Markus 8
1 Ein gong ved det leitet var det atter mykje folk samla, og dei hadde ingen ting å eta. Då kalla Jesus læresveinarne til seg og sagde:
At that time the crowd being very numerous, and having no food, he called his disciple, and said to them,
2 «Eg ynkast yver folket! No hev dei alt vore hjå meg i tri dagar, og hev ingen ting å eta.
I have compassion on the multitude; for they attend me now three days, and have nothing to eat;
3 Let eg deim fara fastande heim att, so kjem dei til å ormegtast på vegen; og sume av dei hev kome lange vegar.»
and if I send them home fasting, their strength will fail by the way; for some of them have come from afar.
4 «Kvar kann ein få brød frå til å metta alle desse, her i øydemarki?» svara læresveinarne.
His disciples answered, Whence can we supply these people with bread here in the desert?
5 «Kor mykje brød hev de?» spurde Jesus. «Sju leivar, » sagde dei.
He asked them, How many loaves have you? They said, Seven.
6 Då let han folket setja seg ned på marki, og han tok dei sju leivarne og takka og braut dei sund og gav deim til læresveinarne, so dei skulde setja deim fram; og dei sette deim fram for folket.
Then commanding the multitude to place themselves upon the ground, he took the seven loaves, and having given thanks, broke them, and gave them to his disciples, that they might distribute them to the people, and they distributed them.
7 Og dei hadde nokre få små fiskar; deim velsigna han og, og sagde at dei skulde setja deim fram.
They had also a few small fishes, which, after blessing, he likewise ordered to be presented.
8 Då dei hadde ete og var mette, samla dei upp dei stykki som låg att; det vart sju korger.
So they eat, and were satisfied; and the fragments which remained, were carried off in seven hand-baskets.
9 Og der var um lag fire tusund mann. So bad han farvel med deim.
Now they who had eat were about four thousand.
10 Straks etter gjekk han i båten med læresveinarne sine og for til Dalmanuta-bygdi.
Having dismissed them, he immediately embarked with his disciples, and went into the territory of Dalmanutha.
11 Dit kom farisæarane og, og dei tok til å ordkastast med honom, og kravde eit teikn frå himmelen av honom; for dei vilde freista honom.
Thence some Pharisees came, who began to argue with him; and in order to prove him, demanded of him a sign in the sky.
12 Då sukka han av hjartans grunn og sagde: «Kvi krev denne ætti eit teikn? Det segjer eg dykk for sant: Aldri skal denne ætti få noko teikn!»
Jesus answered with a deep groan, Wherefore does this generation require a sign? Indeed, I say to you, that no sign shall be given to this generation.
13 Dermed gjekk han ifrå deim og steig ut i båten att, og for yver sjøen.
After that, leaving them, he re-embarked and returned.
14 Dei hadde gløymt å taka brød med seg; ein leiv var alt dei hadde med seg i båten.
Now the disciples had forgot to bring bread, having only one loaf with them in the bark.
15 So vara han deim åt og sagde: «Sjå dykk fyre, og agta dykk for surdeigen åt farisæarane og surdeigen åt Herodes!»
Then Jesus gave them this caution: Attend; beware of the leaven of the Pharisees, and of the leaven of Herod.
16 Då tala dei med kvarandre um at dei hadde’kje brød.
They reflecting upon it, said among themselves, It is because we have no bread.
17 Jesus gådde det og sagde til deim: «Kvi talar de um at de ikkje hev brød? Ser og skynar de endå ingen ting? Er de so tungnæme?
Jesus remarking it, said to them, Why do you make this reflection, hat you have no bread? Are you yet so thoughtless, so inattentive?
18 De hev augo, og ser ikkje! De hev øyro og høyrer ikkje! Kjem de då ikkje i hug
Is your understanding still blinded? Have you no us of your eyes, or of your ears? or do you not remember
19 den gongen eg bytte sund dei fem brødleivarne åt dei fem tusund - kor mange korger fulle av brødstykke sanka de i hop?» «Tolv, » svara dei.
when I distributed the five loaves among five thousand, how many baskets full of fragments did you carry off? They answered, Twelve.
20 «Og då eg bytte ut dei sju leivarne åt dei fire tusund, kor mange fulle brødkorger samla de då upp?» - «Sju, » svara dei.
