Matteus 14
1 Ved det leitet fekk Herodes, fylkeskongen, høyra gjetordet um Jesus.
At that time Herod the tetrarch heard the report about Jesus
2 Då sagde han til mennerne sine: «Det er Johannes, døyparen! No hev han stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom.»
and said to his servants, “This man is John the Baptist; he has been raised from the dead, and that is why these mighty powers are at work in him.”
3 Herodes hadde teke Johannes og lagt honom i bolt og jarn for Herodias skuld, kona åt Filip, bror hans.
For Herod had arrested John, bound him, and put him in prison on account of Herodias, his brother Philip's wife.
4 For Johannes hadde sagde til honom: «Du må ikkje hava henne.»
For John had been saying to him, “It is not lawful for yoʋ to have her.”
5 Og Herodes vilde helst ha slege honom i hel, men han torde ikkje for folket; for dei heldt honom for ein profet.
Although Herod wanted to kill John, he was afraid of the crowd, because they regarded John as a prophet.
6 So var det årmålsdagen åt Herodes; og dotter åt Herodias dansa for deim, og Herodes tykte so godt um henne,
But when Herod's birthday was celebrated, the daughter of Herodias danced before the guests and pleased Herod.
7 at han lova og svor ho skulde få kva ho bad um.
So he promised with an oath to give her whatever she might ask.
8 Då fekk mori henne til å segja: «Gjev meg hovudet åt Johannes døyparen, her, på eit fat!»
Prompted by her mother, she said, “Give me here on a platter the head of John the Baptist.”
9 Kongen vart ille ved, men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld, sagde han at dei skulde lata henne få det;
The king was grieved, but because of his oaths and his guests, he commanded it to be given
10 og han sende ut folk og let dei hogga hovudet av Johannes i fengslet.
and sent orders to have John beheaded in prison.
11 So kom dei med hovudet hans på eit fat og gav det til gjenta, og ho gjekk til mor si med det.
John's head was then brought on a platter and given to the girl, and she brought it to her mother.
12 Og læresveinarne hans kom og tok liket og bar honom til gravi; sidan gjekk dei til Jesus med bod um det som var hendt.
Later, John's disciples came and took his body and buried it. Then they went and brought word to Jesus.
13 Då Jesus høyrde det, for han i ein båt burt til ein øydestad, so han kunde få vera åleine; men folket fekk spurt det og fylgde etter honom landveges frå byarne.
When Jesus heard this, he withdrew from there in a boat to a desolate place by himself. But the crowds heard about it and followed him on foot from the towns.
14 Då han steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop, og han tykte hjarteleg synd i deim, og lækte deim som var sjuke.
And when Jesus went ashore and saw a large crowd, he was moved with compassion for them and healed their sick.
15 Då det leid til kvelds, gjekk læresveinarne burt til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid; send folket frå deg, so dei kann ganga burt i grenderne og kjøpa seg mat!»
As evening approached, his disciples came to him and said, “This place is desolate, and the hour is now late. Send the crowds away so that they can go into the villages and buy themselves some food.”
16 «Dei treng ikkje ganga burt, » sagde Jesus; «gjev de deim mat!»
But Jesus said to them, “They have no need to go away; you give them something to eat.”
17 «Me hev’kje her anna fem brødleivar og tvo fiskar, » svara dei.
They said to him, “We have here only five loaves and two fish.”
18 «Kom hit til meg med det!» sagde han.
He said, “Bring them here to me.”
19 So bad han folket setja seg i graset, og tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og so braut han brødet og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
Then he commanded the crowds to sit down on the grass, and taking the five loaves and the two fish, he looked up to heaven and said the blessing. Then he broke the loaves and gave them to the disciples, and the disciples gave them to the crowds.
20 Alle åt og vart mette, og då dei samla upp dei stykki som att var, so vart det tolv fulle korger.
They all ate and were filled, and the disciples picked up what was left over of the broken pieces, twelve baskets full.
21 Og det var um lag fem tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
Now those who had eaten were about five thousand men, besides women and children.
22 Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre seg yver sjøen, med han bad farvel med folket.
Immediately Jesus compelled the disciples to get into the boat and go ahead of him to the other side of the sea, while he sent the crowds away.
23 Då han so hadde sendt folket frå seg, gjekk han upp i fjellet, so han kunde vera for seg sjølv og beda, og etter det var avdaga, var han der einsleg.
After sending the crowds away, he went up on the mountain by himself to pray. When evening came, he was there alone.
24 Båten var alt midt utpå sjøen og tevla hardt i bylgjorne; for vinden var imot.
Meanwhile, the boat was already in the middle of the sea, being tossed by the waves, for the wind was against them.
25 Då, i den fjorde nattevakti, kom han gangande burtimot deim yver sjøen;
And in the fourth watch of the night Jesus went to them, walking on the sea.
26 og då læresveinarne såg han ganga på sjøen, vart dei forfærde og sagde: «Det er eit skrymt!» og dei var so rædde at dei skreik.
When the disciples saw him walking on the sea, they were terrified and said, “It is a ghost!” And they cried out in fear.
27 Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg. Ver ikkje rædde!»
But Jesus immediately said to them, “Take courage! It is I; do not be afraid.”
28 Då tok Peter til ords og sagde: «Herre, er det du, so seg at eg skal koma til deg på vatnet!»
In response Peter said to him, “Lord, if it is yoʋ, command me to come to yoʋ on the water.”
29 «Kom du!» svara han. So steig Peter ut or båten og gjekk burtyver vatnet og vilde møta Jesus.
So he said, “Come.” Then Peter got down from the boat and walked on the water to go to Jesus.
30 Men då han såg det harde veret, vart han rædd, og tok til å søkka. Då ropa han: «Herre, frels meg!»
But when he saw the strong wind, he became frightened, and beginning to sink, he cried out, “Lord, save me!”
31 Og med det same rette Jesus ut handi og greip honom og sagde: «Kor lite tru du hev! Kvi tvila du?»
Immediately Jesus reached out his hand, took hold of him, and said to him, “O yoʋ of little faith, why did yoʋ doubt?”
32 So steig dei upp i båten, og vinden lagde seg.
And when they had gotten into the boat, the wind ceased.
33 Og dei som var i båten, fall på kne for honom og sagde: «Ja, sanneleg er du Guds Son!»
Then those who were in the boat came and worshiped him, saying, “Truly yoʋ are the Son of God.”
34 Då dei var komne yver, lagde dei til lands i Gennesaret.
When they had crossed the sea, they came to the land of Gennesaret.
35 Folket der i bygdi kjende honom att, og sende bod kringum i heile grannelaget. Då kom dei til honom med alle som hadde vondt,
And when the men of that place recognized Jesus, they sent word into the entire surrounding region, and people brought to him all who were sick.
36 og dei bad um dei berre måtte få taka i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
They begged him to let the sick touch even the fringe of his garment, and all who touched it were completely healed.
