Markus 7
1 Farisæarane og nokre skriftlærde som var komne frå Jerusalem, samla seg ein gong kring Jesus.
Then the Pharisees and some of the scribes who had come from Jerusalem gathered around Jesus,
2 For dei hadde set at nokre av læresveinarne hans åt maten sin med ureine - dei meinte: utvegne hender;
and they saw some of His disciples eating with hands that were defiled—that is, unwashed.
3 og farisæarane og alle jødar tvær alltid henderne vel fyrr dei et; det er ein skikk dei hev frå dei gamle, og den held dei seg etter;
Now in holding to the tradition of the elders, the Pharisees and all the Jews do not eat until they wash their hands ceremonially.
4 og når dei kjem frå torget, et dei ikkje fyrr dei hev skvett vatn yver seg; og mykje anna er det som hev vorte sed og skikk hjå deim, som å skylja koppar og krus og koparkjelar og benkjer.
And on returning from the market, they do not eat unless they wash. And there are many other traditions for them to observe, including the washing of cups, pitchers, kettles, and couches for dining.
5 So kom då farisæarane og dei skriftlærde og spurde honom: «Kvi fylgjer ikkje læresveinarne dine dei skikkarne me hev frå dei gamle, men et maten sin med ureine hender?»
So the Pharisees and scribes questioned Jesus: “Why do Your disciples not walk according to the tradition of the elders? Instead, they eat with defiled hands.”
6 Han svara: «Jesaja spådde sant um dykk, de hyklarar, som det stend skrive: «Med lipporn’ lovar dei meg, denne lyden, Men hugen deira han er langt ifrå meg.
Jesus answered them, “Isaiah prophesied correctly about you hypocrites, as it is written: ‘These people honor Me with their lips, but their hearts are far from Me.
7 D’er liten mun i at dei meg vil æra, Når det dei lærer folk er mannebod.»
They worship Me in vain; they teach as doctrine the precepts of men.’
8 De ansar ikkje Guds bod, men held dykk etter menneskjelærdom.
You have disregarded the commandment of God to keep the tradition of men.”
9 Å jau, det er rett fint åtfare, » sagde han, «at de gjer Guds bod um inkje, so de kann fylgja skikkarne dykkar!
He went on to say, “You neatly set aside the command of God to maintain your own tradition.
10 Moses hev sagt: «Du skal æra far din og mor di!» og: «Den som bannar far sin eller mor si, skal døy!»
For Moses said, ‘Honor your father and your mother’ and ‘Anyone who curses his father or mother must be put to death.’
11 Men de segjer: «Når ein mann talar so til far sin eller mor si: «Det som eg kunde ha hjelpt deg med, skal vera ein korban» - det er: ei tempelgåva -
But you say that if a man says to his father or mother, ‘Whatever you would have received from me is Corban’ (that is, a gift devoted to God),
12 so let de honom ikkje lenger få lov til å gjera noko for foreldri sine.
he is no longer permitted to do anything for his father or mother.
13 Soleis gjer de Guds ord um inkje med skikkarne dykkar, som de hev lært folk. Og slikt gjer de mykje av.»
Thus you nullify the word of God by the tradition you have handed down. And you do so in many such matters.”
14 So kalla han folket til seg att og sagde med deim: «Høyr på meg alle, og tenk på det eg segjer!
Once again Jesus called the crowd to Him and said, “All of you, listen to Me and understand:
15 Det finst ingen ting utanfor menneskjet som kann gjera honom urein um det kjem inn i honom; men det som kjem ut or menneskjet, det er det som gjer honom urein.
Nothing that enters a man from the outside can defile him; but the things that come out of a man, these are what defile him.”
16 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
17 Då han var komen inn og hadde skilst ifrå folket, spurde læresveinarne honom um dette ordtøket.
After Jesus had left the crowd and gone into the house, His disciples inquired about the parable.
18 «Er de og so uvituge?» svara han. «Skynar de’kje at det som kjem inn i menneskjet utantil, kann aldri gjera honom urein?
