Matteus 12
1 I den tidi gjekk Jesus på ein kviledag yver åkrarne. Læresveinarne hans var svoltne og tok til å riva av aks og eta.
At that time Jesus went on the sabbath through the corn, and his disciples were hungry, and began to pluck the ears of corn, and to eat.
2 Då farisæarane såg det, sagde dei til honom: «Sjå læresveinarne dine! - no gjer dei noko som ingen hev lov til å gjera på ein kviledag.»
But when the Pharisees saw it, they said to him, Behold, thy disciples do that which it is not lawful to do on the sabbath.
3 Han svara: «Hev de’kje lese kva David gjorde då han var svolten, han og dei som var med honom,
But he said to them, Have ye not read what David did when he was hungry, and they that were with him;
4 at han gjekk inn i Guds hus, og åt skodebrødi, og dei hadde han ikkje lov til å eta, korkje han eller fylgjesmennerne hans, men berre prestarne.
How he entered into the house of God, and ate the show-bread, which it was not lawful for him to eat, neither for them who were with him, but only for the priests?
5 Eller hev de’kje lese i lovi at prestarne bryt helgi i templet på kviledagen, og er endå skuldlause?
Or have ye not read in the law, that on the sabbath the priests in the temple profane the sabbath, and are blameless?
6 Men eg segjer dykk, at her er det som er større enn templet.
But I say to you, that in this place is [one] greater than the temple.
7 Og hadde de visst kva som ligg i det ordet: «D’er miskunn, ikkje offer, eg hev hugnad i, » so hadde de ikkje fordømt desse uskyldige.
But if ye had known what [this] meaneth, I will have mercy, and not sacrifice, ye would not have condemned the guiltless.
8 For Menneskjesonen råder yver kviledagen.»
For the Son of man is Lord even of the sabbath.
9 So gjekk han burt derifrå og til synagoga deira.
And when he had departed thence, he went into their synagogue.
10 Der var det ein mann som hadde ei nomi hand. So spurde dei honom: «Tru det er rett å lækja folk på ein kviledag?» For dei vilde få noko å klaga honom for.
And behold, there was a man who had [his] hand withered. And they asked him, saying, Is it lawful to heal on the sabbath? that they might accuse him.
11 Då sagde han til deim: «Kven av dykk dreg ikkje upp att ein sau som hev dotte ned i eit dike for honom på ein kviledag?
And he said to them, What man shall there be among you, that shall have one sheep, and if it shall fall into a pit on the sabbath, will he not lay hold on it, and lift [it] out?
12 Og kor mykje meir er’kje eit menneskje enn ein sau! So må det då vera rett å gjera vel på kviledagen.»
How much then is a man better than a sheep? wherefore it is lawful to do well on the sabbath days.
13 So segjer han til mannen: «Rett fram handi!» Då rette han henne fram, og ho vart frisk liksom hi handi.
Then saith he to the man, Stretch out thy hand. And he stretched [it] out; and [it] was restored to a sound state like the other.
14 Men farisæarane gjekk ut og lagde råd um korleis dei skulde få gjort ende på honom.
Then the Pharisees went out, and held a council against him, how they might destroy him.
15 Då Jesus vart vis med det, for han burt, og det fylgde mange med honom. Han lækte deim alle,
But when Jesus knew [it], he withdrew himself from thence: and great multitudes followed him, and he healed them all.
16 men forbaud deim strengt å gjera honom kjend.
And charged them that they should not make him known:
17 Soleis skulde det sannast det som er tala gjenom Jesaja, profeten, når han segjer:
That it might be fulfilled which was spoken by Isaiah the prophet, saying,
18 «Sjå sveinen unge som eg ut meg såg, han som eg elskar, han, min hjartehugnad! På honom vil eg leggja åndi mi, og rett skal for folki lysa ut.
Behold, my servant, whom I have chosen; my beloved, in whom my soul is well pleased: I will put my spirit upon him, and he shall show judgment to the Gentiles.
