Matteus 13
1 Same dagen gjekk Jesus ut og sette seg nedmed sjøen.
IN that day Jeshu went forth from the house and sat by the sea-side;
2 Då samla det seg so mykje folk ikring honom, at han laut ganga ut på eit skip og setja seg der, og heile folkemengdi stod burtetter strandi.
and great multitudes gathered near him, so that he went up and sat in a vessel; and all the multitude were standing on the shore of the sea.
3 Då sagde han deim mangt og mykje i likningar og tok so til ords: «Ein såmann gjekk ut og skulde så,
And he discoursed largely to them in parables, and said: Behold, there went forth a sower to sow;
4 og då han sådde, fall noko av kornet frammed vegen, og fuglarne kom og åt det upp.
and as he sowed, some fell by the road-side, and the fowl came and devoured it.
5 Noko fall på steingrunn; der hadde det ikkje mykje jord, og det rann snøgt upp, av di der var so grunt;
Another (portion) fell upon the rock, where there was not much soil; and immediately it sprung up, because there was no depth of earth.
6 men då soli steig, skein det av; for det hadde ikkje rot.
But when the sun was risen, it burned, and, because it had no root, it withered away.
7 Noko fall millom klunger, og klungeren voks upp og kjøvde det.
And another fell among the thorns, and the thorns sprang up and choked it.
8 Noko fall i god jord og gav grøda, sumt hundrad foll, og sumt seksti foll, og sumt tretti foll.
And another fell into good earth, and gave fruits, this a hundred, another sixty, and another thirty.
9 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
He who hath ears to hear, let him hear.
10 Læresveinarne kom og sagde til honom: «Kvi talar du til deim i likningar?»
And his disciples approached, saying to him, Why dost thou speak to them in parables?
11 Då svara han: «De fær vita løyndomarne i himmelriket, men det gjer ikkje dei.
He replied and said to them, Because unto you it is given to know the mystery of the kingdom of heaven, but unto them it is not given.
12 For den som hev, han skal få, so han hev nøgdi; men den som inkje hev, skal missa endå det som han hev.
For unto him who hath, it shall be given, and it shall be increased to him: but to him who hath not, that also which he hath shall be taken from him.
13 Difor talar eg til deim i likningar; for um dei ser, so ser dei ikkje, og um dei høyrer, so høyrer dei ikkje og skynar ikkje.
On this account I speak to them in parables. Hence they see, and (yet) see not; and they hear, and (yet) hear not, neither understand;
14 På deim vert det sanna det som Jesaja spådde: «Ja, høyra skal de nok, men ikkje håtta, sjå skal de nok, men de skal ikkje skilja.
and accomplished in them is the prophecy of Eshaia, who said, that hearing they should hear, but not understand, and seeing they should see, but not know.
15 For dette folket hev so hard ein hug; tungt høyrer dei med øyro, og augo let dei att, so dei med augo inkje sjå, med øyro inkje høyra skal, og aldri med sitt hjarta skyna, og snu, so eg deim lækja fær.»
For the heart of this people is become gross, and with their ears they have heard heavily, and their eyes they have shut, that they may not see with their eyes, nor hear with their ears, nor understand with their hearts, and be converted, and I heal them.
16 Men sæle dykkar augo som ser, og dykkar øyro som høyrer!
But blessed are your eyes which see, and your ears which hear:
17 For det segjer eg dykk for sant: Mange profetar og rettferdige stunda etter å sjå det som de ser, og fekk ikkje sjå det, og høyra det som de høyrer, og fekk ikkje høyra det.
for, Amen I say unto you, that many prophets and just ones have desired to behold what you see, and have not beheld, and to hear what you hear, and have not heard.
18 So høyr no de likningi um såmannen:
You, then, attend to the comparison of the seed:
19 Kvar gong nokon høyrer ordet um Gudsriket, og ikkje skynar det, so kjem den vonde og stel burt det som er sått i hjarta hans; det er det kornet som var sått frammed vegen.
(When) any one who heareth the doctrine of the kingdom doth not understand it, there cometh the evil (one), and snatcheth away the doctrine that was sown in his heart: this is what by the road-side was sown.
20 Det som var sått på steingrunn, det er den som høyrer ordet og straks tek imot det med gleda,
But that which was sown upon the rock is he who heareth the word, and at once with joy apprehendeth it.
21 men han hev ikkje rot i seg, og held ikkje ut langt bilet; kjem han i naud eller fåre for ordet skuld, so leidest han snart og fell ifrå.
Yet hath he no root in him, but is (only) for a time; and when affliction or persecution occurs on account of the doctrine, he is quickly offended.
