Markus 6
1 So for han burt derifrå og kom til fødesheimen sin, og læresveinarne var med honom.
He went out from there. He came into his own country, and his disciples followed him.
2 Då kviledagen kom, tok han til å læra folket i synagoga, og dei mange som høyrde på honom, var reint upp i under og sagde: «Kvar hev han dette frå? Kva er det for visdom han hev fenge? Og slike underverk som han gjer!
When the Sabbath had come, he began to teach in the synagogue, and many hearing him were astonished, saying, “Where did this man get these things?” and, “What is the wisdom that is given to this man, that such mighty works come about by his hands?
3 Er’kje dette timbremannen, son åt Maria og bror åt Jakob og Joses og Judas og Simon? Og bur’kje systerne hans her i grendi?» Og dei stygdest ved honom.
Isn’t this the carpenter, the son of Miriam and brother of Jacob, Yosi, Judah, and Simon? Aren’t his sisters here with us?” So they were offended at him.
4 Men Jesus sagde til deim: «Ein profet er ikkje vanvyrd utan i si eige grend og hjå sitt eige folk og i sin eigen heim!»
Yeshua said to them, “A prophet is not without honor, except in his own country, and among his own relatives, and in his own house.”
5 Han kunde ikkje gjera noko under der, so nær som at han lagde henderne på nokre få helselause og lækte deim.
He could do no mighty work there, except that he laid his hands on a few sick people and healed them.
6 Og han undra seg yver vantrui deira. Sidan gjekk han frå grend til grend og lærde folket.
He marveled because of their unbelief. He went around the villages teaching.
7 Og han kalla dei tolv til seg, og tok til å senda deim ut, tvo og tvo, og gav dei magt yver dei ureine ånderne.
He called to himself the twelve, and began to send them out two by two; and he gave them authority over the unclean spirits.
8 Han sagde til deim at dei skulde’kje hava anna med seg på ferdi enn ein stav, ikkje brød, ikkje skreppa, ikkje kopar i beltet;
He commanded them that they should take nothing for their journey, except a staff only: no bread, no wallet, no money in their purse,
9 sandalar kunde dei ganga med, men dei måtte’kje hava på seg meir enn ei trøya.
but to wear sandals, and not put on two tunics.
10 «Kvar gong de kjem inn i eit hus, » sagde han, «so ver der til de fer burt frå den bygdi.
He said to them, “Wherever you enter into a house, stay there until you depart from there.
11 Men er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk og ikkje vil høyra på dykk, so gakk dykkar veg og rist moldi av føterne dykkar! det skal vera eit vitnemål mot deim.»
Whoever will not receive you nor hear you, as you depart from there, shake off the dust that is under your feet for a testimony against them. Assuredly, I tell you, it will be more tolerable for Sodom and Gomorrah in the day of judgment than for that city!”
12 So tok dei i vegen og tala for folket og mana deim til å venda um.
They went out and preached that people should repent.
13 Og dei dreiv ut mange djevlar, og salva mange helselause med olje og lækte deim.
They cast out many demons, and anointed many with oil who were sick and healed them.
14 Kong Herodes fekk og høyra um dette; for Jesus hadde vorte namnspurd, og folk sagde: «Det er Johannes, døyparen! Han hev stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom; »
King Herod heard this, for his name had become known, and he said, “Yochanan the Immerser has risen from the dead, and therefore these powers are at work in him.”
15 andre sagde: «Det er Elia; » endå andre: «Det er ein profet, som ein av dei gamle profetarne.»
But others said, “He is Elijah.” Others said, “He is a prophet, or like one of the prophets.”
16 Men då Herodes høyrde det, sagde han: «Det er Johannes, han som eg let deim hogga hovudet av; no hev han stade upp att!»
But Herod, when he heard this, said, “This is Yochanan, whom I beheaded. He has risen from the dead.”
17 For Herodes hadde sjølv sendt ut folk til å gripa Johannes og lagt honom i band og lekkjor, og det valda Herodias, kona åt Filip, bror hans. For henne hadde Herodes gift seg med;
For Herod himself had sent out and arrested Yochanan and bound him in prison for the sake of Herodias, his brother Philip’s wife, for he had married her.
18 men Johannes sagde til honom: «Du må ikkje hava brorkona di!»