And when the seven among four thousand, how many hand-baskets full of the fragments did you carry off? They said, Seven.
21 Skynar de endå ingen ting? sagde han då.
How then is it, proceeded he, that you do not apprehend me?
22 So kom dei til Betsaida. Der leidde dei ein blind mann fram til honom, og bad at han vilde leggja henderne på honom.
When Jesus came to Bethsaida, they brought to him a blind man, whom they entreated him to touch.
23 Då tok han den blinde i handi, og leidde honom ut or grendi. So vætte han augo hans med råke av munnen sin, og lagde henderne på honom og spurde: «Ser du noko?»
He took the blind man by the hand, and led him out of the village. Then having put spittle on his eyes, and laid his hands upon him, he asked him whether he saw.
24 Mannen såg upp og sagde: «Eg augnar folk som gjeng ikring; dei ser ut for meg som trestuvar.»
Having looked up, he said, I see men, as trees walking.
25 So lagde Jesus endå ein gong henderne på augo hans. Då braut syni hans fram; han vart god att og kunde skilja allting klårt.
And Jesus laid his hands upon the man's eyes, and made him look again. And he was so perfectly cured, as to see every object clearly.
26 Jesus sende honom heim att og sagde: «Gakk ikkje inn i grendi, og seg det ikkje til nokon i grendi!»
And Jesus sent him home, saying, Neither go into the village, nor tell anything to any of the villagers.
27 Sidan for Jesus og læresveinarne hans burt til grenderne kring Cæsarea Filippi. Og på vegen spurde han deim: «Kven segjer folk at eg er?»
Jesus went thence with his disciples to the villages of Caesarea Philippi, and by the way asked them, saying, Who do men say that I am?
28 «Johannes døyparen, » svara dei; og sume segjer: «Elia», andre: «Ein av profetarne.»
They answered, John the Immerser; but some say, Elijah; and others, One of the prophets.
29 «Kven segjer då de at eg er?» spurde han. Då tok Peter til ords og sagde: «Du er Messias!»
He said to them, But who do you say that I am? Peter answering, said to him, You are the Messiah.
30 Men det forbaud han deim strengt å segja med nokon.
Then he charged them to tell no person this concerning him.
31 So tok han til å læra deim at Menneskjesonen laut lida mykje, og at styresmennerne og dei øvsteprestarne og dei skriftlærde skulde skjota honom ifrå seg, og at han laut lata livet, men tri dagar etter skulde han standa upp att.
And he began to inform them, that the Son of Man must suffer many things, and be rejected by the elders, and the chief priests, and the scribes, and be killed, and that in three days he must rise again.
32 Og det sagde han med reine ord. Då tok Peter honom til sides og tok til å telja for honom.
This he spoke so plainly, that Peter, taking him aside, reproved him.
33 Men han snudde seg, og då han såg læresveinarne sine, tala han strengt til Peter og sagde: «Burt frå augo mine, Satan! Du hev ingen tanke for det som er Guds vilje, men berre for det som er menneskjevilje.»
But he turning, and looking on his disciples, rebuked Peter, saying, Get you hence, adversary, for you do not relish the things of God, but the things of men.
34 So kalla han folket til seg saman med læresveinarne sine og sagde: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv, og taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
Then having called both to the people, and to his disciples, he said, Is any willing to come under my guidance? Let him renounce himself, and take up his cross, and follow me.
35 For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi og evangeliet skuld, han skal berga det.
For whosoever would save his life, shall lose it; and whosoever will lose his life, for my sake and the gospel's, shall save it.
36 Kva gagnar det eit menneskje å vinna heile verdi, men tapa sjæli si?
What would it profit a man, if he should gain the whole world, with the forfeit of his life?
37 For kva kann menneskjet gjeva i byte for sjæli si?
or what will a man not give in ransom for his life?
38 For den som skjemmest ved meg og ordi mine i denne utrue og synduge ætti, honom skal og Menneskjesonen skjemmast ved når han kjem i herlegdomen åt Far sin med dei heilage englarne.
For whosoever shall be ashamed of me, and of my words, in this adulterous and sinful generation; of him likewise the Son of man will be ashamed, when he shall come in the glory of his Father, accompanied by the holy angels.
