Matteus 15
1 So kom det nokre farisæarar og skriftlærde til Jesus frå Jerusalem og sagde:
Then Pharisees and scribes came to Yeshua from Jerusalem, saying,
2 «Kvi bryt læresveinarne dine dei skikkarne me hev etter dei gamle? dei tvær ikkje henderne fyrr dei gjeng til bords!»
“Why do your disciples disobey the tradition of the elders? For they don’t wash their hands when they eat bread.”
3 «Og de, » svara han, «kvi bryt de Guds bod for skikkarne dykkar skuld?
He answered them, “Why do you also disobey the commandment of God because of your tradition?
4 Gud hev sagt: «Du skal æra far din og mor di!» og: «Den som bannar far sin eller mor si, skal døy!»
For God commanded, ‘Honour your father and your mother,’ and, ‘He who speaks evil of father or mother, let him be put to death.’
5 Men de segjer: «Når ein talar so til far sin eller mor si: «Det som eg kunde ha hjelpt deg med, lyt eg gjeva til templet, » so tarv han ikkje æra foreldri sine.»
But you say, ‘Whoever may tell his father or his mother, “Whatever help you might otherwise have gotten from me is a gift devoted to God,”
6 Soleis hev de gjort Guds bod um inkje for dykkar eigi læra skuld.
he shall not honour his father or mother.’ You have made the commandment of God void because of your tradition.
7 De hyklarar! Jesaja spådde sant um dykk då han sagde:
You hypocrites! Well did Isaiah prophesy of you, saying,
8 «Med lipporn’ lovar dei meg, denne lyden, men hugen deira er langt ifrå meg.
‘These people draw near to me with their mouth, and honour me with their lips; but their heart is far from me.
9 D’er liten mun i at dei meg vil æra, når dei lærer folk det som er mannebod.»»
And they worship me in vain, teaching as doctrine rules made by men.’”
10 So kalla han folket hitåt seg og sagde til deim: «Høyr etter, og tenk på det eg segjer!»
He summoned the multitude, and said to them, “Hear, and understand.
11 Det er’kje det som kjem inn i munnen som gjer menneskja urein, men det som gjeng ut or munnen, det er det som gjer menneskja urein!
That which enters into the mouth doesn’t defile the man; but that which proceeds out of the mouth, this defiles the man.”
12 Då gjekk læresveinarne fram og sagde til honom: «Veit du at farisæarane vart arge då dei høyrde det du sagde?»
Then the disciples came and said to him, “Do you know that the Pharisees were offended when they heard this saying?”
13 Han svara: «Kvar plante som ikkje far min i himmelen hev sett, skal rivast upp med rot.
But he answered, “Every plant which my heavenly Father didn’t plant will be uprooted.
14 Bry dykk ikkje um deim! Dei er blinde vegleidarar for blinde; og når ein blind leider ein blind, so dett dei båe i grefti.»
Leave them alone. They are blind guides of the blind. If the blind guide the blind, both will fall into a pit.”
15 Då tok Peter til ords og sagde til honom: «Tyd oss den likningi di!»
Peter answered him, “Explain the parable to us.”
16 «Hev de endå ikkje betre vit, de heller?» svara han.
So Yeshua said, “Do you also still not understand?
17 «Skynar de ikkje at alt det som kjem inn i munnen, gjeng ned i magen, og fer ut der det skal?
Don’t you understand that whatever goes into the mouth passes into the belly and then out of the body?
18 Men det som gjeng ut or munnen, kjem frå hjarta, og det gjer menneskja urein;
But the things which proceed out of the mouth come out of the heart, and they defile the man.
19 for frå hjarta kjem vonde tankar: manndråp, egteskapsbrot, lauslivnad, tjuvskap, range vitnemål, gudsspotting.
For out of the heart come evil thoughts, murders, adulteries, sexual sins, thefts, false testimony, and blasphemies.
20 Det er det som gjer menneskja urein; men å eta med utvegne hender gjer ikkje menneskja urein.
These are the things which defile the man; but to eat with unwashed hands doesn’t defile the man.”
