Markus 6
1 So for han burt derifrå og kom til fødesheimen sin, og læresveinarne var med honom.
Then Jesus left that place and went to his hometown, and his disciples followed him.
2 Då kviledagen kom, tok han til å læra folket i synagoga, og dei mange som høyrde på honom, var reint upp i under og sagde: «Kvar hev han dette frå? Kva er det for visdom han hev fenge? Og slike underverk som han gjer!
When the Sabbath came, he began to teach in the synagogue, and many who heard him were astonished, saying, “Where did this man get these things? And what is this wisdom that has been given to him, that such miracles are done by his hands?
3 Er’kje dette timbremannen, son åt Maria og bror åt Jakob og Joses og Judas og Simon? Og bur’kje systerne hans her i grendi?» Og dei stygdest ved honom.
Is this not the carpenter, the son of Mary, and the brother of James, Joses, Judas, and Simon? Are not his sisters here with us?” And they took offense at him.
4 Men Jesus sagde til deim: «Ein profet er ikkje vanvyrd utan i si eige grend og hjå sitt eige folk og i sin eigen heim!»
Then Jesus said to them, “A prophet is not without honor except in his hometown, among his relatives, and in his own household.”
5 Han kunde ikkje gjera noko under der, so nær som at han lagde henderne på nokre få helselause og lækte deim.
So he could do no miracles there, except that he laid his hands on a few sick people and healed them.
6 Og han undra seg yver vantrui deira. Sidan gjekk han frå grend til grend og lærde folket.
And he was amazed at their unbelief. Then Jesus went around among the villages teaching.
7 Og han kalla dei tolv til seg, og tok til å senda deim ut, tvo og tvo, og gav dei magt yver dei ureine ånderne.
He summoned the twelve and began to send them out two by two, giving them authority over unclean spirits.
8 Han sagde til deim at dei skulde’kje hava anna med seg på ferdi enn ein stav, ikkje brød, ikkje skreppa, ikkje kopar i beltet;
He instructed them to take nothing for their journey except a staff—no knapsack, no bread, and no copper money in their belts.
9 sandalar kunde dei ganga med, men dei måtte’kje hava på seg meir enn ei trøya.
He told them to wear sandals but not an extra tunic.
10 «Kvar gong de kjem inn i eit hus, » sagde han, «so ver der til de fer burt frå den bygdi.
He also said to them, “Whenever you enter a house, stay there until you leave that place.
11 Men er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk og ikkje vil høyra på dykk, so gakk dykkar veg og rist moldi av føterne dykkar! det skal vera eit vitnemål mot deim.»
If anyone will not receive you or listen to you, shake the dust off your feet as you leave that place, as a testimony against them. Truly I say to you, it will be more tolerable for Sodom and Gomorrah on the day of judgment than for that city.”
12 So tok dei i vegen og tala for folket og mana deim til å venda um.
So they went out and preached that people should repent.
13 Og dei dreiv ut mange djevlar, og salva mange helselause med olje og lækte deim.
They also cast out many demons and anointed with oil many who were sick and healed them.
14 Kong Herodes fekk og høyra um dette; for Jesus hadde vorte namnspurd, og folk sagde: «Det er Johannes, døyparen! Han hev stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom; »
Now King Herod heard about this, for Jesus' name had become known, and he said, “John the Baptist has been raised from the dead, and that is why these mighty powers are at work in him.”
15 andre sagde: «Det er Elia; » endå andre: «Det er ein profet, som ein av dei gamle profetarne.»
Others said, “He is Elijah.” And others said, “He is a prophet, like one of the prophets of old.”
16 Men då Herodes høyrde det, sagde han: «Det er Johannes, han som eg let deim hogga hovudet av; no hev han stade upp att!»
But when Herod heard this, he said, “This is John, whom I beheaded; he has been raised from the dead.”
17 For Herodes hadde sjølv sendt ut folk til å gripa Johannes og lagt honom i band og lekkjor, og det valda Herodias, kona åt Filip, bror hans. For henne hadde Herodes gift seg med;
For Herod himself had sent men to arrest John and chain him in prison on account of Herodias, his brother Philip's wife, whom Herod had married.
18 men Johannes sagde til honom: «Du må ikkje hava brorkona di!»
