Markus 4
1 So tok han til å læra folket att ved sjøen; og det samla det seg ei uhorveleg mengd ikring honom, so han laut ganga ut i ein båt; den sat han i utpå vatnet, og heile folkehopen stod innpå land nedmed sjøen.
And eft Jhesus bigan to teche at the see; and myche puple was gaderid to hym, so that he wente in to a boot, and sat in the see, and al the puple was aboute the see on the loond.
2 Då lærde han deim mangt og mykje i likningar, og med han soleis lærde deim, sagde han:
And he tauyte hem in parablis many thingis. And he seide to hem in his techyng,
3 Høyr her! Det var ein såmann som gjekk ut og vilde så.
Here ye. Lo! a man sowynge goith out to sowe.
4 Då bar det seg so til med han sådde, at noko av kornet fall frammed vegen, og fuglarne kom og åt det upp.
And the while he sowith, summe seed felde aboute the weie, and briddis of heuene camen, and eeten it.
5 Noko fall på steingrunn; der hadde det ikkje mykje jord, og det rann snøgt upp, av di der var so grunt;
Othere felde doun on stony places, where it had not myche erthe; and anoon it spronge vp, for it had not depnesse of erthe.
6 men då soli steig, skein det av, for det hadde ikkje rot.
And whanne the sunne roos vp, it welewide for heete, and it driede vp, for it hadde no roote.
7 Noko fall millom klunger, og klungeren voks upp og kjøvde det, og det gav ikkje grøda.
And othere felde doun in to thornes, and thornes sprongen vp, and strangliden it, and it yaf not fruyt.
8 Noko fall i god jord; det rann upp og voks og gav grøda og bar upp til tretti og seksti og hundrad foll.
And other felde doun in to good loond, and yaf fruyt, springynge vp, and wexynge; and oon brouyte thretti foold, and oon sixti fold, and oon an hundrid fold.
9 Høyr etter, kvar som høyra kann! sagde han då.
And he seide, He that hath eeris of heryng, here he.
10 Då han vart åleine, kom dei tolv og dei andre som var med honom, og spurde honom um likningarne.
And whanne he was bi hym silf, tho twelue that weren with hym axiden hym to expowne the parable.
11 Han svara: «De fær vita løyndomen i Gudsriket, men til dei andre, som er utanfor, kjem allting i likningar,
And he seide to hem, To you it is youun to knowe the priuete of the kyngdom of God. But to hem that ben with outforth, alle thingis be maad in parablis, that thei seynge se,
12 so dei skal sjå, men ikkje skilja, og høyra, men ikkje skyna; elles kunde dei venda um og få tilgjeving.
and se not, and thei herynge here and vnderstonde not; lest sum tyme thei be conuertid, and synnes be foryouun to hem.
13 Men skynar de’kje denne likningi, sagde han, korleis kann de då greida alle dei andre likningarne?
And he seide to hem, Knowe not ye this parable? and hou ye schulen knowe alle parablis?
14 Såmannen, det er den som sår Guds ord.
He that sowith, sowith a word.
15 Dei frammed vegen, det er dei som Guds ord vert sått i, men med same dei hev høyrt det, kjem Satan, og tek burt ordet som var sått i deim.
But these it ben that ben aboute the weie, where the word is sowun; and whanne thei han herd, anoon cometh Satanas, and takith awei the word that is sowun in her hertis.
16 Sameleis dei som var sådde på steingrunn; det er dei som straks dei fær høyra Guds ord, tek imot det med gleda;
And in lijk maner ben these that ben sowun on stony placis, whiche whanne thei han herd the word, anoon thei taken it with ioye;
17 men dei hev ikkje rot i seg, og held ikkje ut langt bilet; kjem dei so i naud eller fåre for ordet skuld, leidest dei straks og fell ifrå.
and thei han not roote in hem silf, but thei ben lastynge a litil tyme; aftirward whanne tribulacioun risith, and persecucioun for the word, anoon thei ben sclaundrid.
18 Andre var sådde millom klunger; det er dei som hev høyrt Guds ord,
And ther ben othir that ben sowun in thornes; these it ben that heren the word,
19 men suterne for det timelege og den svikfulle rikdomen og fysna etter alle andre ting, trengjer seg inn og kjøver ordet, so det vert grødelaust. (aiōn g165)
and disese of the world, and disseit of ritchessis, and othir charge of coueytise entrith, and stranglith the word, and it is maad with out fruyt. (aiōn g165)
20 Men dei som var sådde i god jord, det er dei som høyrer Guds ord og tek imot det, og gjev grøda i tretti og seksti og hundrad foll.»
And these it ben that ben sowun on good lond, whiche heren the word, and taken, and maken fruyt, oon thritti fold, oon sixti fold, and oon an hundrid fold.
