Markus 7
1 Farisæarane og nokre skriftlærde som var komne frå Jerusalem, samla seg ein gong kring Jesus.
Then came together to him the Pharisees, and certain of the scribes, who came from Jerusalem.
2 For dei hadde set at nokre av læresveinarne hans åt maten sin med ureine - dei meinte: utvegne hender;
And when they saw some of his disciples eating bread with defiled, that is to say, with unwashed, hands, they found fault.
3 og farisæarane og alle jødar tvær alltid henderne vel fyrr dei et; det er ein skikk dei hev frå dei gamle, og den held dei seg etter;
For the Pharisees, and all the Jews, except they wash their hands often, eat not, holding the tradition of the elders.
4 og når dei kjem frå torget, et dei ikkje fyrr dei hev skvett vatn yver seg; og mykje anna er det som hev vorte sed og skikk hjå deim, som å skylja koppar og krus og koparkjelar og benkjer.
And when they come from the market, except they wash, they eat not. And many other things there are, which they have received to hold, as the washing of cups, and pots, and of brasen vessels, and tables.
5 So kom då farisæarane og dei skriftlærde og spurde honom: «Kvi fylgjer ikkje læresveinarne dine dei skikkarne me hev frå dei gamle, men et maten sin med ureine hender?»
Then the Pharisees and scribes asked him, Why walk not thy disciples according to the tradition of the elders, but eat bread with unwashed hands?
6 Han svara: «Jesaja spådde sant um dykk, de hyklarar, som det stend skrive: «Med lipporn’ lovar dei meg, denne lyden, Men hugen deira han er langt ifrå meg.
He answered and said to them, Well hath Isaiah prophesied concerning you hypocrites, as it is written, This people honoureth me with their lips, but their heart is far from me.
7 D’er liten mun i at dei meg vil æra, Når det dei lærer folk er mannebod.»
But in vain do they worship me, teaching for doctrines the commandments of men.
8 De ansar ikkje Guds bod, men held dykk etter menneskjelærdom.
For laying aside the commandment of God, ye hold the tradition of men, as the washing of pots and cups: and many other such like things ye do.
9 Å jau, det er rett fint åtfare, » sagde han, «at de gjer Guds bod um inkje, so de kann fylgja skikkarne dykkar!
And he said to them, Full well ye reject the commandment of God, that ye may keep your own tradition.
10 Moses hev sagt: «Du skal æra far din og mor di!» og: «Den som bannar far sin eller mor si, skal døy!»
For Moses said, Honour thy father and thy mother; and, Whoever curseth father or mother, let him die the death:
11 Men de segjer: «Når ein mann talar so til far sin eller mor si: «Det som eg kunde ha hjelpt deg med, skal vera ein korban» - det er: ei tempelgåva -
But ye say, If a man shall say to his father or mother, It is Corban, that is to say, a gift, by whatever thou mightest be profited by me; he shall be free.
12 so let de honom ikkje lenger få lov til å gjera noko for foreldri sine.
And ye permit him no more to do any thing for his father or his mother;
13 Soleis gjer de Guds ord um inkje med skikkarne dykkar, som de hev lært folk. Og slikt gjer de mykje av.»
Making the word of God of no effect through your tradition, which ye have delivered: and many such like things ye do.
14 So kalla han folket til seg att og sagde med deim: «Høyr på meg alle, og tenk på det eg segjer!
And when he had called all the people to him, he said to them, Hearken to me each one of you, and understand:
15 Det finst ingen ting utanfor menneskjet som kann gjera honom urein um det kjem inn i honom; men det som kjem ut or menneskjet, det er det som gjer honom urein.
There is nothing from outside of a man, that entering into him can defile him: but the things which come out of him, those are they that defile the man.
16 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
If any man hath ears to hear, let him hear.
17 Då han var komen inn og hadde skilst ifrå folket, spurde læresveinarne honom um dette ordtøket.
And when he had entered into the house from the people, his disciples asked him concerning the parable.
18 «Er de og so uvituge?» svara han. «Skynar de’kje at det som kjem inn i menneskjet utantil, kann aldri gjera honom urein?
