue for his soule?
27 For Menneskjesonen skal koma i herlegdomen åt far sin med englarne sine, og då skal han gjeva kvar og ein lika for det dei hev gjort.
For mannes sone schal come in glorie of his fader, with his aungels, and thanne he schal yelde to ech man after his werkis.
28 Det segjer eg dykk for visst: Sume av dei som stend her, skal ikkje smaka dauden fyrr dei hev set Menneskjesonen koma i sitt kongelege velde.»
Treuli Y seie to you, `ther ben summe of hem that stonden here, whiche schulen not taste deth, til thei seen mannus sone comynge in his kyngdom.
