Markus 4
1 So tok han til å læra folket att ved sjøen; og det samla det seg ei uhorveleg mengd ikring honom, so han laut ganga ut i ein båt; den sat han i utpå vatnet, og heile folkehopen stod innpå land nedmed sjøen.
Again, he was teaching by the sea side, when so great a multitude gathered about him, that he was obliged to go aboard a bark, and sit there, while all the people remained on shore.
2 Då lærde han deim mangt og mykje i likningar, og med han soleis lærde deim, sagde han:
Then he taught them many things by parables.
3 Høyr her! Det var ein såmann som gjekk ut og vilde så.
In teaching, he said to them, Attend, behold the sower went out to sow.
4 Då bar det seg so til med han sådde, at noko av kornet fall frammed vegen, og fuglarne kom og åt det upp.
And as he sowed, part of the seed fell by the way-side, and the birds came and picked it up.
5 Noko fall på steingrunn; der hadde det ikkje mykje jord, og det rann snøgt upp, av di der var so grunt;
Part fell upon rocky ground, where it had little mold. This sprang sooner, because there was no depth of soil.
6 men då soli steig, skein det av, for det hadde ikkje rot.
But after the sun had beaten upon it, it was scorched, and having no root, it withered away.
7 Noko fall millom klunger, og klungeren voks upp og kjøvde det, og det gav ikkje grøda.
Part fell among thorns; and the thorns grew up and stifled it, so that it yielded nothing.
8 Noko fall i god jord; det rann upp og voks og gav grøda og bar upp til tretti og seksti og hundrad foll.
Part fell into good ground, and sprang up, and became so fruitful, that some grains produced thirty, some sixty, and some a hundred.
9 Høyr etter, kvar som høyra kann! sagde han då.
He added. Whoever has ears to hear, let him hear.
10 Då han vart åleine, kom dei tolv og dei andre som var med honom, og spurde honom um likningarne.
When he was in private, those who were about him with the twelve, asked him the meaning of the parable.
11 Han svara: «De fær vita løyndomen i Gudsriket, men til dei andre, som er utanfor, kjem allting i likningar,
He said to them, It is your privilege to know the secrets of the Reign of God, but to those without everything is vailed in parables;
12 so dei skal sjå, men ikkje skilja, og høyra, men ikkje skyna; elles kunde dei venda um og få tilgjeving.
that they may not perceive what they look at, or understand what they hear; lest they should be reclaimed, and obtain the forgiveness of their sins.
13 Men skynar de’kje denne likningi, sagde han, korleis kann de då greida alle dei andre likningarne?
He said also to them, Do you not understand this parable? How then will you understand all the parables?
14 Såmannen, det er den som sår Guds ord.
The sower is he who disperses the word.
15 Dei frammed vegen, det er dei som Guds ord vert sått i, men med same dei hev høyrt det, kjem Satan, og tek burt ordet som var sått i deim.
The wayside on which some of the grain fell, denotes those who have no sooner heard the word, than Satan comes, and takes away that which was sown in their hearts.
16 Sameleis dei som var sådde på steingrunn; det er dei som straks dei fær høyra Guds ord, tek imot det med gleda;
The rocky ground denotes those, who, hearing the word, receive it first with pleasure;
17 men dei hev ikkje rot i seg, og held ikkje ut langt bilet; kjem dei so i naud eller fåre for ordet skuld, leidest dei straks og fell ifrå.
yet not having it rooted in their minds, retain it but a while; for when trouble or persecution comes because of the word, they instantly relapse.
18 Andre var sådde millom klunger; det er dei som hev høyrt Guds ord,
The ground overrun with thorns, denotes those hearers
19 men suterne for det timelege og den svikfulle rikdomen og fysna etter alle andre ting, trengjer seg inn og kjøver ordet, so det vert grødelaust. (aiōn g165)
in whom worldly cares, and delusive riches, and the inordinate desire of other things, stifle the word, and render it unfruitful. (aiōn g165)
20 Men dei som var sådde i god jord, det er dei som høyrer Guds ord og tek imot det, og gjev grøda i tretti og seksti og hundrad foll.»
The good soil on which some grains yielded thirty, some sixty, and some a hundred, denotes those who hear the word, and retain it, and produce the fruits thereof.
