Markus 9
1 Det segjer eg dykk for sant, » sagde han: «Sume av deim som her stend, skal ikkje smaka dauden fyrr dei ser at Guds rike hev kome med velde.»
And he said to them, “Truly I say to you, there are some standing here who will certainly not taste death until they see the kingdom of God come with power.”
2 Seks dagar etter tok Jesus Peter og Jakob og Johannes med seg upp på eit høgt fjell; der var dei åleine for seg sjølve. Då vart han forklåra for augo deira,
After six days Jesus took Peter, James, and John, and led them up on a high mountain by themselves. There he was transfigured before them.
3 og klædi hans vart skinande kvite, so ingen bleikjar i verdi kunde ha gjort deim so kvite.
His garments became radiant and extremely white, like snow, such as no launderer on earth could whiten them.
4 Og Elia synte seg for deim saman med Moses; dei stod og tala med Jesus.
Then Elijah appeared to them with Moses, and they were talking with Jesus.
5 Då tok Peter til ords og sagde til Jesus: «Meister, det er godt me er her! Lat oss gjera tri hytter, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia!»
So Peter said to Jesus, “Rabbi, it is good for us to be here. Let us make three shelters, one for yoʋ, one for Moses, and one for Elijah.”
6 Han visste ikkje kva han skulde segja; for dei var fulle av otte.
(For they were terrified, and he did not know what to say.)
7 So kom det ei sky og skygde yver deim, og or skyi kom det ei røyst: «Dette er Son min, han som eg elskar. Høyr på honom!»
Then a cloud came and overshadowed them, and a voice came from the cloud: “This is my beloved Son; listen to him!”
8 Men best dei skoda ikring seg, såg dei ingen meir utan Jesus - han var åleine hjå deim.
And suddenly, when they looked around, they no longer saw anyone with them but Jesus.
9 Då dei gjekk ned av fjellet, sagde han med deim at dei ikkje måtte tala til nokon um det dei hadde set, fyrr Menneskjesonen var staden upp frå dei daude.
As they were coming down from the mountain, Jesus ordered them to tell no one what they had seen until the Son of Man had risen from the dead.
10 Det ordet merka dei seg, men undrast seg imillom kva det skulde tyda: «standa upp frå dei daude».
So they kept the matter to themselves, discussing what this “rising from the dead” could mean.
11 So spurde dei honom: «Segjer ikkje dei skriftlærde at fyrst lyt Elia koma?»
Then they asked him, “Why do the scribes say that Elijah must come first?”
12 Ja, fyrst kjem Elia og set alt i rett lag att, svara han; «og kva er det som stend skrive um Menneskjesonen? At han skal lida mykje og agtast for inkje!
He answered them, “Elijah does indeed come first to restore all things. How then is it written that the Son of Man must suffer many things and be treated with contempt?
13 Men eg segjer dykk at Elia og er komen, og dei gjorde med honom slikt dei vilde, som skrive er um honom.»
But I tell you that Elijah has indeed come, and they did to him whatever they wanted, just as it is written about him.”
14 Då dei kom til læresveinarne, såg dei ein stor folkehop kringum deim, og nokre skriftlærde som var i ordkast med deim.
When Jesus came back to the other disciples, he saw a large crowd around them, and some scribes arguing with them.
15 Og med same folkemengdi fekk sjå honom, vart dei reint forstøkte, og sprang imot honom og helsa.
When the whole crowd saw him, they were greatly amazed and immediately ran up and greeted him.
16 «Kva er det de dregst med deim um?» spurde han.
Then he asked the scribes, “What are you arguing with them about?”
17 Då svara ein av folket: «Meister, eg er komen til deg med son min. Han hev ei mållaus ånd i seg;
One man from among the crowd answered, “Teacher, I brought yoʋ my son, who has a spirit that makes him mute.
18 når ho tek honom, riv ho og slit i honom, so fraudi stend utor munnen, og han skjer tenner og visnar burt. Eg bad læresveinarne dine at dei vilde driva henne ut, men dei var’kje god til.»
