Markus 4
1 So tok han til å læra folket att ved sjøen; og det samla det seg ei uhorveleg mengd ikring honom, so han laut ganga ut i ein båt; den sat han i utpå vatnet, og heile folkehopen stod innpå land nedmed sjøen.
Jesus again began to teach by the sea; and, as an immense crowd was gathering around him, he got into a boat, and sat in it on the sea, while all the people were on the shore at the water’s edge.
2 Då lærde han deim mangt og mykje i likningar, og med han soleis lærde deim, sagde han:
Then he taught them many truths in parables; and in the course of his teaching he said to them:
3 Høyr her! Det var ein såmann som gjekk ut og vilde så.
“Listen! The sower went out to sow;
4 Då bar det seg so til med han sådde, at noko av kornet fall frammed vegen, og fuglarne kom og åt det upp.
and presently, as he was sowing, some of the seed fell along the path; and the birds came, and ate it up.
5 Noko fall på steingrunn; der hadde det ikkje mykje jord, og det rann snøgt upp, av di der var so grunt;
Some fell on rocky ground, where it had not much soil, and, because the soil wasn’t deep, sprang up at once;
6 men då soli steig, skein det av, for det hadde ikkje rot.
but, when the sun rose, it was scorched, and, because their roots were not deep enough, withered away.
7 Noko fall millom klunger, og klungeren voks upp og kjøvde det, og det gav ikkje grøda.
Some of the seed fell among brambles; but the brambles shot up and completely choked it, and it yielded no return.
8 Noko fall i god jord; det rann upp og voks og gav grøda og bar upp til tretti og seksti og hundrad foll.
Some fell into good soil, and, shooting up and growing, yielded a return, amounting to thirty, sixty, and even a hundred fold.”
9 Høyr etter, kvar som høyra kann! sagde han då.
And Jesus said, “Let anyone who has ears to hear with hear.”
10 Då han vart åleine, kom dei tolv og dei andre som var med honom, og spurde honom um likningarne.
Afterward, when he was alone, his followers and the Twelve asked him about his parables;
11 Han svara: «De fær vita løyndomen i Gudsriket, men til dei andre, som er utanfor, kjem allting i likningar,
and he said, “To you the hidden truth of the kingdom of God has been imparted; but to those who are outside it all teaching takes the form of parables so that –
12 so dei skal sjå, men ikkje skilja, og høyra, men ikkje skyna; elles kunde dei venda um og få tilgjeving.
‘Though they have eyes, they may see without perceiving; and though they have ears, they may hear without understanding; otherwise some day they might turn and be forgiven.’”
13 Men skynar de’kje denne likningi, sagde han, korleis kann de då greida alle dei andre likningarne?
“You do not know the meaning of this parable?” he went on, “Then how will you understand all the other parables?
14 Såmannen, det er den som sår Guds ord.
The sower sows the message.
15 Dei frammed vegen, det er dei som Guds ord vert sått i, men med same dei hev høyrt det, kjem Satan, og tek burt ordet som var sått i deim.
The people meant by the seed that falls along the path are these – where the message is sown, but, as soon as they have heard it, Satan immediately comes and carries away the message that has been sown in them.
16 Sameleis dei som var sådde på steingrunn; det er dei som straks dei fær høyra Guds ord, tek imot det med gleda;
So, too, those meant by the seed sown on the rocky places are the people who, when they have heard the message, at once accept it joyfully;
17 men dei hev ikkje rot i seg, og held ikkje ut langt bilet; kjem dei so i naud eller fåre for ordet skuld, leidest dei straks og fell ifrå.
but, as they have no root, they stand only for a short time; and so, when trouble or persecution arises because of the message, they fall away at once.
18 Andre var sådde millom klunger; det er dei som hev høyrt Guds ord,
Those meant by the seed sown among the brambles are different; they are the people who hear the message,
19 men suterne for det timelege og den svikfulle rikdomen og fysna etter alle andre ting, trengjer seg inn og kjøver ordet, so det vert grødelaust. (aiōn g165)
but the cares of life, and the glamour of wealth, and cravings for many other things come in and completely choke the message, so that it gives no return. (aiōn g165)
20 Men dei som var sådde i god jord, det er dei som høyrer Guds ord og tek imot det, og gjev grøda i tretti og seksti og hundrad foll.»
