< Markus 7 >

1 Farisæarane og nokre skriftlærde som var komne frå Jerusalem, samla seg ein gong kring Jesus.
Then the Pharisees, with certain Scribes who had come from Jerusalem, came to Him in a body.
2 For dei hadde set at nokre av læresveinarne hans åt maten sin med ureine - dei meinte: utvegne hender;
They had noticed that some of His disciples were eating their food with 'unclean' (that is to say, unwashed) hands.
3 og farisæarane og alle jødar tvær alltid henderne vel fyrr dei et; det er ein skikk dei hev frå dei gamle, og den held dei seg etter;
(For the Pharisees and all the Jews--being, as they are, zealous for the traditions of the Elders--never eat without first carefully washing their hands,
4 og når dei kjem frå torget, et dei ikkje fyrr dei hev skvett vatn yver seg; og mykje anna er det som hev vorte sed og skikk hjå deim, som å skylja koppar og krus og koparkjelar og benkjer.
and when they come from market they will not eat without bathing first; and they have a good many other customs which they have received traditionally and cling to, such as the rinsing of cups and pots and of bronze utensils, and the washing of beds.)
5 So kom då farisæarane og dei skriftlærde og spurde honom: «Kvi fylgjer ikkje læresveinarne dine dei skikkarne me hev frå dei gamle, men et maten sin med ureine hender?»
So the Pharisees and Scribes put the question to Him: "Why do your disciples transgress the traditions of the Elders, and eat their food with unclean hands?"
6 Han svara: «Jesaja spådde sant um dykk, de hyklarar, som det stend skrive: «Med lipporn’ lovar dei meg, denne lyden, Men hugen deira han er langt ifrå meg.
"Rightly did Isaiah prophesy of you hypocrites," He replied; "as it is written, "'This People honour Me with their lips, while their hearts are far away from Me:
7 D’er liten mun i at dei meg vil æra, Når det dei lærer folk er mannebod.»
But idle is their devotion while they lay down precepts which are mere human rules.'
8 De ansar ikkje Guds bod, men held dykk etter menneskjelærdom.
"You neglect God's Commandment: you hold fast to men's traditions."
9 Å jau, det er rett fint åtfare, » sagde han, «at de gjer Guds bod um inkje, so de kann fylgja skikkarne dykkar!
"Praiseworthy indeed!" He added, "to set at nought God's Commandment in order to observe your own traditions!
10 Moses hev sagt: «Du skal æra far din og mor di!» og: «Den som bannar far sin eller mor si, skal døy!»
For Moses said, 'Honour thy father and thy mother' and again, 'He who curses father or mother, let him die the death.'
11 Men de segjer: «Når ein mann talar so til far sin eller mor si: «Det som eg kunde ha hjelpt deg med, skal vera ein korban» - det er: ei tempelgåva -
But you say, 'If a man says to his father or mother, It is a Korban (that is, a thing devoted to God), whatever it is, which otherwise you would have received from me--'
12 so let de honom ikkje lenger få lov til å gjera noko for foreldri sine.
And so you no longer allow him to do anything for his father or mother,
13 Soleis gjer de Guds ord um inkje med skikkarne dykkar, som de hev lært folk. Og slikt gjer de mykje av.»
thus nullifying God's precept by your tradition which you have handed down. And many things of that kind you do."
14 So kalla han folket til seg att og sagde med deim: «Høyr på meg alle, og tenk på det eg segjer!
Then Jesus called the people to Him again. "Listen to me, all of you," He said, "and understand.
15 Det finst ingen ting utanfor menneskjet som kann gjera honom urein um det kjem inn i honom; men det som kjem ut or menneskjet, det er det som gjer honom urein.
There is nothing outside a man which entering him can make him unclean; but it is the things which come out of a man that make him unclean."
16 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
17 Då han var komen inn og hadde skilst ifrå folket, spurde læresveinarne honom um dette ordtøket.
After He had left the crowd and gone indoors, His disciples began to ask Him about this figure of speech.
18 «Er de og so uvituge?» svara han. «Skynar de’kje at det som kjem inn i menneskjet utantil, kann aldri gjera honom urein?