For Yochanan had said to Herod, “It is not lawful for you to have your brother’s wife.”
19 Difor bar Herodias hat til honom, og vilde at han skulde drepast, men fekk det’kje fram.
Herodias set herself against him and desired to kill him, but she couldn’t,
20 For Herodes hadde age for Johannes, av di han visste han var ein rettferdig og heilag mann, og han heldt handi yver honom; når han høyrde honom, kom han i tvil um mangt og mykje, og han høyrde honom gjerne.
for Herod feared Yochanan, knowing that he was a righteous and holy man, and kept him safe. When he heard him, he did many things, and he heard him gladly.
21 Men so kom det ei lagleg tid: det var då Herodes på årmålsdagen sin gjorde eit gjestebod for stormennerne sine og herhovdingarne og dei gjævaste i Galilæa.
Then a convenient day came when Herod on his birthday made a supper for his nobles, the high officers, and the chief men of Galilee.
22 Då kom dotter åt Herodias inn og dansa. Herodes og gjesterne hans tykte gildt i dansen hennar, og kongen sagde til henne: «Bed meg um kva du vil, so skal eg gjeva deg det!»
When the daughter of Herodias herself came in and danced, she pleased Herod and those sitting with him. The king said to the young lady, “Ask me whatever you want, and I will give it to you.”
23 Og han svor at ho skulde få det ho bad um - um det so var halve riket hans.
He swore to her, “Whatever you ask of me, I will give you, up to half of my kingdom.”
24 So gjekk ho ut og spurde mor si: «Kva skal eg beda um?» «Hovudet åt Johannes døyparen!» svara mori.
She went out and said to her mother, “What shall I ask?” She said, “The head of Yochanan the Immerser.”
25 Då skunda ho seg straks inn til kongen og bar fram ynskjet sitt. «Eg vil at du no med det same skal gjeva meg hovudet åt Johannes døyparen på eit fat, » sagde ho.
She came in immediately with haste to the king and requested, “I want you to give me right now the head of Yochanan the Immerser on a platter.”
26 Kongen vart reint ille ved; men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld vilde han ikkje svara nei.
The king was exceedingly sorry, but for the sake of his oaths and of his dinner guests, he didn’t wish to refuse her.
27 Han sende straks ein av livvakti av stad og bad honom henta hovudet åt Johannes.
Immediately the king sent out a soldier of his guard and commanded to bring Yochanan’s head; and he went and beheaded him in the prison,
28 Mannen gjekk til fengslet og hogg hovudet av Johannes, kom med det på eit fat og gav det til gjenta, og ho gav det til mor si.
and brought his head on a platter, and gave it to the young lady; and the young lady gave it to her mother.
29 Då læresveinarne åt Johannes fekk høyra det, kom dei og tok liket hans og lagde det i ei grav.
When his disciples heard this, they came and took up his corpse and laid it in a tomb.
30 Apostlarne samla seg atter hjå Jesus, og sagde frå um alt dei hadde gjort, og alt dei hadde lært folket.
The emissaries gathered themselves together to Yeshua, and they told him all things, whatever they had done, and whatever they had taught.
31 Då sagde han til deim: «Kom no de åleine med meg til ein øydestad og kvil dykk litt!» For det var mange som kom og gjekk, og dei fekk ikkje ein gong matro.
He said to them, “Come away into a deserted place, and rest awhile.” For there were many coming and going, and they had no leisure so much as to eat.
32 So for dei åleine i båten til ein øydestad.
They went away in the boat to a deserted place by themselves.
33 Men folk såg deim fara burt, og mange kjende deim att, og sprang landveges dit frå alle byarne og kom fyre deim,
They saw them going, and many recognized him and ran there on foot from all the cities. They arrived before them and came together to him.
34 og då Jesus steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop. Han tykte hjarteleg synd i deim; for dei var som ein saueflokk utan hyrding; og han tok til å læra deim mykje.
Yeshua came out, saw a great multitude, and he had compassion on them because they were like sheep without a shepherd; and he began to teach them many things.
35 Då dagen tok til å lida, kom læresveinarne til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid.
When it was late in the day, his disciples came to him and said, “This place is deserted, and it is late in the day.
