Markus 7
1 Farisæarane og nokre skriftlærde som var komne frå Jerusalem, samla seg ein gong kring Jesus.
And ye pharises came togedder vnto him and dyvers of ye scribes which came from Ierusalem.
2 For dei hadde set at nokre av læresveinarne hans åt maten sin med ureine - dei meinte: utvegne hender;
And whe they sawe certayne of his disciples eate breed wt comen hondes (that is to saye wt vnwesshen hondes) they coplayned.
3 og farisæarane og alle jødar tvær alltid henderne vel fyrr dei et; det er ein skikk dei hev frå dei gamle, og den held dei seg etter;
For the pharises and all the Iewes excepte they washe their hondes ofte eate not observinge the tradicions of the elders.
4 og når dei kjem frå torget, et dei ikkje fyrr dei hev skvett vatn yver seg; og mykje anna er det som hev vorte sed og skikk hjå deim, som å skylja koppar og krus og koparkjelar og benkjer.
And whe they come from the market except they washe they eate not. And many other thinges ther be which they have taken apon them to observe as the wasshinge of cuppes and cruses and of brasen vessels and of tables.
5 So kom då farisæarane og dei skriftlærde og spurde honom: «Kvi fylgjer ikkje læresveinarne dine dei skikkarne me hev frå dei gamle, men et maten sin med ureine hender?»
Then axed him the pharises and sribes why walke not thy disciples accordinge to ye tradicions of the elders but eate breede with vnweshen hondes?
6 Han svara: «Jesaja spådde sant um dykk, de hyklarar, som det stend skrive: «Med lipporn’ lovar dei meg, denne lyden, Men hugen deira han er langt ifrå meg.
He answered and sayde vnto them: well prophesied Esaias of you ypocrites as it is writte: This people honoreth me with their lyppes but their hert is farre from me:
7 D’er liten mun i at dei meg vil æra, Når det dei lærer folk er mannebod.»
In vayne they worshippe me teachinge doctryns which are nothinge but ye comaundementes of men.
8 De ansar ikkje Guds bod, men held dykk etter menneskjelærdom.
For ye laye the commaundement of God aparte and observe the tradicions of men as the wesshinge of cruses and of cuppes and many other suche lyke thinges ye do.
9 Å jau, det er rett fint åtfare, » sagde han, «at de gjer Guds bod um inkje, so de kann fylgja skikkarne dykkar!
And he sayde vnto them: well ye cast asyde the comaundement of God to mayntayne youre owne tradicios.
10 Moses hev sagt: «Du skal æra far din og mor di!» og: «Den som bannar far sin eller mor si, skal døy!»
For Moses sayde: Honoure thy father and thy mother: and whosoever cursseth father or mother let him dye for it.
11 Men de segjer: «Når ein mann talar so til far sin eller mor si: «Det som eg kunde ha hjelpt deg med, skal vera ein korban» - det er: ei tempelgåva -
But ye saye: a man shall saye to father or mother Corban: which is: that thou desyrest of me to helpe the with is geven God.
12 so let de honom ikkje lenger få lov til å gjera noko for foreldri sine.
And so ye soffre him no more to do ought for his father or his mother
13 Soleis gjer de Guds ord um inkje med skikkarne dykkar, som de hev lært folk. Og slikt gjer de mykje av.»
makinge the worde of God of none effecte through youre awne tradicions which ye have ordeyned. And many soche thinges ye do.
14 So kalla han folket til seg att og sagde med deim: «Høyr på meg alle, og tenk på det eg segjer!
And he called all the people vnto him and sayde vnto them: Herken vnto me every one of you and vnderstonde.
15 Det finst ingen ting utanfor menneskjet som kann gjera honom urein um det kjem inn i honom; men det som kjem ut or menneskjet, det er det som gjer honom urein.
There is no thinge with out a man that can defyle him when it entreth into him: but thoo thinges which procede out of him are those which defyle ye man.
16 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
If eny man have eares to heare let him heare
17 Då han var komen inn og hadde skilst ifrå folket, spurde læresveinarne honom um dette ordtøket.
And whe he came to house awaye fro the people his disciples axed him of the similitude.
18 «Er de og so uvituge?» svara han. «Skynar de’kje at det som kjem inn i menneskjet utantil, kann aldri gjera honom urein?