For John had been saying to Herod, “It is not lawful for yoʋ to have yoʋr brother's wife.”
19 Difor bar Herodias hat til honom, og vilde at han skulde drepast, men fekk det’kje fram.
So Herodias held a grudge against John and wanted to kill him, but she was not able to do so.
20 For Herodes hadde age for Johannes, av di han visste han var ein rettferdig og heilag mann, og han heldt handi yver honom; når han høyrde honom, kom han i tvil um mangt og mykje, og han høyrde honom gjerne.
For Herod feared John, knowing that he was a righteous and holy man, and he protected him. When Herod listened to John, he would listen to him gladly and do many things.
21 Men so kom det ei lagleg tid: det var då Herodes på årmålsdagen sin gjorde eit gjestebod for stormennerne sine og herhovdingarne og dei gjævaste i Galilæa.
But an opportune day came. On his birthday Herod prepared a banquet for his nobles, military commanders, and the prominent men of Galilee.
22 Då kom dotter åt Herodias inn og dansa. Herodes og gjesterne hans tykte gildt i dansen hennar, og kongen sagde til henne: «Bed meg um kva du vil, so skal eg gjeva deg det!»
When the daughter of Herodias came in and danced, she pleased Herod and his guests. So the king said to the girl, “Ask me for whatever yoʋ wish, and I will give it to yoʋ.”
23 Og han svor at ho skulde få det ho bad um - um det so var halve riket hans.
He swore to her, “Whatever yoʋ ask me, I will give to yoʋ, up to half my kingdom.”
24 So gjekk ho ut og spurde mor si: «Kva skal eg beda um?» «Hovudet åt Johannes døyparen!» svara mori.
So she went out and said to her mother, “What should I ask for?” Her mother said, “The head of John the Baptist.”
25 Då skunda ho seg straks inn til kongen og bar fram ynskjet sitt. «Eg vil at du no med det same skal gjeva meg hovudet åt Johannes døyparen på eit fat, » sagde ho.
Immediately the girl came in with haste to the king and made her request, saying, “I want yoʋ to give me at once the head of John the Baptist on a platter.”
26 Kongen vart reint ille ved; men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld vilde han ikkje svara nei.
Although the king was very sad, because of his oaths and his guests, he did not want to reject her.
27 Han sende straks ein av livvakti av stad og bad honom henta hovudet åt Johannes.
So the king immediately sent an executioner and commanded that John's head be brought back.
28 Mannen gjekk til fengslet og hogg hovudet av Johannes, kom med det på eit fat og gav det til gjenta, og ho gav det til mor si.
The executioner then went and beheaded John in the prison, brought his head on a platter, and gave it to the girl. And the girl gave it to her mother.
29 Då læresveinarne åt Johannes fekk høyra det, kom dei og tok liket hans og lagde det i ei grav.
When John's disciples heard about it, they came and took his body and laid it in a tomb.
30 Apostlarne samla seg atter hjå Jesus, og sagde frå um alt dei hadde gjort, og alt dei hadde lært folket.
Meanwhile, the apostles gathered around Jesus and told him about all they had done and taught.
31 Då sagde han til deim: «Kom no de åleine med meg til ein øydestad og kvil dykk litt!» For det var mange som kom og gjekk, og dei fekk ikkje ein gong matro.
Then he said to them, “Come away by yourselves to a desolate place and rest for a little while.” For many people were coming and going, and Jesus and his apostles did not even have an opportunity to eat.
32 So for dei åleine i båten til ein øydestad.
So they went away to a desolate place in the boat by themselves.
33 Men folk såg deim fara burt, og mange kjende deim att, og sprang landveges dit frå alle byarne og kom fyre deim,
Now many saw them going away and recognized Jesus. They ran together on foot from all the towns, got there ahead of them, and then gathered around him.
34 og då Jesus steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop. Han tykte hjarteleg synd i deim; for dei var som ein saueflokk utan hyrding; og han tok til å læra deim mykje.
When Jesus went ashore and saw a large crowd, he was moved with compassion for them, because they were like sheep without a shepherd. So he began to teach them many things.
35 Då dagen tok til å lida, kom læresveinarne til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid.
When the hour was already quite late, his disciples came to him and said, “This place is desolate, and the hour is now late.