21 So for Jesus derifrå, og tok vegen burt til bygderne kring Tyrus og Sidon.
Yeshua went out from there and withdrew into the region of Tyre and Sidon.
22 Då kom det ei kananæisk kona ut frå dei grenderne og ropa: «Herre, Davids son, gjer sælebot på meg! Dotter mi er so ille plåga av ei vond ånd.»
Behold, a Canaanite woman came out from those borders and cried, saying, “Have mercy on me, Lord, you son of David! My daughter is severely possessed by a demon!”
23 Men han svara henne ikkje eit ord. Då gjekk læresveinarne fram og bad honom: «Kjære, få henne frå deg! Ho ropar so etter oss.»
But he answered her not a word. His disciples came and begged him, saying, “Send her away; for she cries after us.”
24 «Det er berre dei forkomne sauerne av Israelshuset eg er send til, » svara han.
But he answered, “I wasn’t sent to anyone but the lost sheep of the house of Israel.”
25 So kom ho og fall på kne for honom og sagde: «Herre, hjelp meg!»
But she came and worshipped him, saying, “Lord, help me.”
26 Men han svara: «Det er’kje vænt å taka brødet frå borni og kasta det for hund-ungarne.»
But he answered, “It is not appropriate to take the children’s bread and throw it to the dogs.”
27 «Det er sant, Herre, » sagde ho, «men hund-ungarne et då av dei molarne som fell frå bordet åt herrarne deira.»
But she said, “Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters’ table.”
28 Då svara Jesus: «Stor er trui di, kona! Du skal få det som du vil.» Og dotter hennar vart god att i same stundi.
Then Yeshua answered her, “Woman, great is your faith! Be it done to you even as you desire.” And her daughter was healed from that hour.
29 So for Jesus burt derifrå og kom til Galilæasjøen, og han gjekk upp i fjellet og sette seg der.
Yeshua departed from there and came near to the sea of Galilee; and he went up on the mountain and sat there.
30 Då kom dei til honom i store flokkar, og hadde med seg halte og blinde og mållause og kryplingar og mange andre, og lagde deim ned for føterne hans, og han gjorde dei gode att,
Great multitudes came to him, having with them the lame, blind, mute, maimed, and many others, and they put them down at his feet. He healed them,
31 so folket undra seg då dei såg at mållause tala, og kryplingar vart friske og føre, og halte gjekk ikring, og blinde såg; og dei lova Israels Gud.
so that the multitude wondered when they saw the mute speaking, the injured healed, the lame walking, and the blind seeing—and they glorified the God of Israel.
32 Då kalla Jesus læresveinarne til seg og sagde: Eg tykkjer hjarteleg synd i folket; for no hev dei alt vore hjå meg i tri dagar, og dei hev’kje noko å eta; og ikkje vil eg senda deim fastande frå meg; for då kunde dei ormegtast på vegen.»
Yeshua summoned his disciples and said, “I have compassion on the multitude, because they have continued with me now three days and have nothing to eat. I don’t want to send them away fasting, or they might faint on the way.”
33 Læresveinarne svara: «Kor skal me her i øydemarki få brød nok til å metta so stor ein hop?»
The disciples said to him, “Where could we get so many loaves in a deserted place as to satisfy so great a multitude?”
34 «Kor mykje brød hev de?» spurde Jesus. «Sju leivar, » sagde dei, «og nokre få småfiskar.»
Yeshua said to them, “How many loaves do you have?” They said, “Seven, and a few small fish.”
35 Då let han folket setja seg ned på marki,
He commanded the multitude to sit down on the ground;
36 og han tok dei sju leivarne og fiskarne, og takka, og bytte deim sund og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
and he took the seven loaves and the fish. He gave thanks and broke them, and gave to the disciples, and the disciples to the multitudes.
37 Då alle hadde ete og var mette, samla dei upp dei stykki som att var; det var sju fulle korger.
They all ate and were filled. They took up seven baskets full of the broken pieces that were left over.
38 Og det var fire tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
Those who ate were four thousand men, in addition to women and children.
39 Sidan bad Jesus farvel med folket, og steig ut i båten og for til Magadanbygdi.
Then he sent away the multitudes, got into the boat, and came into the borders of Magdala.
