Markus 7
1 Farisæarane og nokre skriftlærde som var komne frå Jerusalem, samla seg ein gong kring Jesus.
Então os fariseus e alguns dos escribas se reuniram a ele, tendo vindo de Jerusalém.
2 For dei hadde set at nokre av læresveinarne hans åt maten sin med ureine - dei meinte: utvegne hender;
Agora, quando viram alguns de seus discípulos comendo pão com as mãos sujas, isto é, não lavadas, eles encontraram a culpa.
3 og farisæarane og alle jødar tvær alltid henderne vel fyrr dei et; det er ein skikk dei hev frå dei gamle, og den held dei seg etter;
(Pois os fariseus e todos os judeus não comem a menos que lavem as mãos e os antebraços, agarrando-se à tradição dos mais velhos.
4 og når dei kjem frå torget, et dei ikkje fyrr dei hev skvett vatn yver seg; og mykje anna er det som hev vorte sed og skikk hjå deim, som å skylja koppar og krus og koparkjelar og benkjer.
Eles não comem quando vêm do mercado a menos que se banhem, e há muitas outras coisas que receberam para segurar: lavagens de copos, cântaros, vasos de bronze, e sofás).
5 So kom då farisæarane og dei skriftlærde og spurde honom: «Kvi fylgjer ikkje læresveinarne dine dei skikkarne me hev frå dei gamle, men et maten sin med ureine hender?»
Os fariseus e os escribas lhe perguntaram: “Por que seus discípulos não caminham de acordo com a tradição dos mais velhos, mas comem seu pão com as mãos não lavadas”?
6 Han svara: «Jesaja spådde sant um dykk, de hyklarar, som det stend skrive: «Med lipporn’ lovar dei meg, denne lyden, Men hugen deira han er langt ifrå meg.
Ele lhes respondeu: “Bem profetizou Isaías sobre vocês, hipócritas, como está escrito, Este povo me honra com seus lábios”, mas o coração deles está longe de mim.
7 D’er liten mun i at dei meg vil æra, Når det dei lærer folk er mannebod.»
Eles me adoram em vão, ensinando como doutrinas os mandamentos dos homens”.
8 De ansar ikkje Guds bod, men held dykk etter menneskjelærdom.
“Para você pôr de lado o mandamento de Deus, e agarrar-se firmemente à tradição dos homens - a lavagem de jarros e copos, e você faz muitas outras coisas assim”.
9 Å jau, det er rett fint åtfare, » sagde han, «at de gjer Guds bod um inkje, so de kann fylgja skikkarne dykkar!
Ele disse a eles: “Rejeitam plenamente o mandamento de Deus, para que possam manter sua tradição.
10 Moses hev sagt: «Du skal æra far din og mor di!» og: «Den som bannar far sin eller mor si, skal døy!»
Pois Moisés disse: “Honrai vosso pai e vossa mãe; “e, “Aquele que fala mal do pai ou da mãe, que seja condenado à morte”.
11 Men de segjer: «Når ein mann talar so til far sin eller mor si: «Det som eg kunde ha hjelpt deg med, skal vera ein korban» - det er: ei tempelgåva -
Mas você diz: 'Se um homem diz a seu pai ou a sua mãe: “Qualquer lucro que você possa ter recebido de mim é Corban'”, ou seja, dado a Deus,
12 so let de honom ikkje lenger få lov til å gjera noko for foreldri sine.
“então você não mais permite que ele faça nada por seu pai ou sua mãe,
13 Soleis gjer de Guds ord um inkje med skikkarne dykkar, som de hev lært folk. Og slikt gjer de mykje av.»
anulando a palavra de Deus por sua tradição que você transmitiu”. Você faz muitas coisas como esta”.
14 So kalla han folket til seg att og sagde med deim: «Høyr på meg alle, og tenk på det eg segjer!
Ele chamou toda a multidão para si e disse a eles: “Ouçam-me, todos vocês, e compreendam”.
15 Det finst ingen ting utanfor menneskjet som kann gjera honom urein um det kjem inn i honom; men det som kjem ut or menneskjet, det er det som gjer honom urein.
Não há nada de fora do homem que o possa contaminar; mas as coisas que saem do homem são as que o contaminam.
16 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
Se alguém tem ouvidos para ouvir, que o ouça”!
17 Då han var komen inn og hadde skilst ifrå folket, spurde læresveinarne honom um dette ordtøket.
Quando ele entrou em uma casa longe da multidão, seus discípulos lhe perguntaram sobre a parábola.
18 «Er de og so uvituge?» svara han. «Skynar de’kje at det som kjem inn i menneskjet utantil, kann aldri gjera honom urein?
