Matteus 14
1 Ved det leitet fekk Herodes, fylkeskongen, høyra gjetordet um Jesus.
At the time Herod the Tetrarch heard the fame of Jesus.
2 Då sagde han til mennerne sine: «Det er Johannes, døyparen! No hev han stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom.»
And he said to his servants: This is John the Baptist: he is risen from the dead, and therefore mighty works shew forth themselves in him.
3 Herodes hadde teke Johannes og lagt honom i bolt og jarn for Herodias skuld, kona åt Filip, bror hans.
For Herod had apprehended John and bound him, and put him into prison, because of Herodias, his brother’s wife.
4 For Johannes hadde sagde til honom: «Du må ikkje hava henne.»
For John said to him: It is not lawful for thee to have her.
5 Og Herodes vilde helst ha slege honom i hel, men han torde ikkje for folket; for dei heldt honom for ein profet.
And having a mind to put him to death, he feared the people: because they esteemed him as a prophet.
6 So var det årmålsdagen åt Herodes; og dotter åt Herodias dansa for deim, og Herodes tykte so godt um henne,
But on Herod’s birthday, the daughter of Herodias danced before them: and pleased Herod.
7 at han lova og svor ho skulde få kva ho bad um.
Whereupon he promised with an oath, to give her whatsoever she would ask of him.
8 Då fekk mori henne til å segja: «Gjev meg hovudet åt Johannes døyparen, her, på eit fat!»
But she being instructed before by her mother, said: Give me here in a dish the head of John the Baptist.
9 Kongen vart ille ved, men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld, sagde han at dei skulde lata henne få det;
And the king was struck sad: yet because of his oath, and for them that sat with him at table, he commanded it to be given.
10 og han sende ut folk og let dei hogga hovudet av Johannes i fengslet.
And he sent, and beheaded John in the prison.
11 So kom dei med hovudet hans på eit fat og gav det til gjenta, og ho gjekk til mor si med det.
And his head was brought in a dish: and it was given to the damsel, and she brought it to her mother.
12 Og læresveinarne hans kom og tok liket og bar honom til gravi; sidan gjekk dei til Jesus med bod um det som var hendt.
And his disciples came and took the body, and buried it, and came and told Jesus.
13 Då Jesus høyrde det, for han i ein båt burt til ein øydestad, so han kunde få vera åleine; men folket fekk spurt det og fylgde etter honom landveges frå byarne.
Which when Jesus had heard, he retired from thence by boat, into a desert place apart, and the multitudes having heard of it, followed him on foot out of the cities.
14 Då han steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop, og han tykte hjarteleg synd i deim, og lækte deim som var sjuke.
And he coming forth saw a great multitude, and had compassion on them, and healed their sick.
15 Då det leid til kvelds, gjekk læresveinarne burt til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid; send folket frå deg, so dei kann ganga burt i grenderne og kjøpa seg mat!»
And when it was evening, his disciples came to him, saying: This is a desert place, and the hour is now past: send away the multitudes, that going into the towns, they may buy themselves victuals.
16 «Dei treng ikkje ganga burt, » sagde Jesus; «gjev de deim mat!»
But Jesus said to them, They have no need to go: give you them to eat.
17 «Me hev’kje her anna fem brødleivar og tvo fiskar, » svara dei.
They answered him: We have not here, but five loaves, and two fishes.
18 «Kom hit til meg med det!» sagde han.
He said to them: Bring them hither to me.
19 So bad han folket setja seg i graset, og tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og so braut han brødet og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
And when he had commanded the multitudes to sit down upon the grass, he took the five loaves and the two fishes, and looking up to heaven, he blessed, and brake, and gave the loaves to his disciples, and the disciples to the multitudes.
20 Alle åt og vart mette, og då dei samla upp dei stykki som att var, so vart det tolv fulle korger.
And they did all eat, and were filled. And they took up what remained, twelve full baskets of fragments.
21 Og det var um lag fem tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
And the number of them that did eat, was five thousand men, besides women and children.
22 Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre seg yver sjøen, med han bad farvel med folket.
And forthwith Jesus obliged his disciples to go up into the boat, and to go before him over the water, till he dismissed the people.
23 Då han so hadde sendt folket frå seg, gjekk han upp i fjellet, so han kunde vera for seg sjølv og beda, og etter det var avdaga, var han der einsleg.
And having dismissed the multitude, he went into a mountain alone to pray. And when it was evening, he was there alone.
24 Båten var alt midt utpå sjøen og tevla hardt i bylgjorne; for vinden var imot.
But the boat in the midst of the sea was tossed with the waves: for the wind was contrary.
25 Då, i den fjorde nattevakti, kom han gangande burtimot deim yver sjøen;
And in the fourth watch of the night, he came to them walking upon the sea.
26 og då læresveinarne såg han ganga på sjøen, vart dei forfærde og sagde: «Det er eit skrymt!» og dei var so rædde at dei skreik.
And they seeing him walk upon the sea, were troubled, saying: It is an apparition. And they cried out for fear.
27 Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg. Ver ikkje rædde!»
And immediately Jesus spoke to them, saying: Be of good heart: it is I, fear ye not.
28 Då tok Peter til ords og sagde: «Herre, er det du, so seg at eg skal koma til deg på vatnet!»
And Peter making answer, said: Lord, if it be thou, bid me come to thee upon the waters.
29 «Kom du!» svara han. So steig Peter ut or båten og gjekk burtyver vatnet og vilde møta Jesus.
And he said: Come. And Peter going down out of the boat, walked upon the water to come to Jesus.
30 Men då han såg det harde veret, vart han rædd, og tok til å søkka. Då ropa han: «Herre, frels meg!»
But seeing the wind strong, he was afraid: and when he began to sink, he cried out, saying: Lord, save me.
31 Og med det same rette Jesus ut handi og greip honom og sagde: «Kor lite tru du hev! Kvi tvila du?»
And immediately Jesus stretching forth his hand took hold of him, and said to him: O thou of little faith, why didst thou doubt?
32 So steig dei upp i båten, og vinden lagde seg.
And when they were come up into the boat, the wind ceased.
33 Og dei som var i båten, fall på kne for honom og sagde: «Ja, sanneleg er du Guds Son!»
And they that were in the boat came and adored him, saying: Indeed thou art the Son of God.
34 Då dei var komne yver, lagde dei til lands i Gennesaret.
And having passed the water, they came into the country of Genesar.
35 Folket der i bygdi kjende honom att, og sende bod kringum i heile grannelaget. Då kom dei til honom med alle som hadde vondt,
And when the men of that place had knowledge of him, they sent into all that country, and brought to him all that were diseased.
36 og dei bad um dei berre måtte få taka i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
And they besought him that they might touch but the hem of his garment. And as many as touched, were made whole.