19 Han trættar ikkje, ropar ikkje høgt. I gatorn’ ingen høyra fær hans røyst:
He shall not contend, nor cry; neither shall any man hear his voice in the streets.
20 Den brotne røyri krys han ikkje sund, rjukande skaren sløkkjer han’kje ut, fyrr retten han til siger fram hev ført.
A bruised reed shall he not break, and smoking flax shall he not quench, till he shall send forth judgment to victory.
21 Til han skal folket setja voni si.»
And in his name shall the Gentiles trust.
22 Sidan kom dei til honom med ein forgjord som var både mållaus og blind, og han gjorde honom god att, so den mållause tala og såg.
Then was brought to him one possessed with a demon, blind and dumb; and he healed him, so that the blind and dumb both spoke and saw.
23 Då vart alt folket reint upp i under og sagde: «Dette skulde vel ikkje vera Davidssonen?»
And all the people were amazed, and said, Is not this the son of David?
24 Då farisæarane høyrde det, sagde dei: «Denne kunde ikkje driva ut djevlarne, fekk han ikkje hjelp av Be’elsebul, hovdingen deira.»
But when the Pharisees heard [it], they said, This [man] doth not cast out demons, but by Beelzebub the prince of the demons.
25 Men Jesus visste kva dei tenkte, og sagde til deim: «Eit rike som ligg i strid med seg sjølv, kjem snart til å øydast, og ein by eller eit hus som er kome i strid med seg sjølv, stend ikkje lenge.
And Jesus knew their thoughts, and said to them, Every kingdom divided against itself, is brought to desolation; and every city or house divided against itself, shall not stand.
26 Er det no so at Satan driv ut Satan, so er han komen i strid med seg sjølv, og korleis kann då riket hans standa?
And if Satan casteth out Satan, he is divided against himself; how then shall his kingdom stand?
27 Og hjelper Be’elsebul meg til å driva ut dei djevlarne, kven hjelper då dykkar eigne folk til å driva deim ut? Difor skal dei vera domarane dykkar.
And if I by Beelzebub cast out demons, by whom do your children expel [them]? therefore they shall be your judges.
28 Men er det Guds Ande som hjelper meg til å driva ut djevlarne, so er då Gudsriket kome til dykk.
But if I cast out demons by the Spirit of God, then the kingdom of God is come to you.
29 Eller kven kann ganga inn i huset til ei kjempa og rana eignaluterne hans, hev han ikkje fyrst lagt kjempa i band? då kann han plundra huset.
Or else, how can one enter into a strong man's house, and seize his goods, except he shall first bind the strong man? and then he will plunder his house.
30 Den som ikkje er med meg, er imot meg, og den som ikkje sankar med meg, han spreider.
He that is not with me, is against me; and he that gathereth not with me, scattereth abroad.
31 Difor segjer eg dykk: All synd og spotting skal tilgjevast menneskja, men spott imot Anden skal ikkje tilgjevast.
Wherefore I say to you, All manner of sin and blasphemy shall be forgiven to men: but the blasphemy [against] the [Holy] Spirit shall not be forgiven to men.
32 Og den som lastar Menneskjesonen, skal få tilgjeving for det; men den som lastar den Heilage Ande, fær aldri tilgjeving, korkje i dette livet eller i det som skal koma. (aiōn g165)
And whoever speaketh a word against the Son of man, it shall be forgiven him: but whoever speaketh against the Holy Spirit, it shall not be forgiven him, neither in this world, neither in the [world] to come. (aiōn g165)
33 Anten lyt de segja: «Treet er godt, og frukti på det er god, » eller og: «Treet er låkt, og frukti på det er låk.» For på frukti kjenner ein treet.
Either make the tree good, and its fruit good; or else make the tree corrupt, and its fruit corrupt: for the tree is known by [its] fruit.
34 De orme-ungar, korleis kann de tala noko godt, de som er vonde? for frå munnen kjem det som hjarta er fullt av.
O generation of vipers, how can ye, being evil, speak good things? for out of the abundance of the heart, the mouth speaketh.