21 Sidan sagde han til deim: «Når dei kjem inn med eit ljos, set dei det då under skjeppa eller sengi? set dei det’kje i staken?
And he seide to hem, Wher a lanterne cometh, that it be put vndur a buschel, or vndur a bed? nay, but that it be put on a candilstike?
22 For ingen ting er dult utan det vert openberra, og ingen ting vart løynt utan det laut fram i ljoset.
Ther is no thing hid, that schal not be maad opyn; nethir ony thing is pryuey, that schal not come in to opyn.
23 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
If ony man haue eeris of heryng, here he.
24 So sagde han til deim: «Sjå dykk fyre kva de høyrer på! Det målet de mæler med, skal dei mæla åt dykk med, og endå skal de få noko attpå.
And he seide to hem, Se ye what ye heren. In what mesure ye meten, it schal be metun to you ayen, and be cast to you.
25 For den som hev, han skal få, men den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.»
For it schal be youun to hym that hath, and it schal be takun awei fro him that hath not, also that that he hath.
26 Sidan sagde han: «Med Guds rike er det so som når ein mann hev sått kornet i jordi:
And he seide, So the kingdom of God is, as if a man caste seede in to the erthe,
27 Han søv og ris upp, natt etter natt og dag etter dag, og frøet renn upp og veks - han veit ikkje korleis det gjeng til;
and he sleepe, and it rise up niyt and dai, and brynge forth seede, and wexe faste, while he woot not.
28 av seg sjølv ber jordi si grøda, fyrst strå, so aks, so fulle korn i kvart aks.
For the erthe makith fruyt, first the gras, aftirward the ere, and aftir ful fruyt in the ere.
29 Men so snart som åkeren er skjær, tek han fram sigden; for hausten er komen.»
And whanne of it silf it hath brouyt forth fruyt, anoon he sendith a sikil, for repyng tyme is come.
30 So sagde han: «Kva skal me likna Guds rike i hop med? kva bilæte skal me teikna det med?
And he seide, To what thing schulen we likne the kyngdom of God? or to what parable schulen we comparisoun it?
31 Det er liksom senapskornet; når det vert lagt i jordi, er det mindre enn alle frøkorn i verdi.
As a corne of seneuei, which whanne it is sowun in the erthe, is lesse than alle seedis that ben in the erthe;
32 Men etter det er sått, renn det upp og vert større enn alle hagevokstrar og fær store greiner, so fuglarne i lufti kann byggja reir i skuggen av det.»
and whanne it is sprongun up, it waxith in to a tre, and is maad gretter than alle erbis; and it makith grete braunchis, so that briddis of heuene moun dwelle vndur the schadewe therof.
33 I mange sovore likningar tala han Guds ord til deim, etter som dei var god til å skyna det.
And in many suche parablis he spak to hem the word, as thei myyten here;
34 Forutan likningar tala han ikkje til folket; men når han var åleine med læresveinarne sine, lagde han det ut alt saman for deim.
and he spak not to hem with out parable. But he expownede to hise disciplis alle thingis bi hemsilf.
35 Då det leid til kvelds same dagen, sagde han til deim: «Lat oss fara yver til hi sida!»
And he seide to hem in that dai, whanne euenyng was come, Passe we ayenward.
36 So skildest dei med folket og tok honom med i båten, som han var. Og andre båtar fylgde og med.
And thei leften the puple, and token hym, so that he was in a boot; and othere bootys weren with hym.
37 Då vart det so hardt eit ver, at bårorne slo inn i båten, og han var nær på å fyllast.
And a greet storm of wynde was maad, and keste wawis in to the boot, so that the boot was ful.
38 Men Jesus låg og sov på høgjendet i bakskuten. Dei vekte honom og sagde: «Meister, er du like sæl um me gjeng under?»
And he was in the hyndir part of the boot, and slepte on a pilewe. And thei reisen hym, and seien to hym, Maistir, perteyneth it not to thee, that we perischen?
39 So stod han upp og truga vinden og sagde til sjøen: «Teg, og ver still!» Då logna vinden, og det vart blikende stilt.
And he roos vp, and manasside the wynde, and seide to the see, Be stille, wexe doumbe. And the wynde ceesside, and greet pesiblenesse was maad.
40 Og han sagde til deim: «Kvi er de rædde? Hev de endå ingi tru?»
And he seide to hem, What dreden ye? `Ye han no feith yit?
41 Men dei var fulle av otte og sagde seg imillom: «Kva er då dette for ein, som både vinden og sjøen lyder?»
And thei dredden with greet drede, and seiden `ech to other, Who, gessist thou, is this? for the wynde and the see obeschen to hym.
