Markus 4
1 So tok han til å læra folket att ved sjøen; og det samla det seg ei uhorveleg mengd ikring honom, so han laut ganga ut i ein båt; den sat han i utpå vatnet, og heile folkehopen stod innpå land nedmed sjøen.
And again he began to teach by the shore of the lake; and there was gathered to him a very great multitude, so that he went into a boat, and sat down in it upon the lake; and all the multitude was by the lake on the land.
2 Då lærde han deim mangt og mykje i likningar, og med han soleis lærde deim, sagde han:
And he taught them many things in parables, and said to them in his teaching,
3 Høyr her! Det var ein såmann som gjekk ut og vilde så.
Hearken: Behold, a sower went forth to sow.
4 Då bar det seg so til med han sådde, at noko av kornet fall frammed vegen, og fuglarne kom og åt det upp.
And it came to pass, as he sowed some seeds fell by the way-side; and the birds came and devoured them.
5 Noko fall på steingrunn; der hadde det ikkje mykje jord, og det rann snøgt upp, av di der var so grunt;
And others fell on rocky ground, where they had not much earth; and they sprung up immediately, because they had no depth of earth.
6 men då soli steig, skein det av, for det hadde ikkje rot.
But when the sun was up, they were scorched; and because they had no root, they withered away.
7 Noko fall millom klunger, og klungeren voks upp og kjøvde det, og det gav ikkje grøda.
And others fell among thorns; and the thorns grew up, and choked them, and they yielded no fruit.
8 Noko fall i god jord; det rann upp og voks og gav grøda og bar upp til tretti og seksti og hundrad foll.
And others fell on good ground, and shooting up and growing yielded fruit; and bore as much as thirty, and sixty, and a hundred fold.
9 Høyr etter, kvar som høyra kann! sagde han då.
And he said, He that hath ears to hear, let him hear.
10 Då han vart åleine, kom dei tolv og dei andre som var med honom, og spurde honom um likningarne.
And when he was in private, they who were about him, with the twelve, asked him about the parables.
11 Han svara: «De fær vita løyndomen i Gudsriket, men til dei andre, som er utanfor, kjem allting i likningar,
And he said to them, To you hath been given the mystery of the kingdom of God; but to them, who are without, all things are done in parables; t
12 so dei skal sjå, men ikkje skilja, og høyra, men ikkje skyna; elles kunde dei venda um og få tilgjeving.
hat seeing they may see, and not perceive, and hearing they may hear, and not understand; lest they should turn, and be forgiven.
13 Men skynar de’kje denne likningi, sagde han, korleis kann de då greida alle dei andre likningarne?
And he saith to them, Know ye not this parable? and how will ye know all the parables?
14 Såmannen, det er den som sår Guds ord.
The sower soweth the word.
15 Dei frammed vegen, det er dei som Guds ord vert sått i, men med same dei hev høyrt det, kjem Satan, og tek burt ordet som var sått i deim.
And these are they by the wayside, those where the word is sown, and when they have heard, Satan cometh immediately, and taketh away the word that was sown in them.
16 Sameleis dei som var sådde på steingrunn; det er dei som straks dei fær høyra Guds ord, tek imot det med gleda;
And these in like manner are they that are sown on the rocky places, those, who, when they have heard the word, immediately receive it with joy,
17 men dei hev ikkje rot i seg, og held ikkje ut langt bilet; kjem dei so i naud eller fåre for ordet skuld, leidest dei straks og fell ifrå.
and have no root in themselves, but endure only for a time; then, when affliction or persecution ariseth on account of the word, they immediately fall away.
18 Andre var sådde millom klunger; det er dei som hev høyrt Guds ord,
And others are they that are sown among the thorns; these are they who hear the word,
19 men suterne for det timelege og den svikfulle rikdomen og fysna etter alle andre ting, trengjer seg inn og kjøver ordet, so det vert grødelaust. (aiōn g165)
but the cares of the world, and the deceitfulness of riches, and the lusts of other things entering in, choke the word, and it becometh unfruitful. (aiōn g165)
20 Men dei som var sådde i god jord, det er dei som høyrer Guds ord og tek imot det, og gjev grøda i tretti og seksti og hundrad foll.»
And these are they who are sown on the good ground; such as hear the word, and receive it; and bear fruit, thirty, sixty, and a hundred fold.
