< Markus 6 >
1 So for han burt derifrå og kom til fødesheimen sin, og læresveinarne var med honom.
Jesus went on from there and came to His hometown, accompanied by His disciples.
2 Då kviledagen kom, tok han til å læra folket i synagoga, og dei mange som høyrde på honom, var reint upp i under og sagde: «Kvar hev han dette frå? Kva er det for visdom han hev fenge? Og slike underverk som han gjer!
When the Sabbath came, He began to teach in the synagogue, and many who heard Him were astonished. “Where did this man get these ideas?” they asked. “What is this wisdom He has been given? And how can He perform such miracles?
3 Er’kje dette timbremannen, son åt Maria og bror åt Jakob og Joses og Judas og Simon? Og bur’kje systerne hans her i grendi?» Og dei stygdest ved honom.
Isn’t this the carpenter, the son of Mary and the brother of James, Joses, Judas, and Simon? Aren’t His sisters here with us as well?” And they took offense at Him.
4 Men Jesus sagde til deim: «Ein profet er ikkje vanvyrd utan i si eige grend og hjå sitt eige folk og i sin eigen heim!»
Then Jesus said to them, “Only in his hometown, among his relatives, and in his own household is a prophet without honor.”
5 Han kunde ikkje gjera noko under der, so nær som at han lagde henderne på nokre få helselause og lækte deim.
So He could not perform any miracles there, except to lay His hands on a few of the sick and heal them.
6 Og han undra seg yver vantrui deira. Sidan gjekk han frå grend til grend og lærde folket.
And He was amazed at their unbelief. And He went around from village to village, teaching the people.
7 Og han kalla dei tolv til seg, og tok til å senda deim ut, tvo og tvo, og gav dei magt yver dei ureine ånderne.
Then Jesus called the Twelve to Him and began to send them out two by two, giving them authority over unclean spirits.
8 Han sagde til deim at dei skulde’kje hava anna med seg på ferdi enn ein stav, ikkje brød, ikkje skreppa, ikkje kopar i beltet;
He instructed them to take nothing but a staff for the journey—no bread, no bag, no money in their belts—
9 sandalar kunde dei ganga med, men dei måtte’kje hava på seg meir enn ei trøya.
and to wear sandals, but not a second tunic.
10 «Kvar gong de kjem inn i eit hus, » sagde han, «so ver der til de fer burt frå den bygdi.
And He told them, “When you enter a house, stay there until you leave that area.
11 Men er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk og ikkje vil høyra på dykk, so gakk dykkar veg og rist moldi av føterne dykkar! det skal vera eit vitnemål mot deim.»
If anyone will not welcome you or listen to you, shake the dust off your feet when you leave that place, as a testimony against them.”
12 So tok dei i vegen og tala for folket og mana deim til å venda um.
So they set out and preached that the people should repent.
13 Og dei dreiv ut mange djevlar, og salva mange helselause med olje og lækte deim.
They also drove out many demons and healed many of the sick, anointing them with oil.
14 Kong Herodes fekk og høyra um dette; for Jesus hadde vorte namnspurd, og folk sagde: «Det er Johannes, døyparen! Han hev stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom; »
Now King Herod heard about this, for Jesus’ name had become well known, and people were saying, “John the Baptist has risen from the dead! That is why miraculous powers are at work in him.”
15 andre sagde: «Det er Elia; » endå andre: «Det er ein profet, som ein av dei gamle profetarne.»
Others were saying, “He is Elijah,” and still others, “He is a prophet, like one of the prophets of old.”
16 Men då Herodes høyrde det, sagde han: «Det er Johannes, han som eg let deim hogga hovudet av; no hev han stade upp att!»
But when Herod heard this, he said, “John, whom I beheaded, has risen from the dead!”
17 For Herodes hadde sjølv sendt ut folk til å gripa Johannes og lagt honom i band og lekkjor, og det valda Herodias, kona åt Filip, bror hans. For henne hadde Herodes gift seg med;
For Herod himself had ordered that John be arrested and bound and imprisoned, on account of his brother Philip’s wife Herodias, whom Herod had married.
18 men Johannes sagde til honom: «Du må ikkje hava brorkona di!»
