Matteus 11
1 Då Jesus hadde sagt alt det han vilde leggja dei tolv læresveinarne på minne, for han burt att, og tok til å læra folk og tala for dei kring i byarne.
Əysa on ikki muhlisiƣa bu ixlarni tapilap bolƣandin keyin, ɵzimu xu yǝrdiki ⱨǝrⱪaysi xǝⱨǝrlǝrdǝ tǝlim berix wǝ [Hudaning kalamini] jakarlax üqün u yǝrdin kǝtti.
2 Johannes fekk høyra i fengslet um gjerningarne åt Kristus. Då sende han bod med læresveinarne sine, og spurde honom:
Zindanƣa solanƣan Yǝⱨya [pǝyƣǝmbǝr] Mǝsiⱨning ⱪilƣan ǝmǝllirini anglap, muhlislirini ǝwǝtip, ular arⱪiliⱪ Əysadin:
3 «Er du den som skal koma, eller lyt me venta ein annan?»
«Kelixi muⱪǝrrǝr zat ɵzüngmu, yaki baxⱪa birsini kütüximiz kerǝkmu?» — dǝp soridi.
4 Jesus svara: «Gakk og seg Johannes kva de høyrer og ser:
Əysa ularƣa jawab berip mundaⱪ dedi: — Yǝⱨyaning yeniƣa ⱪaytip berip, ɵz anglawatⱪanliringlarni wǝ kɵrüwatⱪanliringlarni bayan ⱪilip —
5 Blinde fær syni si, og halte gjeng ikring, spillsjuke vert reine, og dauve høyrer, daude stend upp att, og fatige fær høyra evangeliet,
Korlar kɵrǝlǝydiƣan wǝ tokurlar mangalaydiƣan boldi, mahaw kesili bolƣanlar saⱪaytildi, gaslar angliyalaydiƣan boldi, ɵlgǝnlǝrmu tirildürüldi wǝ kǝmbǝƣǝllǝrgǝ hux hǝwǝr jakarlandi» — dǝp eytinglar
6 og sæl er den som ikkje styggjest ved meg.»
wǝ [uningƣa yǝnǝ]: «Mǝndin gumanlanmay putlixip kǝtmigǝn kixi bolsa bǝhtliktur!» dǝp ⱪoyunglar, — dedi.
7 Då dei gjekk burt, tok Jesus til å tala til folket um Johannes: «Kvi gjekk de ut i øydemarki? Vilde de sjå ei røyr som svagar att og fram i vinden?
Ular kǝtkǝndǝ, Əysa top-top adǝmlǝrgǝ Yǝⱨya toƣruluⱪ sɵzlǝxkǝ baxlidi: — «Silǝr ǝsli [Yǝⱨyani izdǝp] qɵlgǝ barƣininglarda, zadi nemini kɵrgili bardinglar? Xamalda yǝlpünüp turƣan ⱪomuxnimu?
8 Kvi gjekk de då der ut? Vilde de sjå ein mann med fine klæde? Nei, dei som gjeng i fine klæde, held til i kongsgardarne.
Yaki esil kiyingǝn bir ǝrbabnimu? Mana, esil kiyimlǝrni kiygǝnlǝr han ordiliridin tepiliduƣu!
9 Men kvi gjekk de då der ut? Vilde de sjå ein profet? Ja, segjer eg dykk, og det ein som er meir enn profet.
Əmdi silǝr nemǝ kɵrgili bardinglar? Bir pǝyƣǝmbǝrnimu? Durus, ǝmma mǝn xuni silǝrgǝ eytip ⱪoyayki, [bu bolsa] pǝyƣǝmbǝrdinmu üstün bir bolƣuqidur.
10 Det er um honom det er skrive: «Framfyre deg min ærendsvein eg sender; der du vil fara, skal han vegen rydja.»
Qünki [muⱪǝddǝs yazmilardiki]: — «Mana, yüz aldingƣa ǝlqimni ǝwǝtimǝn; U sening aldingda yolungni tǝyyarlaydu» — dǝp pütülgǝn sɵz dǝl uning toƣrisida pütülgǝndur.