But the people meant by the seed sown on the good ground are those who hear the message, and welcome it, and yield a return, thirty, sixty, and even a hundred fold.”
21 Sidan sagde han til deim: «Når dei kjem inn med eit ljos, set dei det då under skjeppa eller sengi? set dei det’kje i staken?
Jesus said to them, “Is a lamp brought to be put under a basket or under the couch, instead of being put on the lamp-stand?
22 For ingen ting er dult utan det vert openberra, og ingen ting vart løynt utan det laut fram i ljoset.
There is nothing hidden that will not come to light and nothing is concealed that will not be brought into the open.
23 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
Let all who have ears to hear with hear.
24 So sagde han til deim: «Sjå dykk fyre kva de høyrer på! Det målet de mæler med, skal dei mæla åt dykk med, og endå skal de få noko attpå.
“Take care what you listen to,” said Jesus. “The standard you use will be used for you, and more will be added for you.
25 For den som hev, han skal få, men den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.»
For, to those who have, more will be given; while, from those who have nothing, even what they have will be taken away.”
26 Sidan sagde han: «Med Guds rike er det so som når ein mann hev sått kornet i jordi:
Jesus also said, “This is what the kingdom of God is like – like a man who has scattered seed on the ground,
27 Han søv og ris upp, natt etter natt og dag etter dag, og frøet renn upp og veks - han veit ikkje korleis det gjeng til;
and then sleeps by night and rises by day, while the seed is shooting up and growing – he knows not how.
28 av seg sjølv ber jordi si grøda, fyrst strå, so aks, so fulle korn i kvart aks.
The ground bears the crop of itself – first the blade, then the ear, and then the full grain in the ear;
29 Men so snart som åkeren er skjær, tek han fram sigden; for hausten er komen.»
but, as soon as the crop is ready, immediately he puts in the sickle because harvest has come.”
30 So sagde han: «Kva skal me likna Guds rike i hop med? kva bilæte skal me teikna det med?
Jesus also said, “To what can we liken the kingdom of God?
31 Det er liksom senapskornet; når det vert lagt i jordi, er det mindre enn alle frøkorn i verdi.
By what can we illustrate it? Perhaps by the growth of a mustard seed. This seed, when sown in the ground, though it is smaller than all other seeds,
32 Men etter det er sått, renn det upp og vert større enn alle hagevokstrar og fær store greiner, so fuglarne i lufti kann byggja reir i skuggen av det.»
yet, when sown, shoots up, and becomes larger than any other herb, and puts out great branches, so that even the wild birds can roost in its shelter.”
33 I mange sovore likningar tala han Guds ord til deim, etter som dei var god til å skyna det.
With many such parables Jesus used to speak to the people of his message, as far as they were able to receive it;
34 Forutan likningar tala han ikkje til folket; men når han var åleine med læresveinarne sine, lagde han det ut alt saman for deim.
and to them he never used to speak except in parables; but in private to his own disciples he explained everything.
35 Då det leid til kvelds same dagen, sagde han til deim: «Lat oss fara yver til hi sida!»
In the evening of the same day, Jesus said to them, “Let us go across.”
36 So skildest dei med folket og tok honom med i båten, som han var. Og andre båtar fylgde og med.
So, leaving the crowd behind, they took him with them, just as he was, in the boat; and there were other boats with him.
37 Då vart det so hardt eit ver, at bårorne slo inn i båten, og han var nær på å fyllast.
A violent squall came on, and the waves kept dashing into the boat, so that the boat was actually filling.
38 Men Jesus låg og sov på høgjendet i bakskuten. Dei vekte honom og sagde: «Meister, er du like sæl um me gjeng under?»
Jesus was in the stern asleep on the cushion; and the disciples roused him and cried, “Teacher! Is it nothing to you that we are lost?”
39 So stod han upp og truga vinden og sagde til sjøen: «Teg, og ver still!» Då logna vinden, og det vart blikende stilt.
Jesus rose and rebuked the wind, and said to the sea, “Hush! Be still!” Then the wind dropped, and a great calm followed.
40 Og han sagde til deim: «Kvi er de rædde? Hev de endå ingi tru?»
“Why are you so timid?” he exclaimed. “Have you no faith yet?”
41 Men dei var fulle av otte og sagde seg imillom: «Kva er då dette for ein, som både vinden og sjøen lyder?»
But they were struck with great awe, and said to one another, “Who can this be that even the wind and the sea obey him?”
