< Markus 4 >

1 So tok han til å læra folket att ved sjøen; og det samla det seg ei uhorveleg mengd ikring honom, so han laut ganga ut i ein båt; den sat han i utpå vatnet, og heile folkehopen stod innpå land nedmed sjøen.
And again, he began to teach by the sea. And a great crowd was gathered to him, so much so that, climbing into a boat, he was seated on the sea. And the entire crowd was on the land along the sea.
2 Då lærde han deim mangt og mykje i likningar, og med han soleis lærde deim, sagde han:
And he taught them many things in parables, and he said to them, in his doctrine:
3 Høyr her! Det var ein såmann som gjekk ut og vilde så.
“Listen. Behold, the sower went out to sow.
4 Då bar det seg so til med han sådde, at noko av kornet fall frammed vegen, og fuglarne kom og åt det upp.
And while he was sowing, some fell along the way, and the birds of the air came and ate it.
5 Noko fall på steingrunn; der hadde det ikkje mykje jord, og det rann snøgt upp, av di der var so grunt;
Yet truly, others fell upon stony ground, where it did not have much soil. And it rose up quickly, because it had no depth of soil.
6 men då soli steig, skein det av, for det hadde ikkje rot.
And when the sun was risen, it was scorched. And because it had no root, it withered away.
7 Noko fall millom klunger, og klungeren voks upp og kjøvde det, og det gav ikkje grøda.
And some fell among thorns. And the thorns grew up and suffocated it, and it did not produce fruit.
8 Noko fall i god jord; det rann upp og voks og gav grøda og bar upp til tretti og seksti og hundrad foll.
And some fell on good soil. And it brought forth fruit that grew up, and increased, and yielded: some thirty, some sixty, and some one hundred.”
9 Høyr etter, kvar som høyra kann! sagde han då.
And he said, “Whoever has ears to hear, let him hear.”
10 Då han vart åleine, kom dei tolv og dei andre som var med honom, og spurde honom um likningarne.
And when he was alone, the twelve, who were with him, questioned him about the parable.
11 Han svara: «De fær vita løyndomen i Gudsriket, men til dei andre, som er utanfor, kjem allting i likningar,
And he said to them: “To you, it has been given to know the mystery of the kingdom of God. But to those who are outside, everything is presented in parables:
12 so dei skal sjå, men ikkje skilja, og høyra, men ikkje skyna; elles kunde dei venda um og få tilgjeving.
‘so that, seeing, they may see, and not perceive; and hearing, they may hear, and not understand; lest at any time they may be converted, and their sins would be forgiven them.’”
13 Men skynar de’kje denne likningi, sagde han, korleis kann de då greida alle dei andre likningarne?
And he said to them: “Do you not understand this parable? And so, how will you understand all the parables?
14 Såmannen, det er den som sår Guds ord.
He who sows, sows the word.
15 Dei frammed vegen, det er dei som Guds ord vert sått i, men med same dei hev høyrt det, kjem Satan, og tek burt ordet som var sått i deim.
Now there are those who are along the way, where the word is sown. And when they have heard it, Satan quickly comes and takes away the word, which was sown in their hearts.
16 Sameleis dei som var sådde på steingrunn; det er dei som straks dei fær høyra Guds ord, tek imot det med gleda;
And similarly, there are those who were sown upon stony ground. These, when they have heard the word, immediately accept it with gladness.
17 men dei hev ikkje rot i seg, og held ikkje ut langt bilet; kjem dei so i naud eller fåre for ordet skuld, leidest dei straks og fell ifrå.
But they have no root in themselves, and so they are for a limited time. And when next tribulation and persecution arises because of the word, they quickly fall away.
18 Andre var sådde millom klunger; det er dei som hev høyrt Guds ord,
And there are others who are sown among thorns. These are those who hear the word,
19 men suterne for det timelege og den svikfulle rikdomen og fysna etter alle andre ting, trengjer seg inn og kjøver ordet, so det vert grødelaust. (aiōn g165)
but worldly tasks, and the deception of riches, and desires about other things enter in and suffocate the word, and it is effectively without fruit. (aiōn g165)
20 Men dei som var sådde i god jord, det er dei som høyrer Guds ord og tek imot det, og gjev grøda i tretti og seksti og hundrad foll.»
And there are those who are sown upon good soil, who hear the word and accept it; and these bear fruit: some thirty, some sixty, and some one hundred.”