For John had been telling Herod, “It is not lawful for you to have your brother’s wife!”
19 Difor bar Herodias hat til honom, og vilde at han skulde drepast, men fekk det’kje fram.
So Herodias held a grudge against John and wanted to kill him. But she had been unable,
20 For Herodes hadde age for Johannes, av di han visste han var ein rettferdig og heilag mann, og han heldt handi yver honom; når han høyrde honom, kom han i tvil um mangt og mykje, og han høyrde honom gjerne.
because Herod feared John and protected him, knowing that he was a righteous and holy man. When he heard John’s words, he was greatly perplexed; yet he listened to him gladly.
21 Men so kom det ei lagleg tid: det var då Herodes på årmålsdagen sin gjorde eit gjestebod for stormennerne sine og herhovdingarne og dei gjævaste i Galilæa.
On Herod’s birthday, her opportunity arose. Herod held a banquet for his nobles and military commanders and the leading men of Galilee.
22 Då kom dotter åt Herodias inn og dansa. Herodes og gjesterne hans tykte gildt i dansen hennar, og kongen sagde til henne: «Bed meg um kva du vil, so skal eg gjeva deg det!»
When the daughter of Herodias came and danced, she pleased Herod and his guests, and the king said to the girl, “Ask me for whatever you wish, and I will give it to you.”
23 Og han svor at ho skulde få det ho bad um - um det so var halve riket hans.
And he swore to her, “Whatever you ask of me, I will give you, up to half my kingdom!”
24 So gjekk ho ut og spurde mor si: «Kva skal eg beda um?» «Hovudet åt Johannes døyparen!» svara mori.
Then she went out and asked her mother, “What should I request?” And her mother answered, “The head of John the Baptist.”
25 Då skunda ho seg straks inn til kongen og bar fram ynskjet sitt. «Eg vil at du no med det same skal gjeva meg hovudet åt Johannes døyparen på eit fat, » sagde ho.
At once the girl hurried back to the king with her request: “I want you to give me the head of John the Baptist on a platter immediately.”
26 Kongen vart reint ille ved; men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld vilde han ikkje svara nei.
The king was consumed with sorrow, but because of his oaths and his guests, he did not want to refuse her.
27 Han sende straks ein av livvakti av stad og bad honom henta hovudet åt Johannes.
So without delay, the king commanded that John’s head be brought in. He sent an executioner, who went and beheaded him in the prison.
28 Mannen gjekk til fengslet og hogg hovudet av Johannes, kom med det på eit fat og gav det til gjenta, og ho gav det til mor si.
The man brought John’s head on a platter and presented it to the girl, who gave it to her mother.
29 Då læresveinarne åt Johannes fekk høyra det, kom dei og tok liket hans og lagde det i ei grav.
When John’s disciples heard about this, they came and took his body and placed it in a tomb.
30 Apostlarne samla seg atter hjå Jesus, og sagde frå um alt dei hadde gjort, og alt dei hadde lært folket.
Meanwhile, the apostles gathered around Jesus and brought Him news of all they had done and taught.
31 Då sagde han til deim: «Kom no de åleine med meg til ein øydestad og kvil dykk litt!» For det var mange som kom og gjekk, og dei fekk ikkje ein gong matro.
And He said to them, “Come with Me privately to a solitary place, and let us rest for a while.” For many people were coming and going, and they did not even have time to eat.
32 So for dei åleine i båten til ein øydestad.
So they went away in a boat by themselves to a solitary place.
33 Men folk såg deim fara burt, og mange kjende deim att, og sprang landveges dit frå alle byarne og kom fyre deim,
But many people saw them leaving and recognized them. They ran together on foot from all the towns and arrived before them.
34 og då Jesus steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop. Han tykte hjarteleg synd i deim; for dei var som ein saueflokk utan hyrding; og han tok til å læra deim mykje.
When Jesus stepped ashore and saw a large crowd, He had compassion on them, because they were like sheep without a shepherd. And He began to teach them many things.
35 Då dagen tok til å lida, kom læresveinarne til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid.
By now the hour was already late. So the disciples came to Jesus and said, “This is a desolate place, and the hour is already late.