22 Det som var sått millom klunger, det er den som høyrer ordet, men suti for det timelege og den svikalle rikdomen kjøver ordet, so det ikkje ber frukt. (aiōn g165)
That sown the place of thorns, is he who heareth the word, but the anxious thought of this world and the illusions of riches stifle the word in him, and he is without fruits. (aiōn g165)
23 Det som var sått i god jord, det er dei som høyrer ordet og skynar det; dei er det som gjev grøda; ein gjev hundrad foll, og ein seksti foll, og ein tretti foll.»
But that which upon good ground was sown is he who heareth my doctrine, and understandeth (it), and giveth fruits, and produceth, whether a hundred, or sixty, or thirty fold.
24 So sette han fram ei onnor likning og sagde: «Himmelriket kann liknast med ein mann som hadde sått godt frø i åkeren sin;
ANOTHER comparison he allegorized unto them, and said: The kingdom of heaven is like unto a man who sowed good seed in his field.
25 men medan folket sov, kom uvenen hans og sådde svimling millom kveiten, og gjekk sin veg.
And while men slept, came his adversary, and sowed zizania among the wheat, and went.
26 Då no åkeren voks upp og skaut aks, so kom svimlingen og til synes.
And when the plant sprang up and produced fruit, then appeared the zizania.
27 Då gjekk sveinarne til husbonden og sagde: «Herre, sådde du’kje godt frø i åkeren din? Kvar kjem då ugraset frå?»
And the labourers of the house-lord drew near and said to him, Our lord, didst thou not sow good seed in thy field? From whence then is the zizania in it?
28 «Det hev ein uven gjort, » svara han. «Vil du me skal ganga og rykkja det upp?» segjer dei.
But he said to them, A foeman hath done this. The labourers say to him, Art thou willing that we go and gather them?
29 «Nei, » sagde han, «for då kunde de koma til å riva upp kveiten og med det same.
But he said to them, (No, ) lest, when ye gather the zizania, you root out with them the wheat also.
30 Lat båe veksa med einannan til hausten, og når skurdonni kjem, vil eg segja til skjerarane: «Sanka fyrst svimlingen saman og bunta honom i hop til å brennast, men hav kveiten inn i løda mi!»»»
Leave (them), that both may grow together till the harvest; and in the season of harvest I will say to the reapers, Gather first the zizania, and bind them (together in) bundles, that they may burn; but the wheat collect into my barns.
31 So sette han fram ei likning til og sagde: «Himmelriket er likt eit senapskorn som ein mann tok og sette i hagen sin.
Another comparison allegorized he to them, and said: The kingdom of heaven is like a grain of mustard, which a man took and sowed in his field.
32 Det er mindre enn alle andre frøkorn; men når det hev vakse upp, er det større enn alle hagevokstrar og vert eit heilt tre, so fuglane i lufti kjem og byggjer reir i greinerne på det.»
This is less than all other seeds; but when it has grown, it is greater than all herbs, and becometh a tree, so that the fowl of the heavens come (and) build in its branches.
33 So sagde han deim ei onnor likning: «Himmelriket er likt ein surdeig som ei kona tok og gøymde i tri skjeppor mjøl, til alt mjølet var syrt.»
Another parable he spake to them: The kingdom of heaven resembles that leaven which a woman took and hid in three satas of meal, until the whole was leavened.
34 Alt dette tala Jesus til folket i likningar, og utan likningar tala han aldri til deim,
All these spake Jeshu in parables to the multitude; and without a parable he did not speak with them.
35 so det skulde sannast det som er tala gjenom profeten, når han segjer: «Med likningar so vil eg lata upp min munn, og segja fram det som var løynt frå verdi vart.»
That there should be fulfilled what was spoken by the prophet, who said, I will open my mouth in comparisons, and pour forth things hidden from before the foundation of the world.
36 So bad han farvel med folket og gjekk inn att. Då kom læresveinarne til honom og sagde: «Tyd ut for oss likningi um svimlingen i åkeren!»
Then Jeshu dismissed the multitudes, and came into the house; and his disciples drew near him, and said to him, Expound to us the comparison of the zizania of the field.
37 Han svara: Den som sår det gode frøet, er Menneskjesonen;
He answered and said to them, He who sowed the good seed is the Son of man.
38 åkeren er verdi; det gode frøet er dei som eig heime i Gudsriket, og svimlingen dei som høyrer under den vonde;
The field is the world. Now, the good seed are the sons of the kingdom, but the zizania are the sons of the evil one.