"Have you also so little understanding?" He replied; "do you not understand that anything whatever that enters a man from outside cannot make him unclean,
19 For det kjem ikkje inn i hjarta hans, men i buken, og fer ut der det skal; soleis vert all føda rein.
because it does not go into his heart, but into his stomach, and passes away ejected from him?" By these words Jesus pronounced all kinds of food clean.
20 Men det som gjeng ut or menneskjet, » sagde han, «det gjer honom urein.
"What comes out of a man," He added, "that it is which makes him unclean.
21 For innantil, or menneskjehjarta, kjem dei vonde tankarne: lauslivnad, tjuvskap, manndråp,
For from within, out of men's hearts, their evil purposes proceed--fornication, theft, murder, adultery,
22 egteskapsbrot, girugskap, vondskap, svik, ukjurskap, ovund, gudsspotting, ovmod, vitløysa.
covetousness, wickedness, deceit, licentiousness, envy, reviling, pride, reckless folly:
23 Alt dette vonde kjem innantil, og gjer menneskjet ureint.»
all these wicked things come out from within and make a man unclean."
24 So tok han ut derifrå, og for burt til Tyrus-bygderne. Der gjekk han inn ein stad, og vilde ikkje nokon skulde vita det; men det kunde ikkje dyljast.
Then He rose and left that place and went into the neighbourhood of Tyre and Sidon. Here He entered a house and wished no one to know it, but He could not escape observation.
25 Ei kona hadde ei liti dotter som det var ei urein ånd i; då ho fekk høyra um honom, kom ho straks og kasta seg ned for føterne hans;
Forthwith a woman whose little daughter was possessed by a foul spirit heard of Him, and came and flung herself at His feet.
26 det var ei heidningkona, av syro-fønikisk ætt. Og ho bad at han vilde driva den vonde åndi ut or dotter hennar.
She was a Gentile woman, a Syro-phoenician by nation: and again and again she begged Him to expel the demon from her daughter.
27 «Lat fyrst borni få eta seg mette!» svara han; «det er’kje vænt å taka brødet frå borni og kasta det for hund-ungarne.»
"Let the children first eat all they want," He said; "it is not right to take the children's bread and throw it to the dogs."
28 «Jau, Herre, » svara ho; «små-hundarne et då og under bordet av smularne etter borni.»
"True, Sir," she replied, "and yet the dogs under the table eat the children's scraps."
29 Då sagde Jesus: «For det ordet skuld kann du ganga heim att; den vonde åndi hev fare ut or dotter di.»
"For those words of yours, go home," He replied; "the demon has gone out of your daughter."
30 Då ho so kom heim, fann ho barnet liggjande på sengi, og åndi hadde fare ut.
So she went home, and found the child lying on the bed, and the demon gone.
31 Då han tok ut att frå Tyrus-bygderne, for han um Sidon til Galilæasjøen, midt igjenom Dekapolis-bygdi.
Returning from the neighbourhood of Tyre, He came by way of Sidon to the Lake of Galilee, passing through the district of the Ten Towns.
32 Då kom dei til honom med ein som var dauv og godtsom mållaus, og bad han vilde leggja henderne på honom.
Here they brought to Him a deaf man that stammered, on whom they begged Him to lay His hands.
33 Jesus tok honom til sides, burt ifrå folkehopen, stakk fingrarne sine i øyro hans, og vætte tunga hans med råke av munnen sin.
So Jesus taking him aside, apart from the crowd, put His fingers into his ears, and spat, and moistened his tongue;
34 So såg han upp imot himmelen og sukka, og sagde til honom: «Effata!» - det er: «Lat deg upp!»
and looking up to Heaven He sighed, and said to him, "Ephphatha!" (that is, "Open!")
35 Då vart øyro hans upplatne, bandet losna av tunga, og han tala klårt.
And the man's ears were opened, and his tongue became untied, and he began to speak perfectly.
36 Jesus forbaud deim å segja det med nokon. Men di meir han forbaud det, di meir bar dei det utyver.
Then Jesus charged them to tell no one; but the more He charged them, all the more did they spread the news far and wide.
37 Dei var reint tekne og sagde: «Han hev gjort alt vel! dei dauve gjev han høyrsel, og dei mållause mæle.»
The amazement was extreme. "He succeeds in everything he attempts," they exclaimed; "he even makes deaf men hear and dumb men speak!"

< Markus 7 >