Markus 4
1 So tok han til å læra folket att ved sjøen; og det samla det seg ei uhorveleg mengd ikring honom, so han laut ganga ut i ein båt; den sat han i utpå vatnet, og heile folkehopen stod innpå land nedmed sjøen.
And again he began to teach by the seaside. And a large crowd was gathered to him, so that he entered into a boat in the sea, and sat down. And the whole crowd was on the land by the sea.
2 Då lærde han deim mangt og mykje i likningar, og med han soleis lærde deim, sagde han:
And then he taught them many things in parables, and told them in his teaching,
3 Høyr her! Det var ein såmann som gjekk ut og vilde så.
"Listen. Look, the sower who went out to sow.
4 Då bar det seg so til med han sådde, at noko av kornet fall frammed vegen, og fuglarne kom og åt det upp.
And it happened, as he sowed, some seed fell by the road, and the birds came and devoured it.
5 Noko fall på steingrunn; der hadde det ikkje mykje jord, og det rann snøgt upp, av di der var so grunt;
And others fell on the rocky ground, where it had little soil, and immediately it sprang up, because it had no depth of soil.
6 men då soli steig, skein det av, for det hadde ikkje rot.
And when the sun came up, it was scorched; and because it had no root, it withered away.
7 Noko fall millom klunger, og klungeren voks upp og kjøvde det, og det gav ikkje grøda.
And others fell among the thorns, and the thorns grew up, and choked it, and it yielded no fruit.
8 Noko fall i god jord; det rann upp og voks og gav grøda og bar upp til tretti og seksti og hundrad foll.
And others fell into the good ground, and yielded fruit, growing up and increasing; and brought forth thirty times, and sixty times, and one hundred times."
9 Høyr etter, kvar som høyra kann! sagde han då.
And he said, "Whoever has ears to hear, let him hear."
10 Då han vart åleine, kom dei tolv og dei andre som var med honom, og spurde honom um likningarne.
And when he was alone, those who were around him with the twelve asked him about the parables.
11 Han svara: «De fær vita løyndomen i Gudsriket, men til dei andre, som er utanfor, kjem allting i likningar,
And he said to them, "To you has been given the mystery of the kingdom of God, but to those who are outside, all things are done in parables,
12 so dei skal sjå, men ikkje skilja, og høyra, men ikkje skyna; elles kunde dei venda um og få tilgjeving.
that 'seeing they may see, and not perceive; and hearing they may hear, and not understand; lest perhaps they should turn and be forgiven.'"
13 Men skynar de’kje denne likningi, sagde han, korleis kann de då greida alle dei andre likningarne?
And he said to them, "Do you not understand this parable? And how will you understand all of the parables?
14 Såmannen, det er den som sår Guds ord.
The farmer sows the word.
15 Dei frammed vegen, det er dei som Guds ord vert sått i, men med same dei hev høyrt det, kjem Satan, og tek burt ordet som var sått i deim.
And these are the ones by the road where the word is sown; and when they have heard, immediately Satan comes, and takes away the word which has been sown in them.
16 Sameleis dei som var sådde på steingrunn; det er dei som straks dei fær høyra Guds ord, tek imot det med gleda;
And these in a similar way are those who are sown on the rocky places, who, when they have heard the word, immediately receive it with joy.
17 men dei hev ikkje rot i seg, og held ikkje ut langt bilet; kjem dei so i naud eller fåre for ordet skuld, leidest dei straks og fell ifrå.
And they have no root in themselves, but are short-lived. Then, when oppression or persecution arises because of the word, immediately they stumble.
18 Andre var sådde millom klunger; det er dei som hev høyrt Guds ord,
And others are those who are sown among the thorns; these are the ones who have heard the word,
19 men suterne for det timelege og den svikfulle rikdomen og fysna etter alle andre ting, trengjer seg inn og kjøver ordet, so det vert grødelaust. (aiōn g165)
and the cares of the age, and the deceitfulness of riches, and the lusts of other things entering in choke the word, and it becomes unfruitful. (aiōn g165)
20 Men dei som var sådde i god jord, det er dei som høyrer Guds ord og tek imot det, og gjev grøda i tretti og seksti og hundrad foll.»
And those which were sown on the good ground are those who hear the word, and accept it, and bear fruit, some thirty times, some sixty times, and some one hundred times."