Whenever it seizes him, it throws him down, and he foams at the mouth, grinds his teeth, and becomes rigid. I asked yoʋr disciples to cast it out, but they were not able to do so.”
19 Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk? Kor lenge skal eg tola dykk? Kom hit til meg med honom!»
Jesus answered him, “O faithless generation, how long shall I be with you? How long shall I bear with you? Bring him to me.”
20 So leidde dei guten burt til honom, og med same han såg Jesus, reiv åndi i honom, so han stupte i marki og velte seg og togg fraud.
So they brought the boy to him. When the spirit saw Jesus, it immediately threw the boy into convulsions, and he fell on the ground and rolled around, foaming at the mouth.
21 «Kor lenge hev han havt det so?» spurde Jesus. «Frå han var eit lite barn, » svara faren;
Then Jesus asked the boy's father, “How long has this been happening to him?” The father said, “From childhood.
22 «og ofte hev åndi kasta honom både i elden og i vatnet, og vilja gjort ende på honom. Men er det mogelegt for deg, so gjer sælebot på oss og hjelp oss!»
It often throws him into the fire and into the water, to destroy him. But if yoʋ are able to do anything, help us and have compassion on us.”
23 «Um det er mogelegt for meg -?» svara Jesus. «Alt er mogelegt for den som trur!»
Jesus said to him, “The question is whether yoʋ are able to believe. All things are possible for the one who believes.”
24 Og straks ropa far åt barnet: «Eg trur! Hjelp mi vantru!»
Immediately the child's father cried out and said with tears, “I believe, Lord; help my unbelief!”
25 Då Jesus såg at folket strøymde til, truga han den ureine åndi og sagde: «Du mållause og dauve ånd, far utor honom, segjer eg, og far aldri i honom meir!»
When Jesus saw that a crowd came running together, he rebuked the unclean spirit and said to it, “Yoʋ spirit that makes this boy mute and deaf, I command yoʋ, come out of him and never enter him again!”
26 Då hua ho og reiv hardt i guten og for ut. Og han vart som eit lik, so dei fleste sagde: «Han hev slokna!»
After crying out, the spirit convulsed the boy greatly and came out, and the boy became as though he were dead, so that many said, “He is dead!”
27 Men Jesus tok honom i handi og vekte honom; då reiste han seg upp.
But Jesus took him by the hand and raised him up, and the boy arose.
28 Då Jesus var komen i hus, og læresveinarne var åleine med honom, spurde dei: «Kvi kunde ikkje me driva ut åndi?»
Now when Jesus came into the house, his disciples asked him privately, “Why could we not cast it out?”
29 Han svara: «Dette slaget kann ikkje drivast ut på anna vis enn med bøn og fasta.»
He said to them, “This kind cannot come out by anything except prayer and fasting.”
30 So tok dei ut derifrå og for gjenom Galilæa. Men han vilde ikkje nokon skulde vita det;
Then they went away from there and passed through Galilee, but Jesus did not want anyone to know it.
31 for han lærde sveinarne sine og sagde: Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender, og dei skal drepa honom; og tri dagar etter han er drepen, skal han standa upp att.
For he was teaching his disciples and telling them, “The Son of Man is going to be delivered up into the hands of men, and they will kill him. Yet after he has been killed, he will rise on the third day.”
32 Men dei skyna’kje det ordet, og torde ikkje spyrja honom.
But they did not understand what this meant, and they were afraid to ask him about it.
33 So kom dei til Kapernaum, og då han var heime att, spurde han deim: «Kva var det de tala um på vegen?»
Then Jesus came to Capernaum, and when he was in the house, he asked the disciples, “What were you discussing among yourselves on the way?”
34 Dei tagde; for på vegen hadde dei tala med einannan um kven som var størst.
But they were silent, because on the way they had been arguing with one another about who was greater.