Ele lhes disse: “Vocês também estão sem entender? Não percebem que o que entra no homem de fora não o pode contaminar,
19 For det kjem ikkje inn i hjarta hans, men i buken, og fer ut der det skal; soleis vert all føda rein.
porque não entra no seu coração, mas no seu estômago, depois na latrina, tornando todos os alimentos limpos”?
20 Men det som gjeng ut or menneskjet, » sagde han, «det gjer honom urein.
Ele disse: “O que procede do homem, que o contamina”.
21 For innantil, or menneskjehjarta, kjem dei vonde tankarne: lauslivnad, tjuvskap, manndråp,
Pois de dentro, do coração dos homens, procedem os maus pensamentos, adultérios, pecados sexuais, assassinatos, furtos,
22 egteskapsbrot, girugskap, vondskap, svik, ukjurskap, ovund, gudsspotting, ovmod, vitløysa.
cobiças, maldades, enganos, desejos luxuriosos, mau olhado, blasfêmia, orgulho e tolice.
23 Alt dette vonde kjem innantil, og gjer menneskjet ureint.»
Todas essas coisas más vêm de dentro e contaminam o homem”.
24 So tok han ut derifrå, og for burt til Tyrus-bygderne. Der gjekk han inn ein stad, og vilde ikkje nokon skulde vita det; men det kunde ikkje dyljast.
De lá ele se levantou e partiu para as fronteiras de Tyre e Sidon. Ele entrou em uma casa e não queria que ninguém o soubesse, mas não podia escapar de um aviso.
25 Ei kona hadde ei liti dotter som det var ei urein ånd i; då ho fekk høyra um honom, kom ho straks og kasta seg ned for føterne hans;
Para uma mulher cuja filhinha tinha um espírito impuro, tendo ouvido falar dele, veio e caiu a seus pés.
26 det var ei heidningkona, av syro-fønikisk ætt. Og ho bad at han vilde driva den vonde åndi ut or dotter hennar.
Agora a mulher era uma grega, uma sírio-fenícia por raça. Ela implorou-lhe que ele expulsasse o demônio de sua filha.
27 «Lat fyrst borni få eta seg mette!» svara han; «det er’kje vænt å taka brødet frå borni og kasta det for hund-ungarne.»
Mas Jesus disse a ela: “Que as crianças se encham primeiro, pois não é apropriado pegar o pão das crianças e jogá-lo aos cães”.
28 «Jau, Herre, » svara ho; «små-hundarne et då og under bordet av smularne etter borni.»
Mas ela lhe respondeu: “Sim, Senhor”. Mas até mesmo os cães debaixo da mesa comem as migalhas das crianças”.
29 Då sagde Jesus: «For det ordet skuld kann du ganga heim att; den vonde åndi hev fare ut or dotter di.»
Ele disse a ela: “Por este ditado, siga seu caminho”. O demônio saiu de sua filha”.
30 Då ho so kom heim, fann ho barnet liggjande på sengi, og åndi hadde fare ut.
Ela foi para sua casa e descobriu que a criança tinha sido deitada na cama, com o demônio fora.
31 Då han tok ut att frå Tyrus-bygderne, for han um Sidon til Galilæasjøen, midt igjenom Dekapolis-bygdi.
Novamente ele partiu das fronteiras de Tyre e Sidon, e chegou ao mar da Galiléia pelo meio da região da Decápolis.
32 Då kom dei til honom med ein som var dauv og godtsom mållaus, og bad han vilde leggja henderne på honom.
Eles lhe trouxeram um surdo e que tinha um impedimento em seu discurso. Imploraram-lhe que colocasse sua mão sobre ele.
33 Jesus tok honom til sides, burt ifrå folkehopen, stakk fingrarne sine i øyro hans, og vætte tunga hans med råke av munnen sin.
Ele o afastou da multidão em particular e colocou seus dedos em seus ouvidos; e cuspiu e tocou sua língua.
34 So såg han upp imot himmelen og sukka, og sagde til honom: «Effata!» - det er: «Lat deg upp!»
Olhando para o céu, ele suspirou, e disse-lhe: “Ephatha!” ou seja, “Seja aberto”!
35 Då vart øyro hans upplatne, bandet losna av tunga, og han tala klårt.
Imediatamente seus ouvidos foram abertos, e o impedimento de sua língua foi solto, e ele falou claramente.
36 Jesus forbaud deim å segja det med nokon. Men di meir han forbaud det, di meir bar dei det utyver.
Ele lhes ordenou que não dissessem a ninguém, mas quanto mais ele os comandava, tanto mais amplamente eles o proclamavam.
37 Dei var reint tekne og sagde: «Han hev gjort alt vel! dei dauve gjev han høyrsel, og dei mållause mæle.»
Eles ficaram surpresos além das medidas, dizendo: “Ele fez todas as coisas bem. Ele faz até os surdos ouvirem e os mudos falarem”!