21 Sidan sagde han til deim: «Når dei kjem inn med eit ljos, set dei det då under skjeppa eller sengi? set dei det’kje i staken?
He said further, Is a lamp brought to be put under a vessel, or under a bed, and not to be set on a stand?
22 For ingen ting er dult utan det vert openberra, og ingen ting vart løynt utan det laut fram i ljoset.
For there is no secret, that is not discovered; nor has anything been concealed, which is not to be divulged.
23 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
If any man have ears to hear, let him hear.
24 So sagde han til deim: «Sjå dykk fyre kva de høyrer på! Det målet de mæler med, skal dei mæla åt dykk med, og endå skal de få noko attpå.
He said, moreover, Consider what you hear: with the measure with which you give, you shall receive.
25 For den som hev, han skal få, men den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.»
For to him who has, more shall be given; but from him who has not, even that which he has shall be taken.
26 Sidan sagde han: «Med Guds rike er det so som når ein mann hev sått kornet i jordi:
He said also, The kingdom of God is like seed, which a man sowed in his field.
27 Han søv og ris upp, natt etter natt og dag etter dag, og frøet renn upp og veks - han veit ikkje korleis det gjeng til;
While he slept by night, and waked by day, the seed shot up, and grew without his minding it.
28 av seg sjølv ber jordi si grøda, fyrst strå, so aks, so fulle korn i kvart aks.
For the earth produces of itself first the blade, then the ear; afterward the full corn.
29 Men so snart som åkeren er skjær, tek han fram sigden; for hausten er komen.»
But as soon as the grain was ripe, he applied the sickle, because it was time to reap it.
30 So sagde han: «Kva skal me likna Guds rike i hop med? kva bilæte skal me teikna det med?
He said also, To what shall we compare the kingdom of God, or by what similitude shall we represent it?
31 Det er liksom senapskornet; når det vert lagt i jordi, er det mindre enn alle frøkorn i verdi.
It is like a grain of mustard seed, which, when it is sown in the earth, is the smallest of all the seeds that are there.
32 Men etter det er sått, renn det upp og vert større enn alle hagevokstrar og fær store greiner, so fuglarne i lufti kann byggja reir i skuggen av det.»
But after it is sown, it springs up, and becomes greater than any herb, and shoots out branches so large, that under their shades, the birds of the air may find shelter.
33 I mange sovore likningar tala han Guds ord til deim, etter som dei var god til å skyna det.
And in many such similitudes, he conveyed instruction to the people, as he found them disposed to hear:
34 Forutan likningar tala han ikkje til folket; men når han var åleine med læresveinarne sine, lagde han det ut alt saman for deim.
and without a similitude he told them nothing; but he solved all to his disciples in private.
35 Då det leid til kvelds same dagen, sagde han til deim: «Lat oss fara yver til hi sida!»
That day, in the evening, he said to them, Let us pass to the other side.
36 So skildest dei med folket og tok honom med i båten, som han var. Og andre båtar fylgde og med.
And they, leaving the people, but having him in the bark, set sail in company with other small barks.
37 Då vart det so hardt eit ver, at bårorne slo inn i båten, og han var nær på å fyllast.
Then there arose a great storm of wind which drove the billows into the bark, which was now full.
38 Men Jesus låg og sov på høgjendet i bakskuten. Dei vekte honom og sagde: «Meister, er du like sæl um me gjeng under?»
Jesus being in the stern, asleep on a pillow, they awake him, saying, Rabbi, do you not care that we perish?
39 So stod han upp og truga vinden og sagde til sjøen: «Teg, og ver still!» Då logna vinden, og det vart blikende stilt.
And he arose, and commanded the wind, saying to the sea, Peace! be still! Immediately the wind ceased, and great calm ensued.
40 Og han sagde til deim: «Kvi er de rædde? Hev de endå ingi tru?»
And he said to them, Why are you so timorous? How is it that you have no faith?
41 Men dei var fulle av otte og sagde seg imillom: «Kva er då dette for ein, som både vinden og sjøen lyder?»
And they were exceedingly terrified, and said one to another, Who is this, whom even the wind and the sea obey?