39 uvenen som sådde svimlingen, er djevelen; hausten er endelykti på verdi, og skurdfolket er englarne. (aiōn g165)
The adversary who sowed them is Satana; the harvest is the consummation of the world; the reapers are the angels. (aiōn g165)
40 Liksom no svimlingen vert sanka i hop og uppbrend, soleis skal det ganga til når det vert ende på verdi: (aiōn g165)
As, therefore, the zizania are gathered and burned in the fire, so shall it be in the completion of this world. (aiōn g165)
41 Menneskjesonen skal senda ut englarne sine, og dei skal sanka ut or riket hans alt som skjemmer ut, og alle som gjer urett,
The Son of man shall send forth his angels, and they shall collect from his kingdom all those who cause offence, and all (who) work iniquity,
42 og kasta deim i den gloande omnen, der dei græt og skjer tenner.
and shall throw them into a furnace of fire; there shall be weeping and gnashing of teeth.
43 Då skal dei rettferdige skina som soli i riket åt far sin. Høyr etter, kvar som høyra kann!
Then the just shall shine forth as the sun in the kingdom of their Father. He who hath ears to hear, let him hear.
44 Himmelriket er likt ein skatt som var nedgraven i ein åker. Den skatten var det ein mann som fann; han grov honom ned att, og glad som han var, gjekk han burt og selde alt det han hadde, og kjøpte åkeren.
Again, the kingdom of heaven is like a treasure which was hidden in a field, (and) which a man found and concealed, and from joy went and sold all that he had, and bought that field.
45 Sameleis er himmelriket likt ein kjøpmann som leita etter væne perlor.
Again, the kingdom of heaven is like unto a man a merchant, who sought goodly pearls;
46 Då han so fann ei som var ovgild, gjekk han av og gjorde alt han åtte i pengar, og kjøpte den perla.
but who, when he had found one pearl of exceeding price, went, sold all that he had, and bought it.
47 Sameleis er himmelriket likt ei not som dei kastar i sjøen og fangar alle slag fisk i;
Again, the kingdom of heaven is like unto a net, which was thrown into the sea, and from every kind collected.
48 når ho er full, dreg dei henne upp på strandi, og so set dei seg ned og sankar den gode fisken i koppar, men den som ikkje duger, kastar dei ut.
And when it was full, they drew to the shore, and sat down, and selected; and the good they threw into vessels, and the bad they cast without.
49 Soleis skal det ganga til når det vert ende på verdi. Då skal englarne fara ut og skilja dei vonde frå dei gode (aiōn g165)
Thus shall it be at the consummation of the world. The angels shall go forth, and separate the evil from among the just, (aiōn g165)
50 og kasta dei vonde i den gloande omnen, der dei græt og skjer tenner.
and cast them into the furnace of fire; there shall be weeping and gnashing of teeth!
51 «Skyna de alt dette?» «Ja, » svara dei.
Jeshu said to them, Have you understood all these? They say to him, Yes, our Lord.
52 «Det er godt, » sagde han; «for ein lærar som hev gjenge himmelriks-skulen, er lik ein husbond som tek fram både nytt og gamalt av det han hev gøymt.»
He saith to them, On this account every scribe who is learned in the kingdom of heaven, is like to a man a house-lord, who bringeth forth from his treasuries the new and the old.
53 Då Jesus hadde sagt deim alle desse likningarne, for han burt att.
AND when Jeshu had finished these parables, he passed from thence,
54 So kom han til fødesheimen sin og lærde deim i synagoga deira, so dei vart reint upp i under og sagde: «Kvar hev han fenge slik visdom frå og slike underfulle krafter?
and came to his city, and taught them in their synagogues, so that they were astounded and said, Whence hath he (Whence to him) this wisdom and these powers?
55 Er’kje dette timbremanns-sonen? Heiter ikkje mor hans Maria, og brørne hans Jakob og Josef og Simon og Judas?
Is not this the son of the carpenter? Is not his mother called Mariam, and his brothers, Jakub, and Josi, and Shemun, and Jehuda?
56 Og systerne hans, bur dei’kje alle her i grendi? Kvar hev so han fenge alt det frå?»
and his sisters, all, are they not with us? Whence to this one all these?
57 Og dei støyttest ved honom. Men Jesus sagde til deim: «Ein profet er ikkje vanvyrd utan i si eige grend og i si eigi ætt.»
And they were offended with him. But Jeshu said to them, No prophet is contemned except in his own city, and in his own house.
58 Og han gjorde ikkje mange under der, for di dei var so vantrune.
And he did not many miracles there on account of their unbelief.