“Are you still so dull?” He asked. “Do you not understand? Nothing that enters a man from the outside can defile him,
19 For det kjem ikkje inn i hjarta hans, men i buken, og fer ut der det skal; soleis vert all føda rein.
because it does not enter his heart, but it goes into the stomach and then is eliminated.” (Thus all foods are clean.)
20 Men det som gjeng ut or menneskjet, » sagde han, «det gjer honom urein.
He continued: “What comes out of a man, that is what defiles him.
21 For innantil, or menneskjehjarta, kjem dei vonde tankarne: lauslivnad, tjuvskap, manndråp,
For from within the hearts of men come evil thoughts, sexual immorality, theft, murder, adultery,
22 egteskapsbrot, girugskap, vondskap, svik, ukjurskap, ovund, gudsspotting, ovmod, vitløysa.
greed, wickedness, deceit, debauchery, envy, slander, arrogance, and foolishness.
23 Alt dette vonde kjem innantil, og gjer menneskjet ureint.»
All these evils come from within, and these are what defile a man.”
24 So tok han ut derifrå, og for burt til Tyrus-bygderne. Der gjekk han inn ein stad, og vilde ikkje nokon skulde vita det; men det kunde ikkje dyljast.
Jesus left that place and went to the region of Tyre. Not wanting anyone to know He was there, He entered a house, but was unable to escape their notice.
25 Ei kona hadde ei liti dotter som det var ei urein ånd i; då ho fekk høyra um honom, kom ho straks og kasta seg ned for føterne hans;
Instead, a woman whose little daughter had an unclean spirit soon heard about Jesus, and she came and fell at His feet.
26 det var ei heidningkona, av syro-fønikisk ætt. Og ho bad at han vilde driva den vonde åndi ut or dotter hennar.
Now she was a Greek woman of Syrophoenician origin, and she kept asking Jesus to drive the demon out of her daughter.
27 «Lat fyrst borni få eta seg mette!» svara han; «det er’kje vænt å taka brødet frå borni og kasta det for hund-ungarne.»
“First let the children have their fill,” He said. “For it is not right to take the children’s bread and toss it to the dogs.”
28 «Jau, Herre, » svara ho; «små-hundarne et då og under bordet av smularne etter borni.»
“Yes, Lord,” she replied, “even the dogs under the table eat the children’s crumbs.”
29 Då sagde Jesus: «For det ordet skuld kann du ganga heim att; den vonde åndi hev fare ut or dotter di.»
Then Jesus told her, “Because of this answer, you may go. The demon has left your daughter.”
30 Då ho so kom heim, fann ho barnet liggjande på sengi, og åndi hadde fare ut.
And she went home and found her child lying on the bed, and the demon was gone.
31 Då han tok ut att frå Tyrus-bygderne, for han um Sidon til Galilæasjøen, midt igjenom Dekapolis-bygdi.
Then Jesus left the region of Tyre and went through Sidon to the Sea of Galilee and into the region of the Decapolis.
32 Då kom dei til honom med ein som var dauv og godtsom mållaus, og bad han vilde leggja henderne på honom.
Some people brought to Him a man who was deaf and hardly able to speak, and they begged Jesus to place His hand on him.
33 Jesus tok honom til sides, burt ifrå folkehopen, stakk fingrarne sine i øyro hans, og vætte tunga hans med råke av munnen sin.
So Jesus took him aside privately, away from the crowd, and put His fingers into the man’s ears. Then He spit and touched the man’s tongue.
34 So såg han upp imot himmelen og sukka, og sagde til honom: «Effata!» - det er: «Lat deg upp!»
And looking up to heaven, He sighed deeply and said to him, “Ephphatha!” (which means, “Be opened!”).
35 Då vart øyro hans upplatne, bandet losna av tunga, og han tala klårt.
Immediately the man’s ears were opened and his tongue was released, and he began to speak plainly.
36 Jesus forbaud deim å segja det med nokon. Men di meir han forbaud det, di meir bar dei det utyver.
Jesus ordered them not to tell anyone. But the more He ordered them, the more widely they proclaimed it.
37 Dei var reint tekne og sagde: «Han hev gjort alt vel! dei dauve gjev han høyrsel, og dei mållause mæle.»
The people were utterly astonished and said, “He has done all things well! He makes even the deaf hear and the mute speak!”
