Matteus 15
1 So kom det nokre farisæarar og skriftlærde til Jesus frå Jerusalem og sagde:
Then come to Jesus Pharisees and scribes from Jerusalem, saying,
2 «Kvi bryt læresveinarne dine dei skikkarne me hev etter dei gamle? dei tvær ikkje henderne fyrr dei gjeng til bords!»
Why do thy disciples transgress the tradition of the elders? for they wash not their hands when they eat bread.
3 «Og de, » svara han, «kvi bryt de Guds bod for skikkarne dykkar skuld?
But he answered and said to them, Why do ye too transgress the commandment of God for the sake of your tradition?
4 Gud hev sagt: «Du skal æra far din og mor di!» og: «Den som bannar far sin eller mor si, skal døy!»
For God commanded, saying, “Honor thy father and thy mother;” and, “He that curseth father or mother, let him surely die.”
5 Men de segjer: «Når ein talar so til far sin eller mor si: «Det som eg kunde ha hjelpt deg med, lyt eg gjeva til templet, » so tarv han ikkje æra foreldri sine.»
But ye say, Whoever shall say to his father or his mother, Whatever thou mightst receive in aid from me is a gift [[to God]],
6 Soleis hev de gjort Guds bod um inkje for dykkar eigi læra skuld.
he shall not honor his father or his mother. Thus have ye made void the law of God for the sake of your tradition.
7 De hyklarar! Jesaja spådde sant um dykk då han sagde:
Hypocrites! well did Isaiah prophesy concerning you, saying,
8 «Med lipporn’ lovar dei meg, denne lyden, men hugen deira er langt ifrå meg.
“This people honoreth me with their lips, but their heart is far from me.
9 D’er liten mun i at dei meg vil æra, når dei lærer folk det som er mannebod.»»
But in vain do they worship me, teaching as doctrines the commandments of men.”
10 So kalla han folket hitåt seg og sagde til deim: «Høyr etter, og tenk på det eg segjer!»
And calling the multitude, he said to them, Hear, and understand.
11 Det er’kje det som kjem inn i munnen som gjer menneskja urein, men det som gjeng ut or munnen, det er det som gjer menneskja urein!
Not that which goeth into the mouth defileth a man; but that which cometh out of the mouth, this defileth a man.
12 Då gjekk læresveinarne fram og sagde til honom: «Veit du at farisæarane vart arge då dei høyrde det du sagde?»
Then come the disciples, and say to him, Dost thou know that the Pharisees were offended, when they heard that saying?
13 Han svara: «Kvar plante som ikkje far min i himmelen hev sett, skal rivast upp med rot.
But he answered and said, Every plant which my heavenly Father did not plant will be rooted up.
14 Bry dykk ikkje um deim! Dei er blinde vegleidarar for blinde; og når ein blind leider ein blind, so dett dei båe i grefti.»
Let them alone; they are blind leaders of the blind. And if the blind lead the blind, both will fall into a ditch.
15 Då tok Peter til ords og sagde til honom: «Tyd oss den likningi di!»
And Peter answering said to him, Explain to us that dark saying.
16 «Hev de endå ikkje betre vit, de heller?» svara han.
And he said, Are ye too still without discernment?
17 «Skynar de ikkje at alt det som kjem inn i munnen, gjeng ned i magen, og fer ut der det skal?
Do ye not understand, that whatever entereth the mouth goeth into the stomach, and is cast out into the drain?
18 Men det som gjeng ut or munnen, kjem frå hjarta, og det gjer menneskja urein;
But the things which proceed from the mouth come out of the heart; and these defile a man.
19 for frå hjarta kjem vonde tankar: manndråp, egteskapsbrot, lauslivnad, tjuvskap, range vitnemål, gudsspotting.
For out of the heart proceed evil thoughts, murders, adulteries, fornications, thefts, false testimony, blasphemies.
20 Det er det som gjer menneskja urein; men å eta med utvegne hender gjer ikkje menneskja urein.
These are the things which defile a man; but to eat with unwashed hands defileth not a man.
21 So for Jesus derifrå, og tok vegen burt til bygderne kring Tyrus og Sidon.
And Jesus, going from thence, withdrew to the parts of Tyre and Sidon.