11 Det segjer eg dykk for sant: Aldri hev det stige fram nokon større millom menneskjeborni enn Johannes døyparen; og endå er den minste i himmelriket større enn han.
Mǝn silǝrgǝ xuni bǝrⱨǝⱪ eytip ⱪoyayki, ayallardin tuƣulƣanlar arisida qɵmüldürgüqi Yǝⱨyadinmu uluƣi turƣuzulƣini yoⱪ; ǝmma ǝrx padixaⱨliⱪidiki ǝng kiqik bolƣinimu uningdin uluƣ turidu.
12 Men frå Johannes døyparens tid og til denne stund bryt folk seg med magt inn i himmelriket, og dei som bryt seg inn, riv det til seg.
Əmma qɵmüldürgüqi Yǝⱨya otturiƣa qiⱪⱪan künlǝrdin bügünki küngiqǝ, ǝrx padixaⱨliⱪiƣa kirix yoli xiddǝt bilǝn eqildi wǝ kixilǝr uni xiddǝt bilǝn tutuwalidu.
13 For alle profetarne og lovi spådde alt til Johannes kom;
Qünki barliⱪ pǝyƣǝmbǝrlǝrning bexarǝt berix hizmiti, xundaⱪla Tǝwrattiki yazmilar arⱪiliⱪ bexarǝt yǝtküzülüx hizmiti Yǝⱨya bilǝn ahirlixidu.
14 og vil de tru det, so er han Elia som skulde koma.
Wǝ ǝgǝr xu sɵzni ⱪobul ⱪilalisanglar, «[ⱪaytip] kelixi muⱪǝrrǝr bolƣan Ilyas [pǝyƣǝmbǝr]» bolsa, [Yǝⱨyaning] ɵzidur.
15 Høyr etter, kvar som høyra kann!
Angliƣudǝk ⱪuliⱪi barlar buni anglisun!
16 Kven skal eg likna denne ætti med? Dei likjest born som sit på torget og ropar til andre born:
Lekin bu dǝwrdiki kixilǝrni zadi kimlǝrgǝ ohxitay? Ular huddi rǝstǝ-bazarlarda olturwelip, bir-birigǝ:
17 «Me let i fløyta for dykk, og de dansa ikkje; me song eit syrgjekvæde, og de øya ikkje.»
«Biz silǝrgǝ sunay qelip bǝrsǝkmu, ussul oynimidinglar», «Matǝm pǝdisigǝ qelip bǝrsǝkmu, yiƣa-zar ⱪilmidinglar» dǝp [ⱪaⱪxaydiƣan tuturuⱪsiz] balilarƣa ohxaydu.
18 For fyrst kom Johannes, og korkje åt eller drakk; då sagde dei: «Han må vera forgjord!»
Qünki Yǝⱨya kelip ziyapǝttǝ olturmaytti, [xarab] iqmǝytti. Xuning bilǝn, ular: «Uningƣa jin qaplixiptu» deyixidu.
19 So kom Menneskjesonen; han et og drikk, og so segjer dei: «Sjå for ein etar og drikkar! Han er godvener med tollmenner og syndarar!» Men visdomen hev prova si rettferd med sine gjerningar.»
Insan’oƣli bolsa kelip ⱨǝm yǝydu ⱨǝm iqidu wǝ mana, ular: «Taza bir toymas wǝ bir mǝyhor ikǝn. U bajgirlar wǝ gunaⱨkarlarning dosti» deyixidu. Lekin danaliⱪ bolsa ɵz pǝrzǝntliri arⱪiliⱪ durus dǝp tonulidu».
20 So tok han til å lasta dei byarne som han hadde gjort flest under i, for di dei ikkje vende um:
Andin u ɵzi kɵp mɵjizilǝrni kɵrsǝtkǝn xǝⱨǝrlǝrdǝ turuwatⱪanlarni towa ⱪilmiƣanliⱪi üqün ǝyiblǝp, mundaⱪ dedi: —
21 «Ve yver deg, Korasin! Ve yver deg, Betsaida! Hadde dei underi som eg gjorde i dykk, vore gjorde i Tyrus og Sidon, so hadde dei longe angra og havt på seg sekk og oska.