36 Send deim frå deg, so dei kann ganga burt i gardarne og grenderne her kringum og kjøpa seg mat!»
Send the people away so that they can go into the surrounding countryside and villages and buy themselves some bread, for they have nothing to eat.”
37 «Gjev de dei mat!» svara han. «Skal me ganga av og kjøpa brød for eit halvt hundrad dalar, og gjeva deim?» sagde dei då.
But Jesus answered them, “You give them something to eat.” They said to him, “Are we to go and buy two hundred denarii worth of bread and give it to them to eat?”
38 «Kor mykje brød hev de?» spurde han; «gakk og sjå etter!» Då dei so hadde fenge greida på det, sagde dei: «Fem leivar og tvo fiskar.»
He said to them, “How many loaves do you have? Go and see.” When they found out, they said, “Five, and two fish.”
39 Då sagde han at dei skulde lata alle setja seg i det grøne graset, bordlag og bordlag.
Then he directed them to have all the people sit down in groups on the green grass.
40 So let dei seg ned i flokkar, sume på hundrad og sume på femti.
So they sat down in groups of hundreds and fifties.
41 Og han tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne og såg upp imot himmelen og velsigna deim; so braut han brødet og gav det til læresveinarne, so dei skulde setja det fram for deim, og dei tvo fiskarne skifte han og ut åt deim alle.
Then he took the five loaves and the two fish, and looking up to heaven, he said the blessing. He broke the loaves and gave them to his disciples to set before the people, and he divided the two fish among them all.
42 Då alle hadde ete og var mette,
They all ate and were filled,
43 samla dei upp tolv korger fulle med brødstykke og noko fisk.
and the disciples picked up twelve baskets full of the broken pieces and of the fish.
44 Og det var fem tusund mann som hadde fenge mat.
Now those who had eaten the loaves were five thousand men.
45 Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre yver sjøen, til Betsaida, medan han sjølv bad farvel med folket.
Immediately Jesus compelled his disciples to get into the boat and go ahead of him to the other side of the sea, to Bethsaida, while he sent the crowd away.
46 Og då han hadde skilst med deim, gjekk han upp i fjellet og vilde beda.
After taking leave of them, he went to the mountain to pray.
47 Då det leid på kvelden, var båten midt utpå sjøen, og sjølv var han åleine på land.
When evening came, the boat was in the middle of the sea, and he was alone on the land.
48 Då såg han at det gjekk tungt for deim med roren; for dei hadde vinden imot seg. Og ikring den fjorde nattevakti kom han gangande burtimot deim på sjøen, og vilde ganga framum deim.
He saw the disciples straining as they rowed, for the wind was against them. About the fourth watch of the night he came to them, walking on the sea, and intended to pass them by.
49 Då dei såg at han gjekk på sjøen, tenkte dei at det var eit skrymt, og dei sette i et skrik;
But when they saw him walking on the sea, they thought it was a ghost and cried out.
50 for dei såg honom alle og vart fælne. Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg! Ver’kje rædde!»
For they all saw him and were terrified. But Jesus immediately said to them, “Take courage! It is I; do not be afraid.”
51 So steig han upp i båten til deim, og vinden stilna. Men dei var so forstøkte at dei var reint ifrå seg.
Then he got into the boat with them, and the wind ceased. And they were utterly and completely amazed and in awe;
52 For dei hadde ikkje vitrast av det som var hendt med brødet; so seige og tungnæme var dei.
for they did not understand the significance of what had happened with the loaves, because their hearts were hardened.
53 Då dei hadde fare yver til hitt landet, kom dei til Gennesaret og lagde til der.
When they had crossed the sea, they came to the land of Gennesaret and moored the boat.
54 Med det same han steig utor båten, kjende folk honom att,
When they got out of the boat, people immediately recognized Jesus.
55 og dei sprang rundt i heile grannelaget og tok til å bera dei sjuke kring i sengjerne sine dit som dei høyrde han var.
So the people ran around throughout the entire surrounding region and began to carry the sick on mats to wherever they heard he was.
56 Og kvar han kom, til grender eller byar eller gardar, lagde dei sine sjuke på tunet, og bad um dei måtte få taka um so berre i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
And wherever he went, to villages, cities, or the countryside, they would lay the sick in the marketplaces and beg him to let the sick touch even the fringe of his garment. And all who touched it were healed.
