Markus 5
1 So kom dei yver til hi sida av sjøen, til Gerasenarbygdi,
On the other side of the sea, they arrived in the region of the Gerasenes.
2 og med det same han steig utor båten, kom ein mann med ei urein ånd imot honom frå gravholorne.
As soon as Jesus got out of the boat, He was met by a man with an unclean spirit, who was coming from the tombs.
3 Mannen hadde tilhald i graverne, og ingen kunde lenger få bunde honom, ikkje ein gong med lekkjor;
This man had been living in the tombs and could no longer be restrained, even with chains.
4 for han hadde ofte vore bunden med fotjarn og lekkjor, men slite lekkjorne og brote sund fotjarni, og ingen var god til å døyva honom.
Though he was often bound with chains and shackles, he had broken the chains and shattered the shackles. Now there was no one with the strength to subdue him.
5 Allstødt både natt og dag var han i graverne og på fjelli og hua og slo seg sjølv med steinar.
Night and day in the tombs and in the mountains he kept crying out and cutting himself with stones.
6 Då han no såg Jesus langt burte, kom han springande og kasta seg ned for føterne hans,
When the man saw Jesus from a distance, he ran and fell on his knees before Him.
7 og ropa høgt: «Kva vil du meg, Jesus, son åt den høgste Gud? For Guds skuld: pin meg ikkje!»
And he shouted in a loud voice, “What do You want with me, Jesus, Son of the Most High God? I beg You before God not to torture me!”
8 For Jesus sagde til honom: «Far ut or mannen, du ureine ånd!»
For Jesus had already declared, “Come out of this man, you unclean spirit!”
9 «Kva er namnet ditt?» spurde Jesus. «Legion er namnet mitt, » svara han; «for me er mange.»
“What is your name?” Jesus asked. “My name is Legion,” he replied, “for we are many.”
10 Og han naudbad Jesus, at han ikkje vilde driva deim ut or bygdi.
And he begged Jesus repeatedly not to send them out of that region.
11 No var det ein stor svineflokk som gjekk på beite der innmed fjellet;
There on the nearby hillside a large herd of pigs was feeding.
12 so bad dei honom: «Send oss burt i svineflokken, og lat oss få fara inn i deim!»
So the demons begged Jesus, “Send us to the pigs, so that we may enter them.”
13 Det gav han deim lov til. So for dei ureine åndene ut og for i svini. Og heile flokken, um lag tvo tusund svin, sette utyver stupet ned i sjøen og druknast.
He gave them permission, and the unclean spirits came out and went into the pigs, and the herd of about two thousand rushed down the steep bank into the sea and drowned in the water.
14 Dei som gjætte svini, rømde og sagde frå um det i byen og på gardarne, og folk tok ut og vilde sjå kva det var som hadde hendt.
Those tending the pigs ran off and reported this in the town and countryside, and the people went out to see what had happened.
15 Då dei so kom til Jesus, fekk dei sjå at den forgjorde sat der klædd, og med sitt fulle vit, han som hadde havt djevleheren i seg. Og dei vart ottefulle.
When they came to Jesus, they saw the man who had been possessed by the legion of demons sitting there, clothed and in his right mind; and they were afraid.
16 Og då dei som hadde set det, fortalde korleis det hadde gjenge med den forgjorde, og um svini,
Those who had seen it described what had happened to the demon-possessed man and also to the pigs.
17 tok dei til å beda Jesus at han vilde fara burt frå grensorne deira.
And the people began to beg Jesus to leave their region.
18 Då Jesus gjekk i båten, bad den forgjorde um han måtte vera med honom.
As He was getting into the boat, the man who had been possessed by the demons begged to go with Him.
19 Men Jesus let honom ikkje få lov, og sagde: «Gakk heim til folket ditt, og seg med deim kor mykje Herren hev gjort for deg, og kor god han hev vore med deg!»
But Jesus would not allow him. “Go home to your own people,” He said, “and tell them how much the Lord has done for you, and what mercy He has shown you.”
20 So gjekk mannen og tok til å gjera kunnigt kring i Dekapolis kor mykje Jesus hadde gjort for honom. Og alle undra seg.
So the man went away and began to proclaim throughout the Decapolis how much Jesus had done for him. And everyone was amazed.
21 Då Jesus hadde fare yver til hi sida att med båten, og endå var nedmed sjøen, samla det seg ein stor folkehop kringum honom.
When Jesus had again crossed by boat to the other side, a large crowd gathered around Him beside the sea.