And he sayd vnto the: Are ye so without vnderstondinge? Do ye not yet perceave yt whatsoever thinge from wt out entreth into a man it can not defyle him
19 For det kjem ikkje inn i hjarta hans, men i buken, og fer ut der det skal; soleis vert all føda rein.
because it entrith not in to his hert but into ye belly: and goeth out into the draught that porgeth oute all meates.
20 Men det som gjeng ut or menneskjet, » sagde han, «det gjer honom urein.
And he sayde: yt defileth a ma which cometh oute of a man.
21 For innantil, or menneskjehjarta, kjem dei vonde tankarne: lauslivnad, tjuvskap, manndråp,
For fro wt in even oute of the herte of men proceade evill thoughtes: advantry fornicacion murder
22 egteskapsbrot, girugskap, vondskap, svik, ukjurskap, ovund, gudsspotting, ovmod, vitløysa.
theeft coveteousnes wickednes diceyte vnclennes and a wicked eye blasphemy pryde folysshnes:
23 Alt dette vonde kjem innantil, og gjer menneskjet ureint.»
all these evyll thinges come from with in and defile a man.
24 So tok han ut derifrå, og for burt til Tyrus-bygderne. Der gjekk han inn ein stad, og vilde ikkje nokon skulde vita det; men det kunde ikkje dyljast.
And from thence he rose and went into ye borders of Tyre and Sidon and entred into an housse and wolde that no man shnld have knowen: But he coulde not be hyd.
25 Ei kona hadde ei liti dotter som det var ei urein ånd i; då ho fekk høyra um honom, kom ho straks og kasta seg ned for føterne hans;
For a certayne woma whose doughter had a foule sprete hearde of him and came and fell at his fete.
26 det var ei heidningkona, av syro-fønikisk ætt. Og ho bad at han vilde driva den vonde åndi ut or dotter hennar.
The woman was a Greke oute of Syrophenicia and she besought him yt he wolde caste out ye devyll oute of her doughter.
27 «Lat fyrst borni få eta seg mette!» svara han; «det er’kje vænt å taka brødet frå borni og kasta det for hund-ungarne.»
And Iesus sayde vnto her: let the chyldren fyrst be feed. For it is not mete to take the chyldres breed and to caste it vnto whelppes.
28 «Jau, Herre, » svara ho; «små-hundarne et då og under bordet av smularne etter borni.»
She answered and sayde vnto him: even soo master neverthelesse the whelppes also eate vnder the table of the chyldrens cromes.
29 Då sagde Jesus: «For det ordet skuld kann du ganga heim att; den vonde åndi hev fare ut or dotter di.»
And he sayde vnto her: for this sayinge goo thy waye the devyll is gone out of thy doughter.
30 Då ho so kom heim, fann ho barnet liggjande på sengi, og åndi hadde fare ut.
And when she was come home to her housse she founde the devyll departed and her doughter lyinge on the beed.
31 Då han tok ut att frå Tyrus-bygderne, for han um Sidon til Galilæasjøen, midt igjenom Dekapolis-bygdi.
And he departed agayne from the coostes of Tyre and Sidon and came vnto the see of Galile thorowe ye middes of the coostos of ye. x. cities.
32 Då kom dei til honom med ein som var dauv og godtsom mållaus, og bad han vilde leggja henderne på honom.
And they brought vnto him one yt was deffe and stambred in his speche and prayde him to laye his honde apon him.
33 Jesus tok honom til sides, burt ifrå folkehopen, stakk fingrarne sine i øyro hans, og vætte tunga hans med råke av munnen sin.
And he toke him asyde from ye people and put his fyngers in his eares and dyd spyt and touched his tounge
34 So såg han upp imot himmelen og sukka, og sagde til honom: «Effata!» - det er: «Lat deg upp!»
and loked vp to heven and sygthed and sayde vnto him: ephatha that is to saye be openned.
35 Då vart øyro hans upplatne, bandet losna av tunga, og han tala klårt.
And streyght waye his eares were openned and the stringe of his tounge was loosed and he spake playne.
36 Jesus forbaud deim å segja det med nokon. Men di meir han forbaud det, di meir bar dei det utyver.
And he comaunded them that they shuld tell no man. But the more he forbad them soo moche the more a greate deale they publesshed it:
37 Dei var reint tekne og sagde: «Han hev gjort alt vel! dei dauve gjev han høyrsel, og dei mållause mæle.»
and were beyonde measure astonyed sayinge: He hath done all thinges well and hath made booth the deffe to heare and the dome to speake.
