< Markus 4 >
1 So tok han til å læra folket att ved sjøen; og det samla det seg ei uhorveleg mengd ikring honom, so han laut ganga ut i ein båt; den sat han i utpå vatnet, og heile folkehopen stod innpå land nedmed sjøen.
Once again Jesus began to teach beside the sea, and such a large crowd gathered around Him that He got into a boat and sat in it, while all the people crowded along the shore.
2 Då lærde han deim mangt og mykje i likningar, og med han soleis lærde deim, sagde han:
And He taught them many things in parables, and in His teaching He said,
3 Høyr her! Det var ein såmann som gjekk ut og vilde så.
“Listen! A farmer went out to sow his seed.
4 Då bar det seg so til med han sådde, at noko av kornet fall frammed vegen, og fuglarne kom og åt det upp.
And as he was sowing, some seed fell along the path, and the birds came and devoured it.
5 Noko fall på steingrunn; der hadde det ikkje mykje jord, og det rann snøgt upp, av di der var so grunt;
Some fell on rocky ground, where it did not have much soil. It sprang up quickly because the soil was shallow.
6 men då soli steig, skein det av, for det hadde ikkje rot.
But when the sun rose, the seedlings were scorched, and they withered because they had no root.
7 Noko fall millom klunger, og klungeren voks upp og kjøvde det, og det gav ikkje grøda.
Other seed fell among thorns, which grew up and choked the seedlings, and they yielded no crop.
8 Noko fall i god jord; det rann upp og voks og gav grøda og bar upp til tretti og seksti og hundrad foll.
Still other seed fell on good soil, where it sprouted, grew up, and produced a crop—one bearing thirtyfold, another sixtyfold, and another a hundredfold.”
9 Høyr etter, kvar som høyra kann! sagde han då.
Then Jesus said, “He who has ears to hear, let him hear.”
10 Då han vart åleine, kom dei tolv og dei andre som var med honom, og spurde honom um likningarne.
As soon as Jesus was alone with the Twelve and those around Him, they asked Him about the parable.
11 Han svara: «De fær vita løyndomen i Gudsriket, men til dei andre, som er utanfor, kjem allting i likningar,
He replied, “The mystery of the kingdom of God has been given to you, but to those on the outside everything is expressed in parables,
12 so dei skal sjå, men ikkje skilja, og høyra, men ikkje skyna; elles kunde dei venda um og få tilgjeving.
so that, ‘they may be ever seeing but never perceiving, and ever hearing but never understanding; otherwise they might turn and be forgiven.’”
13 Men skynar de’kje denne likningi, sagde han, korleis kann de då greida alle dei andre likningarne?
Then Jesus said to them, “Do you not understand this parable? Then how will you understand any of the parables?
14 Såmannen, det er den som sår Guds ord.
The farmer sows the word.
15 Dei frammed vegen, det er dei som Guds ord vert sått i, men med same dei hev høyrt det, kjem Satan, og tek burt ordet som var sått i deim.
Some are like the seeds along the path, where the word is sown. As soon as they hear it, Satan comes and takes away the word that was sown in them.
16 Sameleis dei som var sådde på steingrunn; det er dei som straks dei fær høyra Guds ord, tek imot det med gleda;
Some are like the seeds sown on rocky ground. They hear the word and at once receive it with joy.
17 men dei hev ikkje rot i seg, og held ikkje ut langt bilet; kjem dei so i naud eller fåre for ordet skuld, leidest dei straks og fell ifrå.
But they themselves have no root, and they remain for only a season. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
18 Andre var sådde millom klunger; det er dei som hev høyrt Guds ord,
Others are like the seeds sown among the thorns. They hear the word,
19 men suterne for det timelege og den svikfulle rikdomen og fysna etter alle andre ting, trengjer seg inn og kjøver ordet, so det vert grødelaust. (aiōn )
but the worries of this life, the deceitfulness of wealth, and the desire for other things come in and choke the word, and it becomes unfruitful. (aiōn )
20 Men dei som var sådde i god jord, det er dei som høyrer Guds ord og tek imot det, og gjev grøda i tretti og seksti og hundrad foll.»
Still others are like the seeds sown on good soil. They hear the word, receive it, and produce a crop—thirtyfold, sixtyfold, or a hundredfold.”
