Matteus 14
1 Ved det leitet fekk Herodes, fylkeskongen, høyra gjetordet um Jesus.
At that time, Herod the tetrarch heard the report concerning Jesus,
2 Då sagde han til mennerne sine: «Det er Johannes, døyparen! No hev han stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom.»
and said to his servants, “This is John the Baptizer. He is risen from the dead. That is why these powers work in him.”
3 Herodes hadde teke Johannes og lagt honom i bolt og jarn for Herodias skuld, kona åt Filip, bror hans.
For Herod had arrested John, bound him, and put him in prison for the sake of Herodias, his brother Philip’s wife.
4 For Johannes hadde sagde til honom: «Du må ikkje hava henne.»
For John said to him, “It is not lawful for you to have her.”
5 Og Herodes vilde helst ha slege honom i hel, men han torde ikkje for folket; for dei heldt honom for ein profet.
When he would have put him to death, he feared the multitude, because they counted him as a prophet.
6 So var det årmålsdagen åt Herodes; og dotter åt Herodias dansa for deim, og Herodes tykte so godt um henne,
But when Herod’s birthday came, the daughter of Herodias danced among them and pleased Herod.
7 at han lova og svor ho skulde få kva ho bad um.
Therefore he promised with an oath to give her whatever she should ask.
8 Då fekk mori henne til å segja: «Gjev meg hovudet åt Johannes døyparen, her, på eit fat!»
She, being prompted by her mother, said, “Give me here on a platter the head of John the Baptizer.”
9 Kongen vart ille ved, men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld, sagde han at dei skulde lata henne få det;
The king was grieved, but for the sake of his oaths and of those who sat at the table with him, he commanded it to be given,
10 og han sende ut folk og let dei hogga hovudet av Johannes i fengslet.
and he sent and beheaded John in the prison.
11 So kom dei med hovudet hans på eit fat og gav det til gjenta, og ho gjekk til mor si med det.
His head was brought on a platter and given to the young lady; and she brought it to her mother.
12 Og læresveinarne hans kom og tok liket og bar honom til gravi; sidan gjekk dei til Jesus med bod um det som var hendt.
His disciples came, took the body, and buried it. Then they went and told Jesus.
13 Då Jesus høyrde det, for han i ein båt burt til ein øydestad, so han kunde få vera åleine; men folket fekk spurt det og fylgde etter honom landveges frå byarne.
Now when Jesus heard this, he withdrew from there in a boat to a deserted place apart. When the multitudes heard it, they followed him on foot from the cities.
14 Då han steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop, og han tykte hjarteleg synd i deim, og lækte deim som var sjuke.
Jesus went out, and he saw a great multitude. He had compassion on them and healed their sick.
15 Då det leid til kvelds, gjekk læresveinarne burt til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid; send folket frå deg, so dei kann ganga burt i grenderne og kjøpa seg mat!»
When evening had come, his disciples came to him, saying, “This place is deserted, and the hour is already late. Send the multitudes away, that they may go into the villages, and buy themselves food.”
16 «Dei treng ikkje ganga burt, » sagde Jesus; «gjev de deim mat!»
But Jesus said to them, “They don’t need to go away. You give them something to eat.”
17 «Me hev’kje her anna fem brødleivar og tvo fiskar, » svara dei.
They told him, “We only have here five loaves and two fish.”
18 «Kom hit til meg med det!» sagde han.
He said, “Bring them here to me.”
19 So bad han folket setja seg i graset, og tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og so braut han brødet og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
He commanded the multitudes to sit down on the grass; and he took the five loaves and the two fish, and looking up to heaven, he blessed, broke and gave the loaves to the disciples; and the disciples gave to the multitudes.
20 Alle åt og vart mette, og då dei samla upp dei stykki som att var, so vart det tolv fulle korger.
They all ate and were filled. They took up twelve baskets full of that which remained left over from the broken pieces.
21 Og det var um lag fem tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
Those who ate were about five thousand men, in addition to women and children.
22 Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre seg yver sjøen, med han bad farvel med folket.
Immediately Jesus made the disciples get into the boat and go ahead of him to the other side, while he sent the multitudes away.
23 Då han so hadde sendt folket frå seg, gjekk han upp i fjellet, so han kunde vera for seg sjølv og beda, og etter det var avdaga, var han der einsleg.
After he had sent the multitudes away, he went up into the mountain by himself to pray. When evening had come, he was there alone.
24 Båten var alt midt utpå sjøen og tevla hardt i bylgjorne; for vinden var imot.
But the boat was now in the middle of the sea, distressed by the waves, for the wind was contrary.
25 Då, i den fjorde nattevakti, kom han gangande burtimot deim yver sjøen;
In the fourth watch of the night, Jesus came to them, walking on the sea.
26 og då læresveinarne såg han ganga på sjøen, vart dei forfærde og sagde: «Det er eit skrymt!» og dei var so rædde at dei skreik.
When the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, “It’s a ghost!” and they cried out for fear.
27 Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg. Ver ikkje rædde!»
But immediately Jesus spoke to them, saying, “Cheer up! It is I! Don’t be afraid.”
28 Då tok Peter til ords og sagde: «Herre, er det du, so seg at eg skal koma til deg på vatnet!»
Peter answered him and said, “Lord, if it is you, command me to come to you on the waters.”
29 «Kom du!» svara han. So steig Peter ut or båten og gjekk burtyver vatnet og vilde møta Jesus.
He said, “Come!” Peter stepped down from the boat and walked on the waters to come to Jesus.
30 Men då han såg det harde veret, vart han rædd, og tok til å søkka. Då ropa han: «Herre, frels meg!»
But when he saw that the wind was strong, he was afraid, and beginning to sink, he cried out, saying, “Lord, save me!”
31 Og med det same rette Jesus ut handi og greip honom og sagde: «Kor lite tru du hev! Kvi tvila du?»
Immediately Jesus stretched out his hand, took hold of him, and said to him, “You of little faith, why did you doubt?”
32 So steig dei upp i båten, og vinden lagde seg.
When they got up into the boat, the wind ceased.
33 Og dei som var i båten, fall på kne for honom og sagde: «Ja, sanneleg er du Guds Son!»
Those who were in the boat came and worshiped him, saying, “You are truly the Son of God!”
34 Då dei var komne yver, lagde dei til lands i Gennesaret.
When they had crossed over, they came to the land of Gennesaret.
35 Folket der i bygdi kjende honom att, og sende bod kringum i heile grannelaget. Då kom dei til honom med alle som hadde vondt,
When the people of that place recognized him, they sent into all that surrounding region and brought to him all who were sick;
36 og dei bad um dei berre måtte få taka i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
and they begged him that they might just touch the fringe of his garment. As many as touched it were made whole.