35 Då sette han seg og kalla til seg dei tolv, og sagde med deim: «Vil nokon vera den fyrste, so skal han vera den siste av alle og tenar for alle!»
So Jesus sat down, called the twelve over, and said to them, “If anyone wants to be first, he must be last of all and a servant to all.”
36 So tok han eit lite barn og sette midt imillom deim og tok det i fang og sagde til deim:
Then he took a child and placed him before them. And taking the child in his arms, he said to them,
37 «Den som tek imot eit sovore barn for mitt namn skuld, han tek imot meg; og den som tek imot meg, tek ikkje imot meg, men den som sende meg.»
“Whoever receives one child such as this in my name receives me; and whoever receives me, receives not me, but him who sent me.”
38 Johannes sagde til honom: «Meister, me såg at ein som ikkje er i fylgje med oss, dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og me forbaud honom det, for di han ikkje var i fylgje med oss.»
John said to him in response, “Teacher, we saw someone who does not follow us casting out demons in yoʋr name, and we told him to stop because he does not follow us.”
39 «De skal ikkje forbjoda honom det, » sagde Jesus, «for den som gjer eit under i mitt namn, kann ikkje so snart tala vondt um meg;
But Jesus said, “Do not stop him, for no one who does a miracle in my name will be able to speak evil of me soon afterward.
40 den som ikkje er imot oss, held med oss.
For whoever is not against you is for you.
41 For den som gjev dykk ei skål med vatn for di de høyrer Kristus til, han skal ikkje missa si løn, det segjer eg dykk for visst.
Truly I say to you, whoever gives you a cup of water to drink in my name, because you belong to Christ, will certainly not lose his reward.
42 Men den som legg ei snara for ein av desse små som trur, for honom var det mykje betre um det var lagt ein kvernstein um halsen hans, og han var kasta i havet.
“If anyone causes one of these little ones who believe in me to stumble, it would be better for him if a millstone were hung around his neck and he were thrown into the sea.
43 Dersom handi di freistar deg, so hogg henne av! Det er betre du gjeng vanfør inn til livet, enn at du hev båe henderne dine og kjem i helvite, i den usløkkjande elden, (Geenna g1067)
If yoʋr hand causes yoʋ to stumble, cut it off. It is better for yoʋ to enter life crippled than to have two hands and go into hell, into the unquenchable fire, (Geenna g1067)
44 der ormen deira ikkje døyr, og elden ikkje sloknar.
‘where their worm does not die and the fire is not quenched.’
45 Og dersom foten din freistar deg, so hogg honom av! Det er betre du gjeng einføtt inn til livet, enn at du hev båe føterne dine og vert kasta i helvite, (Geenna g1067)
And if yoʋr foot causes yoʋ to stumble, cut it off. It is better for yoʋ to enter life lame than to have two feet and be thrown into hell, into the unquenchable fire, (Geenna g1067)
46 der ormen deira ikkje døyr, og elden ikkje sloknar.
‘where their worm does not die and the fire is not quenched.’
47 Og dersom auga ditt freistar deg, so riv det ut! Det er betre du gjeng einøygd inn i Guds rike, enn at du hev tvo augo og vert kasta i helvite, (Geenna g1067)
And if yoʋr eye causes yoʋ to stumble, tear it out. It is better for yoʋ to enter the kingdom of God with one eye than to have two eyes and be thrown into the fires of hell, (Geenna g1067)
48 der ormen deira ikkje døyr og elden ikkje sloknar.
‘where their worm does not die and the fire is not quenched.’
49 For kvart menneskje skal saltast med eld, liksom kvart offer vert salta med salt.
For everyone will be salted with fire, and every sacrifice will be seasoned with salt.
50 Salt er ein godt; men vert saltet saltlaust, kva vil de då salta det med? Hav salt i dykk sjølve, og haldt fred med kvarandre!»
Salt is good, but if it becomes unsalty, with what shall you season it? Have salt in yourselves, and be at peace with one another.”