21 Sidan sagde han til deim: «Når dei kjem inn med eit ljos, set dei det då under skjeppa eller sengi? set dei det’kje i staken?
And he said to them, "Is the lamp brought to be put under a basket or under a bed? Is it not put on a stand?
22 For ingen ting er dult utan det vert openberra, og ingen ting vart løynt utan det laut fram i ljoset.
For there is nothing hidden, except that it should be made known; neither was anything made secret, but that it should come to light.
23 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
If anyone has ears to hear, let him hear."
24 So sagde han til deim: «Sjå dykk fyre kva de høyrer på! Det målet de mæler med, skal dei mæla åt dykk med, og endå skal de få noko attpå.
And he said to them, "Consider carefully what you hear. With whatever measure you measure, it will be measured to you, and more will be given to you.
25 For den som hev, han skal få, men den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.»
For whoever has, more will be given, and he who does not have, even that which he has will be taken away from him."
26 Sidan sagde han: «Med Guds rike er det so som når ein mann hev sått kornet i jordi:
And he said, "The Kingdom of God is like someone who scatters seed on the earth,
27 Han søv og ris upp, natt etter natt og dag etter dag, og frøet renn upp og veks - han veit ikkje korleis det gjeng til;
and he sleeps and rises night and day, and the seed springs up and grows; he doesn't know how.
28 av seg sjølv ber jordi si grøda, fyrst strå, so aks, so fulle korn i kvart aks.
The earth bears fruit, first the blade, then the ear, then the full grain in the ear.
29 Men so snart som åkeren er skjær, tek han fram sigden; for hausten er komen.»
But when the fruit is ripe, immediately he puts forth the sickle, because the harvest has come."
30 So sagde han: «Kva skal me likna Guds rike i hop med? kva bilæte skal me teikna det med?
And he said, "To what will we liken the kingdom of God? Or with what parable will we use for it?
31 Det er liksom senapskornet; når det vert lagt i jordi, er det mindre enn alle frøkorn i verdi.
It's like a mustard seed, which, when it is sown upon the soil, though it is less than all the seeds that are upon the soil,
32 Men etter det er sått, renn det upp og vert større enn alle hagevokstrar og fær store greiner, so fuglarne i lufti kann byggja reir i skuggen av det.»
And when it is sown, grows up, and becomes greater than all the garden plants, and puts out large branches, so that the birds of the sky can lodge under its shadow."
33 I mange sovore likningar tala han Guds ord til deim, etter som dei var god til å skyna det.
And with many such parables he spoke the word to them, as they were able to hear it.
34 Forutan likningar tala han ikkje til folket; men når han var åleine med læresveinarne sine, lagde han det ut alt saman for deim.
And he did not speak to them without a parable; but privately to his own disciples he explained everything.
35 Då det leid til kvelds same dagen, sagde han til deim: «Lat oss fara yver til hi sida!»
And on that day, when evening had come, he said to them, "Let us go over to the other side."
36 So skildest dei med folket og tok honom med i båten, som han var. Og andre båtar fylgde og med.
And leaving the crowd, they took him with them, even as he was, in the boat. And other boats were with him.
37 Då vart det so hardt eit ver, at bårorne slo inn i båten, og han var nær på å fyllast.
And a big wind storm arose, and the waves beat into the boat, so much that the boat was already filled.
38 Men Jesus låg og sov på høgjendet i bakskuten. Dei vekte honom og sagde: «Meister, er du like sæl um me gjeng under?»
And he himself was in the stern, asleep on the cushion, and they woke him up, and told him, "Teacher, do you not care that we are dying?"
39 So stod han upp og truga vinden og sagde til sjøen: «Teg, og ver still!» Då logna vinden, og det vart blikende stilt.
And he awoke, and rebuked the wind, and said to the sea, "Peace. Be still." And the wind ceased, and there was a great calm.
40 Og han sagde til deim: «Kvi er de rædde? Hev de endå ingi tru?»
And he said to them, "Why are you so afraid? Do you still have no faith?"
41 Men dei var fulle av otte og sagde seg imillom: «Kva er då dette for ein, som både vinden og sjøen lyder?»
And they were greatly afraid, and said to one another, "Who then is this, that even the wind and the sea obey him?"