22 Då kom ein av synagoge-forstandarane, som heitte Jairus, og med det same han såg Jesus, kasta han seg ned for føterne hans
A synagogue leader named Jairus arrived, and seeing Jesus, he fell at His feet
23 og bad honom mykje og sagde: «Vesle dotter mi ligg på det siste - um du vilde koma og leggja henderne på henne, so ho kann bergast og liva!»
and pleaded with Him urgently, “My little daughter is near death. Please come and place Your hands on her, so that she will be healed and live.”
24 Jesus gjekk med honom, og ein stor folkehop fylgde etter, og trengde seg um honom.
So Jesus went with him, and a large crowd followed and pressed around Him.
25 Millom deim var ei kvinna som hadde havt blodflod i tolv år.
And a woman was there who had suffered from bleeding for twelve years.
26 Ho hadde søkt mange lækjarar, og prøvt mange råder, og kosta ut alt ho åtte; men det hadde ikkje muna; ho var heller vorti verre.
She had borne much agony under the care of many physicians and had spent all she had, but to no avail. Instead, her condition had only grown worse.
27 Ho hadde høyrt ordet um Jesus, og no kom ho midt i folkehopen og tok attantil i kjolen hans.
When the woman heard about Jesus, she came up through the crowd behind Him and touched His cloak.
28 «Kann eg få taka um so berre i klædi hans, vert eg god att, » tenkte ho.
For she kept saying, “If only I touch His garments, I will be healed.”
29 Og med ein gong stana blodflodi, og ho kjende det i likamen at ho var lækt for sjukdomen.
Immediately her bleeding stopped, and she sensed in her body that she was healed of her affliction.
30 Jesus kjende straks på seg at det for ei kraft ut ifrå honom; han snudde seg um i hopen og spurde: «Kven var det som tok i klædi mine?»
At once Jesus was aware that power had gone out from Him. Turning to the crowd, He asked, “Who touched My garments?”
31 «Du ser folket trengjer deg på alle kantar, » svara læresveinarne, «og so spør du kven det var som tok i deg!»
His disciples answered, “You can see the crowd pressing in on You, and yet You ask, ‘Who touched Me?’”
32 Då såg han seg ikring etter den som hadde gjort det.
But He kept looking around to see who had done this.
33 Og kvinna, som var so rædd at ho skalv, av di ho visste kva som hadde hendt henne, ho kom og kasta seg ned for føterne hans, og sagde honom alt som det var.
Then the woman, knowing what had happened to her, came and fell down before Him trembling in fear, and she told Him the whole truth.
34 Då sagde han til henne: «Trui di hev hjelpt deg, dotter mi. Gakk heim og hav det godt, og ver fri sjukdomen din!»
“Daughter,” said Jesus, “your faith has healed you. Go in peace and be free of your affliction.”
35 Fyrr han hadde tala ut, kom det folk frå huset åt synagoge-forstandaren og sagde: «Dotter di hev slokna. Umaka ikkje meisteren lenger!»
While He was still speaking, messengers from the house of Jairus arrived and said, “Your daughter is dead; why bother the Teacher anymore?”
36 Jesus høyrde kva dei tala um, og sagde til synagoge-forstandaren: «Ottast ikkje! Berre tru!»
But Jesus overheard their conversation and said to Jairus, “Do not be afraid; just believe.”
37 Han let ingen fylgja seg utan Peter og Jakob og Johannes, bror åt Jakob.
And He did not allow anyone to accompany Him except Peter, James, and John the brother of James.
38 Og då dei kom heim til synagoge-forstandaren, og han såg for eit ståk der var, og høyrde folk gret og våla,
When they arrived at the house of the synagogue leader, Jesus saw the commotion and the people weeping and wailing loudly.
39 gjekk han inn og sagde: «Kva ståkar og græt de for? Barnet hev ikkje slokna; det søv.»
He went inside and asked, “Why all this commotion and weeping? The child is not dead, but asleep.”
40 Då log dei åt honom. Men han dreiv deim ut alle saman, og sjølv tok han med seg far og mor åt barnet, og fylgjesveinarne sine, og gjekk inn der barnet låg.
And they laughed at Him. After He had put them all outside, He took the child’s father and mother and His own companions, and went in to see the child.
41 Og han tok barnet i handi og sagde: «Talita kumi!» det er det same som: «Vesle gjenta, eg segjer deg: Ris upp!»
Taking her by the hand, Jesus said, “Talitha koum!” which means, “Little girl, I say to you, get up!”
42 Og straks reis veslegjenta upp og gjekk ikring; for ho var tolv år. Då vart dei straks reint som dei var frå seg.
Immediately the girl got up and began to walk around. She was twelve years old, and at once they were utterly astounded.
43 Men han forbaud deim strengt å lata nokon få vita det, og sagde dei skulde gjeva henne mat.
Then Jesus gave strict orders that no one should know about this, and He told them to give her something to eat.