And he saith to them, Are ye so void of understanding also? Do ye not perceive, that whatever thing from outside entereth into the man, it cannot defile him;
19 For det kjem ikkje inn i hjarta hans, men i buken, og fer ut der det skal; soleis vert all føda rein.
Because it entereth not into his heart, but into the stomach, and goeth out into the draught, purging all foods?
20 Men det som gjeng ut or menneskjet, » sagde han, «det gjer honom urein.
And he said, That which cometh out of the man, that defileth the man.
21 For innantil, or menneskjehjarta, kjem dei vonde tankarne: lauslivnad, tjuvskap, manndråp,
For from within, out of the heart of men, proceed evil thoughts, adulteries, fornications, murders,
22 egteskapsbrot, girugskap, vondskap, svik, ukjurskap, ovund, gudsspotting, ovmod, vitløysa.
Thefts, covetousness, wickedness, deceit, lasciviousness, an evil eye, blasphemy, pride, foolishness:
23 Alt dette vonde kjem innantil, og gjer menneskjet ureint.»
All these evil things come from within, and defile the man.
24 So tok han ut derifrå, og for burt til Tyrus-bygderne. Der gjekk han inn ein stad, og vilde ikkje nokon skulde vita det; men det kunde ikkje dyljast.
And from there he arose, and went into the borders of Tyre and Sidon, and entered into an house, and would have no man know it: but he could not be hid.
25 Ei kona hadde ei liti dotter som det var ei urein ånd i; då ho fekk høyra um honom, kom ho straks og kasta seg ned for føterne hans;
For a certain woman, whose young daughter had an unclean spirit, heard of him, and came and fell at his feet:
26 det var ei heidningkona, av syro-fønikisk ætt. Og ho bad at han vilde driva den vonde åndi ut or dotter hennar.
The woman was a Greek, a Syrophenician by nation; and she besought him that he would cast forth the demon out of her daughter.
27 «Lat fyrst borni få eta seg mette!» svara han; «det er’kje vænt å taka brødet frå borni og kasta det for hund-ungarne.»
But Jesus said to her, Let the children first be satisfied: for it is not good to take the children’s bread, and to cast it to the dogs.
28 «Jau, Herre, » svara ho; «små-hundarne et då og under bordet av smularne etter borni.»
And she answered and said to him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children’s crumbs.
29 Då sagde Jesus: «For det ordet skuld kann du ganga heim att; den vonde åndi hev fare ut or dotter di.»
And he said to her, For this saying go thy way; the demon is gone out of thy daughter.
30 Då ho so kom heim, fann ho barnet liggjande på sengi, og åndi hadde fare ut.
And when she had come to her house, she found the demon had gone out, and her daughter lying upon the bed.
31 Då han tok ut att frå Tyrus-bygderne, for han um Sidon til Galilæasjøen, midt igjenom Dekapolis-bygdi.
And again, departing from the region of Tyre and Sidon, he came to the sea of Galilee, through the midst of the region of Decapolis.
32 Då kom dei til honom med ein som var dauv og godtsom mållaus, og bad han vilde leggja henderne på honom.
And they bring to him one that was deaf, and had an impediment in his speech; and they beseech him to put his hand upon him.
33 Jesus tok honom til sides, burt ifrå folkehopen, stakk fingrarne sine i øyro hans, og vætte tunga hans med råke av munnen sin.
And he took him aside from the multitude, and put his fingers into his ears, and he spit, and touched his tongue;
34 So såg han upp imot himmelen og sukka, og sagde til honom: «Effata!» - det er: «Lat deg upp!»
And looking up to heaven, he sighed, and saith to him, Ephphatha, that is, Be opened.
35 Då vart øyro hans upplatne, bandet losna av tunga, og han tala klårt.
And immediately his ears were opened, and the string of his tongue was loosed, and he spoke plain.
36 Jesus forbaud deim å segja det med nokon. Men di meir han forbaud det, di meir bar dei det utyver.
And he charged them that they should tell no man: but the more he charged them, so much the more a great deal they proclaimed it;
37 Dei var reint tekne og sagde: «Han hev gjort alt vel! dei dauve gjev han høyrsel, og dei mållause mæle.»
And were beyond measure astonished, saying, He hath done all things well: he maketh both the deaf to hear, and the dumb to speak.
