Markus 7
1 Farisæarane og nokre skriftlærde som var komne frå Jerusalem, samla seg ein gong kring Jesus.
Now the Pharisees, and some scribes who came from Jerusalem, resorted to Jesus.
2 For dei hadde set at nokre av læresveinarne hans åt maten sin med ureine - dei meinte: utvegne hender;
And observing some of his disciples eating with impure hands, that is, unwashed hands;
3 og farisæarane og alle jødar tvær alltid henderne vel fyrr dei et; det er ein skikk dei hev frå dei gamle, og den held dei seg etter;
(for the Pharisees, and indeed all the Jews who observed the tradition of the elders, eat not until they have have washed their hands by pouring a little water upon them:
4 og når dei kjem frå torget, et dei ikkje fyrr dei hev skvett vatn yver seg; og mykje anna er det som hev vorte sed og skikk hjå deim, som å skylja koppar og krus og koparkjelar og benkjer.
and if they be come from the market, by dipping them; and many other usages there are, which they have adopted, as immersions of cups and pots, and brazen vessels and beds: )
5 So kom då farisæarane og dei skriftlærde og spurde honom: «Kvi fylgjer ikkje læresveinarne dine dei skikkarne me hev frå dei gamle, men et maten sin med ureine hender?»
then the Pharisees and Scribes asked him, Whence comes it that your disciples observe not the tradition of the elders, but eat with unwashed hands?
6 Han svara: «Jesaja spådde sant um dykk, de hyklarar, som det stend skrive: «Med lipporn’ lovar dei meg, denne lyden, Men hugen deira han er langt ifrå meg.
He answering, said to them, O hypocrites! well do you suit the character, which Isaiah gave of you, when he said, This people honor me with their lips; but their heart is estranged from me.
7 D’er liten mun i at dei meg vil æra, Når det dei lærer folk er mannebod.»
In vain, however, they worship me, while they teach institutions merely human."
8 De ansar ikkje Guds bod, men held dykk etter menneskjelærdom.
For laying aside the commandment of God, you retain the traditions of men, immersions of pots and cups, and many other similar practices.
9 Å jau, det er rett fint åtfare, » sagde han, «at de gjer Guds bod um inkje, so de kann fylgja skikkarne dykkar!
You judge well, continued he, in annulling the commandment of God, to make room for your traditions.
10 Moses hev sagt: «Du skal æra far din og mor di!» og: «Den som bannar far sin eller mor si, skal døy!»
For Moses has said, "Honor your father and mother" and "Whosoever reviles father or mother, shall be punished with death."
11 Men de segjer: «Når ein mann talar so til far sin eller mor si: «Det som eg kunde ha hjelpt deg med, skal vera ein korban» - det er: ei tempelgåva -
But you maintain, if a man say to father or mother, "Be it corban (that is, devoted) whatever of mine shall profit you";
12 so let de honom ikkje lenger få lov til å gjera noko for foreldri sine.
he must not thenceforth do anything for his father or mother;
13 Soleis gjer de Guds ord um inkje med skikkarne dykkar, som de hev lært folk. Og slikt gjer de mykje av.»
thus invalidating the word of God, by the tradition which you have established. And in many other instances you act thus.
14 So kalla han folket til seg att og sagde med deim: «Høyr på meg alle, og tenk på det eg segjer!
Then having called the whole multitude, he said to them, Hearken to me all of you, and be instructed.
15 Det finst ingen ting utanfor menneskjet som kann gjera honom urein um det kjem inn i honom; men det som kjem ut or menneskjet, det er det som gjer honom urein.
There is nothing from without, which entering into the man, can pollute him; but the things which proceed from within the man, are the things that pollute him.
16 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
If any man has ears to hear, let him hear.
17 Då han var komen inn og hadde skilst ifrå folket, spurde læresveinarne honom um dette ordtøket.
When he had withdrawn from the people into a house, his disciples asked him the meaning of that sentence.
18 «Er de og so uvituge?» svara han. «Skynar de’kje at det som kjem inn i menneskjet utantil, kann aldri gjera honom urein?