21 Sidan sagde han til deim: «Når dei kjem inn med eit ljos, set dei det då under skjeppa eller sengi? set dei det’kje i staken?
And he said to them: “Would someone enter with a lamp in order to place it under a basket or under a bed? Would it not be placed upon a lampstand?
22 For ingen ting er dult utan det vert openberra, og ingen ting vart løynt utan det laut fram i ljoset.
For there is nothing hidden that will not be revealed. Neither was anything done in secret, except that it may be made public.
23 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
If anyone has ears to hear, let him hear.”
24 So sagde han til deim: «Sjå dykk fyre kva de høyrer på! Det målet de mæler med, skal dei mæla åt dykk med, og endå skal de få noko attpå.
And he said to them: “Consider what you hear. With whatever measure you have measured out, it shall be measured back to you, and more shall be added to you.
25 For den som hev, han skal få, men den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.»
For whoever has, to him it shall be given. And whoever has not, from him even what he has shall be taken away.”
26 Sidan sagde han: «Med Guds rike er det so som når ein mann hev sått kornet i jordi:
And he said: “The kingdom of God is like this: it is as if a man were to cast seed on the land.
27 Han søv og ris upp, natt etter natt og dag etter dag, og frøet renn upp og veks - han veit ikkje korleis det gjeng til;
And he sleeps and he arises, night and day. And the seed germinates and grows, though he does not know it.
28 av seg sjølv ber jordi si grøda, fyrst strå, so aks, so fulle korn i kvart aks.
For the earth bears fruit readily: first the plant, then the ear, next the full grain in the ear.
29 Men so snart som åkeren er skjær, tek han fram sigden; for hausten er komen.»
And when the fruit has been produced, immediately he sends out the sickle, because the harvest has arrived.”
30 So sagde han: «Kva skal me likna Guds rike i hop med? kva bilæte skal me teikna det med?
And he said: “To what should we compare the kingdom of God? Or to what parable should we compare it?
31 Det er liksom senapskornet; når det vert lagt i jordi, er det mindre enn alle frøkorn i verdi.
It is like a grain of mustard seed which, when it has been sown in the earth, is less than all the seeds which are in the earth.
32 Men etter det er sått, renn det upp og vert større enn alle hagevokstrar og fær store greiner, so fuglarne i lufti kann byggja reir i skuggen av det.»
And when it is sown, it grows up and becomes greater than all the plants, and it produces great branches, so much so that the birds of the air are able to live under its shadow.”
33 I mange sovore likningar tala han Guds ord til deim, etter som dei var god til å skyna det.
And with many such parables he spoke the word to them, as much as they were able to hear.
34 Forutan likningar tala han ikkje til folket; men når han var åleine med læresveinarne sine, lagde han det ut alt saman for deim.
But he did not speak to them without a parable. Yet separately, he explained all things to his disciples.
35 Då det leid til kvelds same dagen, sagde han til deim: «Lat oss fara yver til hi sida!»
And on that day, when evening had arrived, he said to them, “Let us cross over.”
36 So skildest dei med folket og tok honom med i båten, som han var. Og andre båtar fylgde og med.
And dismissing the crowd, they brought him, so that he was in one boat, and other boats were with him.
37 Då vart det so hardt eit ver, at bårorne slo inn i båten, og han var nær på å fyllast.
And a great wind storm occurred, and the waves broke over the boat, so that the boat was being filled.
38 Men Jesus låg og sov på høgjendet i bakskuten. Dei vekte honom og sagde: «Meister, er du like sæl um me gjeng under?»
And he was in the stern of the boat, sleeping on a pillow. And they woke him and said to him, “Teacher, does it not concern you that we are perishing?”
39 So stod han upp og truga vinden og sagde til sjøen: «Teg, og ver still!» Då logna vinden, og det vart blikende stilt.
And rising up, he rebuked the wind, and he said to the sea: “Silence. Be stilled.” And the wind ceased. And a great tranquility occurred.
40 Og han sagde til deim: «Kvi er de rædde? Hev de endå ingi tru?»
And he said to them: “Why are you afraid? Do you still lack faith?”
41 Men dei var fulle av otte og sagde seg imillom: «Kva er då dette for ein, som både vinden og sjøen lyder?»
And they were struck with a great fear. And they said to one another, “Who do you think this is, that both wind and sea obey him?”

< Markus 4 >