21 Sidan sagde han til deim: «Når dei kjem inn med eit ljos, set dei det då under skjeppa eller sengi? set dei det’kje i staken?
And he said to them, Is a lamp brought to be put under the bushel, or under the bed, and not to be set on the lamp-stand?
22 For ingen ting er dult utan det vert openberra, og ingen ting vart løynt utan det laut fram i ljoset.
For there is nothing secret, unless to be made known; nor was any thing hidden, but that it should come to light.
23 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
If any one hath ears to hear, let him hear.
24 So sagde han til deim: «Sjå dykk fyre kva de høyrer på! Det målet de mæler med, skal dei mæla åt dykk med, og endå skal de få noko attpå.
And he said to them, Take heed what ye hear. With what measure ye mete, it will be measured to you, and more will be added to you.
25 For den som hev, han skal få, men den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.»
For he that hath, to him will be given; and he that hath not, from him will be taken away even what he hath.
26 Sidan sagde han: «Med Guds rike er det so som når ein mann hev sått kornet i jordi:
And he said, Thus is the kingdom of God, as when a man has cast seed upon the ground,
27 Han søv og ris upp, natt etter natt og dag etter dag, og frøet renn upp og veks - han veit ikkje korleis det gjeng til;
and sleeps and rises night and day, and the seed springs and grows up, he knows not how.
28 av seg sjølv ber jordi si grøda, fyrst strå, so aks, so fulle korn i kvart aks.
For the earth brings forth fruit of itself, first the blade, then the ear, then the full grain in the ear.
29 Men so snart som åkeren er skjær, tek han fram sigden; for hausten er komen.»
But when the fruit puts itself forth, immediately he sends out the sickle, because the harvest is come.
30 So sagde han: «Kva skal me likna Guds rike i hop med? kva bilæte skal me teikna det med?
And he said, To what shall we liken the kingdom of God? or under what comparison shall we set it forth?
31 Det er liksom senapskornet; når det vert lagt i jordi, er det mindre enn alle frøkorn i verdi.
It is like a grain of mustard, which, when it is sown in the earth, is less than all the seeds that are in the earth;
32 Men etter det er sått, renn det upp og vert større enn alle hagevokstrar og fær store greiner, so fuglarne i lufti kann byggja reir i skuggen av det.»
and when it is sown, it grows up, and becomes greater than all the herbs, and puts forth great branches, so that the birds of the air can lodge under its shade.
33 I mange sovore likningar tala han Guds ord til deim, etter som dei var god til å skyna det.
And with many such parables he spoke the word to them, as they were able to hear.
34 Forutan likningar tala han ikkje til folket; men når han var åleine med læresveinarne sine, lagde han det ut alt saman for deim.
But without a parable he did not speak to them; but in private he explained all things to his own disciples.
35 Då det leid til kvelds same dagen, sagde han til deim: «Lat oss fara yver til hi sida!»
And on the same day, when the evening was come, he saith to them, Let us pass over to the other side.
36 So skildest dei med folket og tok honom med i båten, som han var. Og andre båtar fylgde og med.
And leaving the multitude, they take him with them, as he was, in the boat; and there were also other boats with him.
37 Då vart det so hardt eit ver, at bårorne slo inn i båten, og han var nær på å fyllast.
And there arose a great storm of wind, and the waves heat into the boat, so that it was already filling.
38 Men Jesus låg og sov på høgjendet i bakskuten. Dei vekte honom og sagde: «Meister, er du like sæl um me gjeng under?»
And he was in the stern, asleep on the pillow; and they awake him, and say to him, Teacher, carest thou not that we are perishing?
39 So stod han upp og truga vinden og sagde til sjøen: «Teg, og ver still!» Då logna vinden, og det vart blikende stilt.
And he arose, and rebuked the wind, and said to the waves, Peace! be still! And the wind ceased, and there was a great calm.
40 Og han sagde til deim: «Kvi er de rædde? Hev de endå ingi tru?»
And he said to them, Why are ye so fearful? How is it that ye have not faith?
41 Men dei var fulle av otte og sagde seg imillom: «Kva er då dette for ein, som både vinden og sjøen lyder?»
And they feared exceedingly, and said one to another, Who then is this, that even the wind and the waves obey him?
