Matteus 14
1 Ved det leitet fekk Herodes, fylkeskongen, høyra gjetordet um Jesus.
And at that time Herod the tetrarch heard the fame of Jesus,
2 Då sagde han til mennerne sine: «Det er Johannes, døyparen! No hev han stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom.»
and he said to his servants, This is John the Baptist; he is risen from the dead; and therefore miracles are wrought in him.
3 Herodes hadde teke Johannes og lagt honom i bolt og jarn for Herodias skuld, kona åt Filip, bror hans.
For Herod having arrested John, bound him, and put him in prison, on account of Herodias the wife of his brother Philip.
4 For Johannes hadde sagde til honom: «Du må ikkje hava henne.»
For John said to him, It is not lawful for thee to have her.
5 Og Herodes vilde helst ha slege honom i hel, men han torde ikkje for folket; for dei heldt honom for ein profet.
And wishing to kill him, he feared the multitude, because they esteemed him as a prophet.
6 So var det årmålsdagen åt Herodes; og dotter åt Herodias dansa for deim, og Herodes tykte so godt um henne,
Herod's birthday being celebrated, the daughter of Herodias danced in the midst, and pleased Herod;
7 at han lova og svor ho skulde få kva ho bad um.
consequently with an oath he promised to give to her whatsoever she might ask.
8 Då fekk mori henne til å segja: «Gjev meg hovudet åt Johannes døyparen, her, på eit fat!»
And being instigated by her mother, she says, Give me the head of John the Baptist here in a charger.
9 Kongen vart ille ved, men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld, sagde han at dei skulde lata henne få det;
And the king was grieved; nevertheless on account of his oaths, and those who were sitting with him, he commanded it to be given.
10 og han sende ut folk og let dei hogga hovudet av Johannes i fengslet.
And sending, he beheaded John in prison;
11 So kom dei med hovudet hans på eit fat og gav det til gjenta, og ho gjekk til mor si med det.
and his head was brought in a charger, and given to the damsel: and she brought it to her mother.
12 Og læresveinarne hans kom og tok liket og bar honom til gravi; sidan gjekk dei til Jesus med bod um det som var hendt.
And His disciples, having come, took the body, and buried it; and having come they proclaimed it to Jesus.
13 Då Jesus høyrde det, for han i ein båt burt til ein øydestad, so han kunde få vera åleine; men folket fekk spurt det og fylgde etter honom landveges frå byarne.
And Jesus hearing, departed thence in a ship privately into a desert place. And the multitudes hearing, followed Him on foot from the cities.
14 Då han steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop, og han tykte hjarteleg synd i deim, og lækte deim som var sjuke.
And Jesus having come out saw a great multitude; and was moved with compassion in their behalf, and healed their sick.
15 Då det leid til kvelds, gjekk læresveinarne burt til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid; send folket frå deg, so dei kann ganga burt i grenderne og kjøpa seg mat!»
And it being evening, His disciples came to Him saying, It is a desert place, and the hour is already advanced; therefore send away the multitudes, that they having gone into the villages, may purchase for themselves victuals.
16 «Dei treng ikkje ganga burt, » sagde Jesus; «gjev de deim mat!»
And Jesus said to them, They have no need to go away; you give them to eat.
17 «Me hev’kje her anna fem brødleivar og tvo fiskar, » svara dei.
And they say to Him, We have nothing here except five loaves and two fishes.
18 «Kom hit til meg med det!» sagde han.
And He said, Bring them hither to me.
19 So bad han folket setja seg i graset, og tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og so braut han brødet og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
And commanding the multitudes to sit down on the grass; and taking the five loaves and the two fishes, looking up to heaven, He blessed them; and breaking, gave the bread to the disciples, and the disciples to the multitudes.
20 Alle åt og vart mette, og då dei samla upp dei stykki som att var, so vart det tolv fulle korger.
And all ate, and were filled: and they took up the remainder of the fragments twelve baskets full.
21 Og det var um lag fem tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
And the men eating were about five thousand, besides women and children.
22 Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre seg yver sjøen, med han bad farvel med folket.
And Jesus immediately constrained His disciples to embark into the ship and go before Him to the other side, until he can send away the multitudes.
23 Då han so hadde sendt folket frå seg, gjekk han upp i fjellet, so han kunde vera for seg sjølv og beda, og etter det var avdaga, var han der einsleg.
And having dismissed the multitudes He went up into the mountain alone, to pray. And it being evening He was there alone.
24 Båten var alt midt utpå sjøen og tevla hardt i bylgjorne; for vinden var imot.
And the ship was already midsea, laboring by the waves; for the wind was contrary.
25 Då, i den fjorde nattevakti, kom han gangande burtimot deim yver sjøen;
And at the fourth watch of the night, He came to them, walking on the sea.
26 og då læresveinarne såg han ganga på sjøen, vart dei forfærde og sagde: «Det er eit skrymt!» og dei var so rædde at dei skreik.
And the disciples seeing Him walking on the sea, were afrighted, saying, It is a specter; and they cried out from fear.
27 Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg. Ver ikkje rædde!»
And immediately Jesus spoke to them, saying, Be of good cheer; I am here; fear not.
28 Då tok Peter til ords og sagde: «Herre, er det du, so seg at eg skal koma til deg på vatnet!»
And Peter responding said, Lord, if thou art there, command me to come to thee on the waters.
29 «Kom du!» svara han. So steig Peter ut or båten og gjekk burtyver vatnet og vilde møta Jesus.
And He said, Come. And Peter having come down from the ship, walked on the waters, and came toward Jesus.
30 Men då han såg det harde veret, vart han rædd, og tok til å søkka. Då ropa han: «Herre, frels meg!»
And seeing the wind strong, became alarmed; and beginning to sink, he cried out, saying, Lord, save me.
31 Og med det same rette Jesus ut handi og greip honom og sagde: «Kor lite tru du hev! Kvi tvila du?»
And Jesus immediately reaching out His hand, received him, and says to him, O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?
32 So steig dei upp i båten, og vinden lagde seg.
And they having come into the ship, the wind ceased.
33 Og dei som var i båten, fall på kne for honom og sagde: «Ja, sanneleg er du Guds Son!»
And those in the ship having come worshiped Him, saying, Truly thou art the Son of God.
34 Då dei var komne yver, lagde dei til lands i Gennesaret.
And crossing over, they came into the land of Gennesaret.
35 Folket der i bygdi kjende honom att, og sende bod kringum i heile grannelaget. Då kom dei til honom med alle som hadde vondt,
And the men of that place recognizing Him, sent into all the surrounding country and brought to Him all the sick;
36 og dei bad um dei berre måtte få taka i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
and they continued to intreat Him that they should only touch the hem of His garment: and so many as touched were thoroughly saved.