He answered, Are you also void of understanding? Do you not perceive, that whatsoever from without enters into the man, can not pollute him;
19 For det kjem ikkje inn i hjarta hans, men i buken, og fer ut der det skal; soleis vert all føda rein.
because it enters not into his heart, but into his stomach, whence all impurities in the victuals pass into the sink.
20 Men det som gjeng ut or menneskjet, » sagde han, «det gjer honom urein.
But, added he, that which proceeds out of the man, is what pollutes the man:
21 For innantil, or menneskjehjarta, kjem dei vonde tankarne: lauslivnad, tjuvskap, manndråp,
for from within the human heart proceed vicious machinations, adulteries, fornications, murders, thefts,
22 egteskapsbrot, girugskap, vondskap, svik, ukjurskap, ovund, gudsspotting, ovmod, vitløysa.
insatiable desires, malevolence, fraud, immodesty, envy, calumny, arrogance, levity.
23 Alt dette vonde kjem innantil, og gjer menneskjet ureint.»
All these evils issue from within, and pollute the man.
24 So tok han ut derifrå, og for burt til Tyrus-bygderne. Der gjekk han inn ein stad, og vilde ikkje nokon skulde vita det; men det kunde ikkje dyljast.
Then he arose, and went to the frontiers of Tyre and Sidon; and having entered a house, he desired that none might know of him; but he could not be concealed.
25 Ei kona hadde ei liti dotter som det var ei urein ånd i; då ho fekk høyra um honom, kom ho straks og kasta seg ned for føterne hans;
For a woman whose little daughter had an unclean spirit, hearing of him, came and threw herself at his feet,
26 det var ei heidningkona, av syro-fønikisk ætt. Og ho bad at han vilde driva den vonde åndi ut or dotter hennar.
(the woman was a Greek, a native of Syrophenicia, ) and entreated him that he would cast the demon out of her daughter.
27 «Lat fyrst borni få eta seg mette!» svara han; «det er’kje vænt å taka brødet frå borni og kasta det for hund-ungarne.»
Jesus answered, Let the children first be satisfied; for it is not seemly to take the children bread, and throw it to the dogs.
28 «Jau, Herre, » svara ho; «små-hundarne et då og under bordet av smularne etter borni.»
She replied, True, Sir; yet even the dogs under the table eat of the children's crumbs.
29 Då sagde Jesus: «For det ordet skuld kann du ganga heim att; den vonde åndi hev fare ut or dotter di.»
He said to her, For this answer go home; the demon is gone out of your daughter.
30 Då ho so kom heim, fann ho barnet liggjande på sengi, og åndi hadde fare ut.
Immediately she went home, and found her daughter lying upon the bed, and freed from the demon.
31 Då han tok ut att frå Tyrus-bygderne, for han um Sidon til Galilæasjøen, midt igjenom Dekapolis-bygdi.
Then leaving the borders of Tyre and Sidon, he returned to the sea of Galilee, through the precincts of Decapolis.
32 Då kom dei til honom med ein som var dauv og godtsom mållaus, og bad han vilde leggja henderne på honom.
And they brought to him a deaf man, who had also an impediment in his speech, and entreated him to lay his hand upon him.
33 Jesus tok honom til sides, burt ifrå folkehopen, stakk fingrarne sine i øyro hans, og vætte tunga hans med råke av munnen sin.
Jesus having taken him aside from the crowd, spit upon his own fingers, and put them into the man's ears, and touched his tongue.
34 So såg han upp imot himmelen og sukka, og sagde til honom: «Effata!» - det er: «Lat deg upp!»
Then looking up to heaven, and sighing, he said, Ephphatha, that is, Be opened.
35 Då vart øyro hans upplatne, bandet losna av tunga, og han tala klårt.
Immediately his ears were opened, and his tongue loosed, and he spoke distinctly.
36 Jesus forbaud deim å segja det med nokon. Men di meir han forbaud det, di meir bar dei det utyver.
He charged them to tell no person: but the more he charged them, the more they published it,
37 Dei var reint tekne og sagde: «Han hev gjort alt vel! dei dauve gjev han høyrsel, og dei mållause mæle.»
saying with inexpressible amazement, He does everything well: he makes both the deaf to hear, and the dumb to speak.