Ⱨalinglarƣa way, ǝy Ⱪorazinliⱪlar! Ⱨalinglarƣa way, ǝy Bǝyt-Saidaliⱪlar! Qünki silǝrdǝ kɵrsitilgǝn mɵjizilǝr Tur wǝ Zidon xǝⱨǝrliridǝ kɵrsitilgǝn bolsa, u yǝrlǝrdikilǝr heli burunla bɵz kiyimigǝ yɵginip, külgǝ milinip towa ⱪilƣan bolatti.
22 Men det segjer eg dykk: På domedag skal det ganga Tyrus og Sidon likare enn dykk.
Mǝn silǝrgǝ xuni eytip ⱪoyayki, ⱪiyamǝt künidǝ Tur wǝ Zidondikilǝrning kɵridiƣini silǝrningkidin yenik bolidu.
23 Og du, Kapernaum, som hev vore lyft upp til himmelen, til helheimen skal du støytast ned! For hadde dei underi som er gjorde i deg, vore gjorde i Sodoma, so hadde han stade til denne dag. (Hadēs g86)
Əy ǝrxkǝ kɵtürülgǝn Kǝpǝrnaⱨumluⱪlar! Silǝr tǝⱨtisaraƣa qüxürülisilǝr. Qünki aranglarda yaritilƣan mɵjizilǝr Sodomda yaritilƣan bolsa, u xǝⱨǝr bügüngiqǝ ⱨalak bolmiƣan bolatti. (Hadēs g86)
24 Men det segjer eg dykk: På domedag skal det ganga Sodomalandet likare enn dykk.»
Əmma mǝn silǝrgǝ xuni eytip ⱪoyayki, ⱪiyamǝt künidǝ Sodom zeminidikilǝrning kɵridiƣini silǝrningkidinmu yenik bolidu.
25 I den same tidi tok Jesus til ords og sagde: «Eg lovar deg, Fader, du som råder yver himmelen og jordi, at du hev løynt dette for dei lærde og kloke, og openberra det for dei ulærde og barnslege!
Xu waⱪitlarda, Əysa bu ixlarƣa ⱪarap mundaⱪ dedi: — Asman-zemin Igisi i Ata! Sǝn bu [ⱨǝⱪiⱪǝtlǝrni] danixmǝn wǝ ǝⱪilliⱪlardin yoxurup, sǝbiy balilarƣa axkariliƣanliⱪing üqün Sanga mǝdⱨiyilǝr oⱪuymǝn!
26 Ja, Fader, for soleis tykte du det best!
Bǝrⱨǝⱪ, i Ata, nǝziringdǝ bundaⱪ ⱪilix rawa idi.
27 Alt hev far min gjeve i mine hender. Og ingen kjenner Sonen utan Faderen, og ingen kjenner Faderen utan Sonen og dei som Sonen vil openberra det for.
Ⱨǝmmǝ manga Atamdin tǝⱪdim ⱪilindi; Oƣulni Atidin baxⱪa ⱨeqkim tonumaydu, wǝ Atinimu Oƣul wǝ Oƣul axkarilaxni layiⱪ kɵrgǝn kixilǝrdin baxⱪa ⱨeqkim tonumaydu.
28 Kom til meg, alle de som slit og hev tungt å bera! hjå meg skal de få kvila dykk ut.
Əy japakǝxlǝr wǝ eƣir yük yüklǝngǝn ⱨǝmminglar! Mening yenimƣa kelinglar, mǝn silǝrgǝ aramliⱪ berǝy.
29 Tak mitt ok på dykk, og lær av meg! for eg er mild og mjuk i hjarta, og de skal finna kvild for sjælerne dykkar.
Mening boyunturuⱪumni kiyip, mǝndin ɵgininglar; qünki mǝn mɵmin wǝ kǝmtǝrmǝn; xundaⱪ ⱪilƣanda, kɵnglünglar aram tapidu.
30 For mitt ok er godt, og mi byrd er lett.»
Qünki mening boyunturuⱪumda bolux asan, mening artidiƣan yüküm yeniktur.