36 Send deim frå deg, so dei kann ganga burt i gardarne og grenderne her kringum og kjøpa seg mat!»
Dismiss the crowd so they can go to the surrounding countryside and villages and buy themselves something to eat.”
37 «Gjev de dei mat!» svara han. «Skal me ganga av og kjøpa brød for eit halvt hundrad dalar, og gjeva deim?» sagde dei då.
But Jesus told them, “You give them something to eat.” They asked Him, “Should we go out and spend two hundred denarii to give all of them bread to eat?”
38 «Kor mykje brød hev de?» spurde han; «gakk og sjå etter!» Då dei so hadde fenge greida på det, sagde dei: «Fem leivar og tvo fiskar.»
“Go and see how many loaves you have,” He told them. And after checking, they said, “Five—and two fish.”
39 Då sagde han at dei skulde lata alle setja seg i det grøne graset, bordlag og bordlag.
Then Jesus directed them to have the people sit in groups on the green grass.
40 So let dei seg ned i flokkar, sume på hundrad og sume på femti.
So they sat down in groups of hundreds and fifties.
41 Og han tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne og såg upp imot himmelen og velsigna deim; so braut han brødet og gav det til læresveinarne, so dei skulde setja det fram for deim, og dei tvo fiskarne skifte han og ut åt deim alle.
Taking the five loaves and the two fish and looking up to heaven, Jesus spoke a blessing and broke the loaves. Then He gave them to His disciples to set before the people. And He divided the two fish among them all.
42 Då alle hadde ete og var mette,
They all ate and were satisfied,
43 samla dei upp tolv korger fulle med brødstykke og noko fisk.
and the disciples picked up twelve basketfuls of broken pieces of bread and fish.
44 Og det var fem tusund mann som hadde fenge mat.
And there were five thousand men who had eaten the loaves.
45 Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre yver sjøen, til Betsaida, medan han sjølv bad farvel med folket.
Immediately Jesus made His disciples get into the boat and go on ahead of Him to Bethsaida, while He dismissed the crowd.
46 Og då han hadde skilst med deim, gjekk han upp i fjellet og vilde beda.
After bidding them farewell, He went up on the mountain to pray.
47 Då det leid på kvelden, var båten midt utpå sjøen, og sjølv var han åleine på land.
When evening came, the boat was in the middle of the sea, and Jesus was alone on land.
48 Då såg han at det gjekk tungt for deim med roren; for dei hadde vinden imot seg. Og ikring den fjorde nattevakti kom han gangande burtimot deim på sjøen, og vilde ganga framum deim.
He could see that the disciples were straining to row, because the wind was against them. About the fourth watch of the night, Jesus went out to them, walking on the sea. He intended to pass by them,
49 Då dei såg at han gjekk på sjøen, tenkte dei at det var eit skrymt, og dei sette i et skrik;
but when they saw Him walking on the sea, they cried out, thinking He was a ghost—
50 for dei såg honom alle og vart fælne. Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg! Ver’kje rædde!»
for they all saw Him and were terrified. But Jesus spoke up at once: “Take courage! It is I. Do not be afraid.”
51 So steig han upp i båten til deim, og vinden stilna. Men dei var so forstøkte at dei var reint ifrå seg.
Then He climbed into the boat with them, and the wind died down. And the disciples were utterly astounded,
52 For dei hadde ikkje vitrast av det som var hendt med brødet; so seige og tungnæme var dei.
for they had not understood about the loaves, but their hearts had been hardened.
53 Då dei hadde fare yver til hitt landet, kom dei til Gennesaret og lagde til der.
When they had crossed over, they landed at Gennesaret and moored the boat.
54 Med det same han steig utor båten, kjende folk honom att,
As soon as they got out of the boat, the people recognized Jesus
55 og dei sprang rundt i heile grannelaget og tok til å bera dei sjuke kring i sengjerne sine dit som dei høyrde han var.
and ran through that whole region, carrying the sick on mats to wherever they heard He was.
56 Og kvar han kom, til grender eller byar eller gardar, lagde dei sine sjuke på tunet, og bad um dei måtte få taka um so berre i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
And wherever He went—villages and towns and countrysides—they laid the sick in the marketplaces and begged Him just to let them touch the fringe of His cloak. And all who touched Him were healed.