22 Då kom det ei kananæisk kona ut frå dei grenderne og ropa: «Herre, Davids son, gjer sælebot på meg! Dotter mi er so ille plåga av ei vond ånd.»
And, lo! a woman of Canaan came out from those borders, and cried out, saying, Have compassion on me, Lord, Son of David! My daughter is grievously afflicted with a demon.
23 Men han svara henne ikkje eit ord. Då gjekk læresveinarne fram og bad honom: «Kjære, få henne frå deg! Ho ropar so etter oss.»
But he did not answer her a word. And his disciples came and besought him, saying Send her away, for she is crying out after us.
24 «Det er berre dei forkomne sauerne av Israelshuset eg er send til, » svara han.
But he answered and said, I was not sent except to the lost sheep of the house of Israel.
25 So kom ho og fall på kne for honom og sagde: «Herre, hjelp meg!»
Then she came and fell down before him, saying, Lord, help me!
26 Men han svara: «Det er’kje vænt å taka brødet frå borni og kasta det for hund-ungarne.»
But he answering said, It is not allowable to take the children's bread, and throw it to the little dogs.
27 «Det er sant, Herre, » sagde ho, «men hund-ungarne et då av dei molarne som fell frå bordet åt herrarne deira.»
And she said, Yea, Lord; for the little dogs eat of the crumbs which fall from the table of their masters.
28 Då svara Jesus: «Stor er trui di, kona! Du skal få det som du vil.» Og dotter hennar vart god att i same stundi.
Then Jesus answering said to her, O woman, great is thy faith; be it done to thee even as thou wilt. And her daughter was cured from that hour.
29 So for Jesus burt derifrå og kom til Galilæasjøen, og han gjekk upp i fjellet og sette seg der.
And departing thence, Jesus came near the lake of Galilee; and going up the mountain, he sat down there.
30 Då kom dei til honom i store flokkar, og hadde med seg halte og blinde og mållause og kryplingar og mange andre, og lagde deim ned for føterne hans, og han gjorde dei gode att,
And great multitudes came to him, having with them those who were lame, blind, dumb, maimed, and many others; and they laid them down at his feet, and he healed them;
31 so folket undra seg då dei såg at mållause tala, og kryplingar vart friske og føre, og halte gjekk ikring, og blinde såg; og dei lova Israels Gud.
so that the multitude wondered, when they saw the dumb speaking, the maimed sound, and the lame walking, and the blind seeing; and they gave glory to the God of Israel.
32 Då kalla Jesus læresveinarne til seg og sagde: Eg tykkjer hjarteleg synd i folket; for no hev dei alt vore hjå meg i tri dagar, og dei hev’kje noko å eta; og ikkje vil eg senda deim fastande frå meg; for då kunde dei ormegtast på vegen.»
And Jesus having called his disciples to him, said, I have compassion on the multitude, because they have remained with me now three days, and have nothing to eat; and I am not willing to send them away fasting, lest they faint on the road.
33 Læresveinarne svara: «Kor skal me her i øydemarki få brød nok til å metta so stor ein hop?»
And the disciples say to him, Whence should we have so many loaves in a wilderness, as to fill so great a multitude?
34 «Kor mykje brød hev de?» spurde Jesus. «Sju leivar, » sagde dei, «og nokre få småfiskar.»
And Jesus saith to them, How many loaves have ye? And they said, Seven, and a few small fishes.
35 Då let han folket setja seg ned på marki,
And bidding the multitude to lie down on the ground,
36 og han tok dei sju leivarne og fiskarne, og takka, og bytte deim sund og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
he took the seven loaves and the fishes, and gave thanks, and broke, and gave them to the disciples, and the disciples to the multitudes.
37 Då alle hadde ete og var mette, samla dei upp dei stykki som att var; det var sju fulle korger.
And they all ate, and were filled; and they took up of the fragments that remained, seven baskets full.
38 Og det var fire tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
And they who ate were four thousand men, besides children and women.
39 Sidan bad Jesus farvel med folket, og steig ut i båten og for til Magadanbygdi.
Then he sent away the multitudes, and went on board the boat, and came into the borders of Magadan.
