< Matteus 15 >
1 So kom det nokre farisæarar og skriftlærde til Jesus frå Jerusalem og sagde:
Then the scribes and the Pharisees came to him from Jerusalem, saying:
2 «Kvi bryt læresveinarne dine dei skikkarne me hev etter dei gamle? dei tvær ikkje henderne fyrr dei gjeng til bords!»
“Why do your disciples transgress the tradition of the elders? For they do not wash their hands when they eat bread.”
3 «Og de, » svara han, «kvi bryt de Guds bod for skikkarne dykkar skuld?
But responding, he said to them: “And why do you transgress the commandment of God for the sake of your tradition? For God said:
4 Gud hev sagt: «Du skal æra far din og mor di!» og: «Den som bannar far sin eller mor si, skal døy!»
‘Honor your father and mother,’ and, ‘Whoever will have cursed father or mother shall die a death.’
5 Men de segjer: «Når ein talar so til far sin eller mor si: «Det som eg kunde ha hjelpt deg med, lyt eg gjeva til templet, » so tarv han ikkje æra foreldri sine.»
But you say: ‘If anyone will have said to father or mother, “It is dedicated, so that whatever is from me will benefit you,”
6 Soleis hev de gjort Guds bod um inkje for dykkar eigi læra skuld.
then he shall not honor his father or his mother.’ So have you nullified the commandment of God, for the sake of your tradition.
7 De hyklarar! Jesaja spådde sant um dykk då han sagde:
Hypocrites! How well did Isaiah prophesy about you, saying:
8 «Med lipporn’ lovar dei meg, denne lyden, men hugen deira er langt ifrå meg.
‘This people honors me with their lips, but their heart is far from me.
9 D’er liten mun i at dei meg vil æra, når dei lærer folk det som er mannebod.»»
For in vain do they worship me, teaching the doctrines and commandments of men.’”
10 So kalla han folket hitåt seg og sagde til deim: «Høyr etter, og tenk på det eg segjer!»
And having called the multitudes to him, he said to them: “Listen and understand.
11 Det er’kje det som kjem inn i munnen som gjer menneskja urein, men det som gjeng ut or munnen, det er det som gjer menneskja urein!
A man is not defiled by what enters into the mouth, but by what proceeds from the mouth. This is what defiles a man.”
12 Då gjekk læresveinarne fram og sagde til honom: «Veit du at farisæarane vart arge då dei høyrde det du sagde?»
Then his disciples drew near and said to him, “Do you know that the Pharisees, upon hearing this word, were offended?”
13 Han svara: «Kvar plante som ikkje far min i himmelen hev sett, skal rivast upp med rot.
But in response he said: “Every plant which has not been planted by my heavenly Father shall be uprooted.
14 Bry dykk ikkje um deim! Dei er blinde vegleidarar for blinde; og når ein blind leider ein blind, so dett dei båe i grefti.»
Leave them alone. They are blind, and they lead the blind. But if the blind are in charge of the blind, both will fall into the pit.”
15 Då tok Peter til ords og sagde til honom: «Tyd oss den likningi di!»
And responding, Peter said to him, “Explain this parable to us.”
16 «Hev de endå ikkje betre vit, de heller?» svara han.
But he said: “Are you, even now, without understanding?
17 «Skynar de ikkje at alt det som kjem inn i munnen, gjeng ned i magen, og fer ut der det skal?
Do you not understand that everything that enters into the mouth goes into the gut, and is cast into the sewer?
18 Men det som gjeng ut or munnen, kjem frå hjarta, og det gjer menneskja urein;
But what proceeds from the mouth, goes forth from the heart, and those are the things that defile a man.
19 for frå hjarta kjem vonde tankar: manndråp, egteskapsbrot, lauslivnad, tjuvskap, range vitnemål, gudsspotting.
For from the heart go out evil thoughts, murders, adulteries, fornications, thefts, false testimonies, blasphemies.
20 Det er det som gjer menneskja urein; men å eta med utvegne hender gjer ikkje menneskja urein.
These are the things that defile a man. But to eat without washing hands does not defile a man.”
21 So for Jesus derifrå, og tok vegen burt til bygderne kring Tyrus og Sidon.
And departing from there, Jesus withdrew into the areas of Tyre and Sidon.