21 Sidan sagde han til deim: «Når dei kjem inn med eit ljos, set dei det då under skjeppa eller sengi? set dei det’kje i staken?
Jesus also said to them, “Does anyone bring in a lamp to put it under a basket or under a bed? Doesn’t he set it on a stand?
22 For ingen ting er dult utan det vert openberra, og ingen ting vart løynt utan det laut fram i ljoset.
For there is nothing hidden that will not be disclosed, and nothing concealed that will not be brought to light.
23 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
If anyone has ears to hear, let him hear.”
24 So sagde han til deim: «Sjå dykk fyre kva de høyrer på! Det målet de mæler med, skal dei mæla åt dykk med, og endå skal de få noko attpå.
He went on to say, “Pay attention to what you hear. With the measure you use, it will be measured to you, and even more will be added to you.
25 For den som hev, han skal få, men den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.»
For whoever has will be given more. But whoever does not have, even what he has will be taken away from him.”
26 Sidan sagde han: «Med Guds rike er det so som når ein mann hev sått kornet i jordi:
Jesus also said, “The kingdom of God is like a man who scatters seed on the ground.
27 Han søv og ris upp, natt etter natt og dag etter dag, og frøet renn upp og veks - han veit ikkje korleis det gjeng til;
Night and day he sleeps and wakes, and the seed sprouts and grows, though he knows not how.
28 av seg sjølv ber jordi si grøda, fyrst strå, so aks, so fulle korn i kvart aks.
All by itself the earth produces a crop—first the stalk, then the head, then grain that ripens within.
29 Men so snart som åkeren er skjær, tek han fram sigden; for hausten er komen.»
And as soon as the grain is ripe, he swings the sickle, because the harvest has come.”
30 So sagde han: «Kva skal me likna Guds rike i hop med? kva bilæte skal me teikna det med?
Then He asked, “To what can we compare the kingdom of God? With what parable shall we present it?
31 Det er liksom senapskornet; når det vert lagt i jordi, er det mindre enn alle frøkorn i verdi.
It is like a mustard seed, which is the smallest of all seeds sown upon the earth.
32 Men etter det er sått, renn det upp og vert større enn alle hagevokstrar og fær store greiner, so fuglarne i lufti kann byggja reir i skuggen av det.»
But after it is planted, it grows to be the largest of all garden plants and puts forth great branches, so that the birds of the air nest in its shade.”
33 I mange sovore likningar tala han Guds ord til deim, etter som dei var god til å skyna det.
With many such parables Jesus spoke the word to them, to the extent that they could understand.
34 Forutan likningar tala han ikkje til folket; men når han var åleine med læresveinarne sine, lagde han det ut alt saman for deim.
He did not tell them anything without using a parable. But privately He explained everything to His own disciples.
35 Då det leid til kvelds same dagen, sagde han til deim: «Lat oss fara yver til hi sida!»
When that evening came, He said to His disciples, “Let us cross to the other side.”
36 So skildest dei med folket og tok honom med i båten, som han var. Og andre båtar fylgde og med.
After they had dismissed the crowd, they took Jesus with them, since He was already in the boat. And there were other boats with Him.
37 Då vart det so hardt eit ver, at bårorne slo inn i båten, og han var nær på å fyllast.
Soon a violent windstorm came up, and the waves were breaking over the boat, so that it was being swamped.
38 Men Jesus låg og sov på høgjendet i bakskuten. Dei vekte honom og sagde: «Meister, er du like sæl um me gjeng under?»
But Jesus was in the stern, sleeping on the cushion. So they woke Him and said, “Teacher, don’t You care that we are perishing?”
39 So stod han upp og truga vinden og sagde til sjøen: «Teg, og ver still!» Då logna vinden, og det vart blikende stilt.
Then Jesus got up and rebuked the wind and the sea. “Silence!” He commanded. “Be still!” And the wind died down, and it was perfectly calm.
40 Og han sagde til deim: «Kvi er de rædde? Hev de endå ingi tru?»
“Why are you so afraid?” He asked. “Do you still have no faith?”
41 Men dei var fulle av otte og sagde seg imillom: «Kva er då dette for ein, som både vinden og sjøen lyder?»
Overwhelmed with fear, they asked one another, “Who is this, that even the wind and the sea obey Him?”