Matteus 14
1 Ved det leitet fekk Herodes, fylkeskongen, høyra gjetordet um Jesus.
At that [very] time heard Herod the tetrarch the news of Jesus
2 Då sagde han til mennerne sine: «Det er Johannes, døyparen! No hev han stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom.»
and he said to the servants of him; This is John the Baptist; he himself is risen from the dead, and because of this the miraculous powers are working in him.
3 Herodes hadde teke Johannes og lagt honom i bolt og jarn for Herodias skuld, kona åt Filip, bror hans.
For Herod having seized John he bound him and in (*o*) prison (put [him] aside *N(k)O*) on account of Herodias the wife of Philip the brother of him.
4 For Johannes hadde sagde til honom: «Du må ikkje hava henne.»
Were saying for John to him; Not it is lawful for you to have her.
5 Og Herodes vilde helst ha slege honom i hel, men han torde ikkje for folket; for dei heldt honom for ein profet.
Although wishing him to kill he feared the multitude because as a prophet him they were holding.
6 So var det årmålsdagen åt Herodes; og dotter åt Herodias dansa for deim, og Herodes tykte so godt um henne,
([The] birthday *N(k)O*) now (having happened *N(k)O*) of Herod danced the daughter of Herodias in the midst and pleased Herod;
7 at han lova og svor ho skulde få kva ho bad um.
whereupon with oath he promised to her to give whatever (if *NK(o)*) she shall ask.
8 Då fekk mori henne til å segja: «Gjev meg hovudet åt Johannes døyparen, her, på eit fat!»
And having been urged on by the mother of her; do give to me she says here on a platter the head of John the Baptist.
9 Kongen vart ille ved, men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld, sagde han at dei skulde lata henne få det;
And (being grieved *N(k)O*) the king on account of (now *k*) the oaths and those reclining with [him] he commanded [it] to be given.
10 og han sende ut folk og let dei hogga hovudet av Johannes i fengslet.
And he having sent beheaded John in the prison.
11 So kom dei med hovudet hans på eit fat og gav det til gjenta, og ho gjekk til mor si med det.
And was brought the head of him on a platter and was given to the girl, and she brought [it] to the mother of her.
12 Og læresveinarne hans kom og tok liket og bar honom til gravi; sidan gjekk dei til Jesus med bod um det som var hendt.
And having come the disciples of him took the (body *N(k)O*) and buried (it, *N(k)O*) and having come they told Jesus.
13 Då Jesus høyrde det, for han i ein båt burt til ein øydestad, so han kunde få vera åleine; men folket fekk spurt det og fylgde etter honom landveges frå byarne.
(and *k*) Having heard (now *no*) Jesus withdrew from there by boat to a secluded place apart [on his] own. And having heard [of it] the crowds followed Him on foot from the towns.
14 Då han steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop, og han tykte hjarteleg synd i deim, og lækte deim som var sjuke.
And having gone out (Jesus *k*) He saw great a crowd and was moved with compassion toward (them *N(k)O*) and healed the sick of them.
15 Då det leid til kvelds, gjekk læresveinarne burt til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid; send folket frå deg, so dei kann ganga burt i grenderne og kjøpa seg mat!»
Evening now having come they came to Him the disciples (of him *k*) saying; Desolate is this place, and the time already is gone by; do dismiss the crowds that having gone into the villages they may buy for themselves food.
16 «Dei treng ikkje ganga burt, » sagde Jesus; «gjev de deim mat!»
And Jesus said to them; No need they have to go away; do give to them you yourselves to eat.
17 «Me hev’kje her anna fem brødleivar og tvo fiskar, » svara dei.
And they say to Him; Not we have here only except five loaves and two fish.
18 «Kom hit til meg med det!» sagde han.
And He said; do bring to Me here them.
19 So bad han folket setja seg i graset, og tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og so braut han brødet og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
And having commanded the crowds to sit down on (the grass, *N(k)O*) (and *k*) having taken the five loaves and the two fish, having looked up to heaven He spoke a blessing, and having broken He gave to the disciples the loaves, and the disciples to the crowds.
20 Alle åt og vart mette, og då dei samla upp dei stykki som att var, so vart det tolv fulle korger.
And ate all and were satisfied; and they took up that which is remaindering of the fragments, twelve hand-baskets full.
21 Og det var um lag fem tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
Those then eating were men about five thousand besides women and children.
22 Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre seg yver sjøen, med han bad farvel med folket.
And immediately He compelled (Jesus *k*) the disciples (of him *k*) to climb into the boat and to go before Him to the other side until that He may have dismissed the crowds.
23 Då han so hadde sendt folket frå seg, gjekk han upp i fjellet, so han kunde vera for seg sjølv og beda, og etter det var avdaga, var han der einsleg.
And having dismissed the crowds He went up on the mountain on [his] own to pray. Evening now having arrived alone He was there.
24 Båten var alt midt utpå sjøen og tevla hardt i bylgjorne; for vinden var imot.
And the boat now (stadia many *NO*) (from *N(K)O*) of the (land was fully *N(K)O*) being tossed by the waves; was for contrary [was] the wind.
25 Då, i den fjorde nattevakti, kom han gangande burtimot deim yver sjøen;
In [the] fourth now watch of the night (he came *N(K)O*) to them (Jesus *k*) walking on (the sea. *N(k)O*)
26 og då læresveinarne såg han ganga på sjøen, vart dei forfærde og sagde: «Det er eit skrymt!» og dei var so rædde at dei skreik.
(and *N(k)O*) the disciples having seen Him on (the sea *N(k)O*) walking they were troubled saying that A ghost it is! And in fear they cried out.
27 Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg. Ver ikkje rædde!»
Immediately now spoke Jesus to them saying; Take courage! I myself it is, not do fear.
28 Då tok Peter til ords og sagde: «Herre, er det du, so seg at eg skal koma til deg på vatnet!»
Answering now to Him Peter said: Lord, if You yourself [it] is, do command me to come to You upon the waters.
29 «Kom du!» svara han. So steig Peter ut or båten og gjekk burtyver vatnet og vilde møta Jesus.
And He said; do come. And having descended from the boat Peter walked upon the water (and *no*) (came *N(k)O*) to Jesus.
30 Men då han såg det harde veret, vart han rædd, og tok til å søkka. Då ropa han: «Herre, frels meg!»
Seeing now the wind charging he was afraid, and having begun to sink he cried out saying; Lord, do save me!
31 Og med det same rette Jesus ut handi og greip honom og sagde: «Kor lite tru du hev! Kvi tvila du?»
Immediately now Jesus having stretched out the hand took hold of him and He says to him; [You] of little faith, of why did you doubt?
32 So steig dei upp i båten, og vinden lagde seg.
And (when were climbing *N(k)O*) they into the boat ceased the wind.
33 Og dei som var i båten, fall på kne for honom og sagde: «Ja, sanneleg er du Guds Son!»
Those then in the boat (having come *ko*) worshiped Him saying; Truly of God Son You are!
34 Då dei var komne yver, lagde dei til lands i Gennesaret.
And having crossed over they came (into *NK(o)*) the land (of *no*) Gennesaret.
35 Folket der i bygdi kjende honom att, og sende bod kringum i heile grannelaget. Då kom dei til honom med alle som hadde vondt,
And having recognized Him the men of the place that one sent to all surrounding region that and brought to Him all those sick being
36 og dei bad um dei berre måtte få taka i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
and they were begging Him that only they may touch the fringe of the garment of Him; and as many as touched were cured.