22 Då kom det ei kananæisk kona ut frå dei grenderne og ropa: «Herre, Davids son, gjer sælebot på meg! Dotter mi er so ille plåga av ei vond ånd.»
And behold, a woman of Canaan, going out from those parts, cried out, saying to him: “Take pity on me, Lord, Son of David. My daughter is badly afflicted by a demon.”
23 Men han svara henne ikkje eit ord. Då gjekk læresveinarne fram og bad honom: «Kjære, få henne frå deg! Ho ropar so etter oss.»
He did not say a word to her. And his disciples, drawing near, petitioned him, saying: “Dismiss her, for she is crying out after us.”
24 «Det er berre dei forkomne sauerne av Israelshuset eg er send til, » svara han.
And responding, he said, “I was not sent except to the sheep who have fallen away from the house of Israel.”
25 So kom ho og fall på kne for honom og sagde: «Herre, hjelp meg!»
But she approached and adored him, saying, “Lord, help me.”
26 Men han svara: «Det er’kje vænt å taka brødet frå borni og kasta det for hund-ungarne.»
And responding, he said, “It is not good to take the bread of the children and cast it to the dogs.”
27 «Det er sant, Herre, » sagde ho, «men hund-ungarne et då av dei molarne som fell frå bordet åt herrarne deira.»
But she said, “Yes, Lord, but the young dogs also eat from the crumbs that fall from the table of their masters.”
28 Då svara Jesus: «Stor er trui di, kona! Du skal få det som du vil.» Og dotter hennar vart god att i same stundi.
Then Jesus, responding, said to her: “O woman, great is your faith. Let it be done for you just as you wish.” And her daughter was healed from that very hour.
29 So for Jesus burt derifrå og kom til Galilæasjøen, og han gjekk upp i fjellet og sette seg der.
And when Jesus had passed from there, he arrived beside the sea of Galilee. And ascending onto a mountain, he sat down there.
30 Då kom dei til honom i store flokkar, og hadde med seg halte og blinde og mållause og kryplingar og mange andre, og lagde deim ned for føterne hans, og han gjorde dei gode att,
And great multitudes came to him, having with them the mute, the blind, the lame, the disabled, and many others. And they cast them down at his feet, and he cured them,
31 so folket undra seg då dei såg at mållause tala, og kryplingar vart friske og føre, og halte gjekk ikring, og blinde såg; og dei lova Israels Gud.
so much so that the crowds wondered, seeing the mute speaking, the lame walking, the blind seeing. And they magnified the God of Israel.
32 Då kalla Jesus læresveinarne til seg og sagde: Eg tykkjer hjarteleg synd i folket; for no hev dei alt vore hjå meg i tri dagar, og dei hev’kje noko å eta; og ikkje vil eg senda deim fastande frå meg; for då kunde dei ormegtast på vegen.»
And Jesus, calling together his disciples, said: “I have compassion on the crowds, because they have persevered with me now for three days, and they do not have anything to eat. And I am not willing to dismiss them, fasting, lest they faint along the way.”
33 Læresveinarne svara: «Kor skal me her i øydemarki få brød nok til å metta so stor ein hop?»
And the disciples said to him: “From where, then, in the desert, would we obtain enough bread to satisfy so a great multitude?”
34 «Kor mykje brød hev de?» spurde Jesus. «Sju leivar, » sagde dei, «og nokre få småfiskar.»
And Jesus said to them, “How many loaves of bread do you have?” But they said, “Seven, and a few little fish.”
35 Då let han folket setja seg ned på marki,
And he instructed the crowds to recline upon the ground.
36 og han tok dei sju leivarne og fiskarne, og takka, og bytte deim sund og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
And taking the seven loaves and the fish, and giving thanks, he broke and gave to his disciples, and the disciples gave to the people.
37 Då alle hadde ete og var mette, samla dei upp dei stykki som att var; det var sju fulle korger.
And they all ate and were satisfied. And, from what was left over of the fragments, they took up seven full baskets.
38 Og det var fire tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
But those who ate were four thousand men, plus children and women.
39 Sidan bad Jesus farvel med folket, og steig ut i båten og for til Magadanbygdi.
And having dismissed the crowd, he climbed into a boat. And he went into the coastal region of Magadan.