36 Send deim frå deg, so dei kann ganga burt i gardarne og grenderne her kringum og kjøpa seg mat!»
Send them away, that they may go into the surrounding country and villages and buy themselves bread, for they have nothing to eat.”
37 «Gjev de dei mat!» svara han. «Skal me ganga av og kjøpa brød for eit halvt hundrad dalar, og gjeva deim?» sagde dei då.
But he answered them, “You give them something to eat.” They asked him, “Shall we go and buy two hundred denarii worth of bread and give them something to eat?”
38 «Kor mykje brød hev de?» spurde han; «gakk og sjå etter!» Då dei so hadde fenge greida på det, sagde dei: «Fem leivar og tvo fiskar.»
He said to them, “How many loaves do you have? Go see.” When they knew, they said, “Five, and two fish.”
39 Då sagde han at dei skulde lata alle setja seg i det grøne graset, bordlag og bordlag.
He commanded them that everyone should sit down in groups on the green grass.
40 So let dei seg ned i flokkar, sume på hundrad og sume på femti.
They sat down in ranks, by hundreds and by fifties.
41 Og han tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne og såg upp imot himmelen og velsigna deim; so braut han brødet og gav det til læresveinarne, so dei skulde setja det fram for deim, og dei tvo fiskarne skifte han og ut åt deim alle.
He took the five loaves and the two fish; and looking up to heaven, he blessed and broke the loaves, and he gave to his disciples to set before them, and he divided the two fish among them all.
42 Då alle hadde ete og var mette,
They all ate and were filled.
43 samla dei upp tolv korger fulle med brødstykke og noko fisk.
They took up twelve baskets full of broken pieces and also of the fish.
44 Og det var fem tusund mann som hadde fenge mat.
Those who ate the loaves were five thousand men.
45 Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre yver sjøen, til Betsaida, medan han sjølv bad farvel med folket.
Immediately he made his disciples get into the boat and go ahead to the other side, to Bethsaida, while he himself sent the multitude away.
46 Og då han hadde skilst med deim, gjekk han upp i fjellet og vilde beda.
After he had taken leave of them, he went up the mountain to pray.
47 Då det leid på kvelden, var båten midt utpå sjøen, og sjølv var han åleine på land.
When evening had come, the boat was in the middle of the sea, and he was alone on the land.
48 Då såg han at det gjekk tungt for deim med roren; for dei hadde vinden imot seg. Og ikring den fjorde nattevakti kom han gangande burtimot deim på sjøen, og vilde ganga framum deim.
Seeing them distressed in rowing, for the wind was contrary to them, about the fourth watch of the night he came to them, walking on the sea; and he would have passed by them,
49 Då dei såg at han gjekk på sjøen, tenkte dei at det var eit skrymt, og dei sette i et skrik;
but they, when they saw him walking on the sea, supposed that it was a ghost, and cried out;
50 for dei såg honom alle og vart fælne. Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg! Ver’kje rædde!»
for they all saw him and were troubled. But he immediately spoke with them and said to them, “Cheer up! It is I! Don’t be afraid.”
51 So steig han upp i båten til deim, og vinden stilna. Men dei var so forstøkte at dei var reint ifrå seg.
He got into the boat with them; and the wind ceased, and they were very amazed among themselves, and marveled;
52 For dei hadde ikkje vitrast av det som var hendt med brødet; so seige og tungnæme var dei.
for they hadn’t understood about the loaves, but their hearts were hardened.
53 Då dei hadde fare yver til hitt landet, kom dei til Gennesaret og lagde til der.
When they had crossed over, they came to land at Gennesaret and moored to the shore.
54 Med det same han steig utor båten, kjende folk honom att,
When they had come out of the boat, immediately the people recognized him,
55 og dei sprang rundt i heile grannelaget og tok til å bera dei sjuke kring i sengjerne sine dit som dei høyrde han var.
and ran around that whole region, and began to bring those who were sick on their mats to where they heard he was.
56 Og kvar han kom, til grender eller byar eller gardar, lagde dei sine sjuke på tunet, og bad um dei måtte få taka um so berre i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
Wherever he entered—into villages, or into cities, or into the country—they laid the sick in the marketplaces and begged him that they might just touch the fringe of his garment; and as many as touched him were made well.