35 Ein god mann ber fram gode ting av det gode han gøymer hjå seg, og ein vond mann ber fram vonde ting av det vonde han gøymer på.
A good man, out of the good treasure of the heart, bringeth forth good things: and an evil man, out of the evil treasure, bringeth forth evil things.
36 Men det segjer eg dykk: Kvart gagnlaust ord som folk hev tala, skal dei svara for på domedag,
But I say to you, That for every idle word that men shall speak, they shall give account in the day of judgment.
37 for etter ordi dine vert du frikjend, og etter ordi dine vert du felt.»
For by thy words thou shalt be justified, and by thy words thou shalt be condemned.
38 Då tok nokre skriftlærde og farisæarar til ords og sagde: «Meister, me vil gjerne sjå eit teikn av deg!»
Then certain of the scribes and of the Pharisees answered, saying, Master, we would see a sign from thee.
39 Han svara: «Ei vond og utru ætt krev etter teikn, men dei skal’kje få anna teikn enn det som hende Jonas, profeten.
But he answered and said to them, An evil and adulterous generation seeketh for a sign, and there shall no sign be given to it, but the sign of the prophet Jonah.
40 For liksom Jona var tri dagar og tri næter i fiskebuken, soleis skal Menneskjesonen vera tri jamdøger under jordi.
For as Jonah was three days and three nights in the whale's belly: so shall the Son of man be three days and three nights in the heart of the earth.
41 Nineve-mennerne skal møta for domen saman med denne ætti og fella deim; for dei vende um då Jona tala for deim, og her er meir enn Jona.
The men of Nineveh shall rise in judgment with this generation, and shall condemn it: because they repented at the preaching of Jonah; and behold, a greater than Jonah [is] here.
42 Sudlands-dronningi skal standa fram for domen i hop med denne ætti og fella deim; for ho kom frå verdsens ende og vilde høyra Salomos visdom, og her er meir enn Salomo.
The queen of the south shall rise up in the judgment with this generation, and shall condemn it: for she came from the uttermost parts of the earth to hear the wisdom of Solomon; and behold, a greater than Solomon [is] here.
43 Når den ureine åndi fer ut or eit menneskje, flakkar ho yver vatslause vidder og leitar etter ein kvilestad, men finn ingen.
When the unclean spirit is gone out of a man, he walketh through dry places, seeking rest, and he findeth none.
44 So segjer ho: «Eg vil fara attende til huset mitt, som eg flutte utor, » og når ho kjem der, finn ho det tomt, og feia og fjelga.
Then he saith, I will return into my house from whence I came out; and when he is come, he findeth [it] empty, swept, and garnished.
45 Då fer ho av stad og tek med seg sju andre ånder som er argare enn ho er sjølv, og dei gjeng inn og vert buande der, og hev det vore ille med det menneskjet fyrr, so vert det endå verre sidan. Soleis kjem det og til å ganga med denne vonde ætti.»
Then goeth he, and taketh with himself seven other spirits more wicked than himself, and they enter in and dwell there: and the last [state] of that man is worse than the first. Even so shall it be also to this wicked generation.
46 Med han heldt på å tala til folket, var mor hans og brørne hans komne, og no stod dei utanfor og vilde finna honom.
While he was yet speaking to the people, behold, [his] mother and his brethren stood without, desiring to speak with him.
47 Då so ein kom inn og sagde det med honom,
Then one said to him, Behold, thy mother and thy brethren stand without, desiring to speak with thee.
48 svara han: «Kven er mor mi, og kven er brørne mine?»
But he answered and said to him that told him, Who is my mother? and who are my brethren?
49 So rette han handi ut mot læresveinarne sine og sagde: «Sjå der er mor mi og brørne mine;
And he stretched forth his hand towards his disciples, and said, Behold my mother and my brethren!
50 for den som gjer det far min i himmelen vil, han er bror min og syster mi og mor mi.»
For whoever shall do the will of my Father who is in heaven, the same is my brother, and sister, and mother.
