Markus 3
1 Då Jesus ein annan gong gjekk inn i ei synagoga, var der ein mann som hadde ei nomi hand,
Once again Jesus went into the synagogue, and a man was there who had a withered hand.
2 og dei gjætte på honom um han vilde lækja mannen på kviledagen, so dei kunde få noko å klaga honom for.
Now the Pharisees were watching Jesus closely to see if he would heal the man on the Sabbath, so that they could accuse him.
3 Då sagde han til mannen med den nomne handi: «Reis deg upp og kom fram!»
And he said to the man with the withered hand, “Rise and come forward.”
4 Og til dei andre sagde han: «Er det rett å gjera godt på kviledagen eller å gjera vondt - berga eit liv eller drepa?» Dei tagde.
Then Jesus said to them, “Is it lawful on the Sabbath to do good or to do evil, to save life or to kill?” But they were silent.
5 Då såg han rundt ikring på deim, både harm og sorgfull for di dei var so harde og stride. So sagde han til mannen: «Rett fram handi!» Då rette han henne fram, og handi hans vart like god att.
After looking around at them with anger, grieved by the hardness of their hearts, he said to the man, “Stretch out yoʋr hand.” So he stretched it out, and his hand was restored, becoming as sound as the other.
6 Men farisæarane gjekk ut og tok straks til å samråda seg med Herodes-mennerne korleis dei skulde få gjort ende på honom.
Then the Pharisees went out and immediately took counsel with the Herodians against Jesus as to how they might destroy him.
7 So for Jesus med læresveinarne sine burt til sjøen, og ein stor folkehop frå Galilæa fylgde med; og frå Judaland
But Jesus withdrew with his disciples to the sea, and a great multitude from Galilee followed him, and also from Judea,
8 og Jerusalem og Idumea og bygderne på hi sida Jordan og kring Tyrus og Sidon kom dei til honom i flokketal, då dei høyrde um alt det han gjorde.
Jerusalem, Idumea, and beyond the Jordan. A great multitude of people from around Tyre and Sidon also came to him when they heard about everything he was doing.
9 Då sagde han til læresveinarne at det skulde liggja ein båt ferdig til honom for folkemengdi skuld, so dei ikkje skulde trengja honom;
Then he told his disciples to have a small boat ready for him, so that the crowd would not crush him.
10 for han lækte mange, so alle som hadde eikor plåga, trengde seg innpå honom, og vilde få taka i honom.
For he had healed many, so that all who had afflictions were pressing toward him to touch him.
11 Og kvar gong dei ureine ånderne såg honom, kasta dei seg ned for føterne hans og ropa: «Du er Guds Son!»
Whenever the unclean spirits saw him, they would fall down before him and cry out, “Yoʋ are the Son of God.”
12 Men han forbaud deim både tidt og strengt å gjera honom kjend.
But he would strictly warn them not to make him known.
13 So gjekk han upp i fjellet, og kalla til seg deim han sjølv vilde, og dei kom til honom.
Afterward Jesus went up on the mountain and called for those whom he wanted, and they came to him.
14 Og han valde ut tolv som skulde vera med honom, og som han vilde senda ut til å tala for folket,
He appointed twelve so that they might be with him and so that he might send them out to preach
15 og vilde gjeva magt til å driva ut djevlar.
and to have authority to heal diseases and cast out demons.
16 Det var Simon - honom kalla han Peter -
He appointed Simon (whom he gave the name Peter);
17 og Jakob, son åt Sebedæus, og Johannes, bror hans Jakob - deim kalla han Boanerges, det er Toresveinarne -
James the son of Zebedee and John the brother of James (whom he gave the name Boanerges, which means, Sons of Thunder);
18 og Andreas og Filip og Bartolomæus og Mattæus og Tomas og Jakob, son åt Alfæus, og Taddæus og Simon Kananæus
Andrew, Philip, Bartholomew, Matthew, Thomas, James the son of Alphaeus, Thaddaeus, Simon the Cananite,
19 og Judas Iskariot, han som sidan sveik honom.
and Judas Iscariot, who betrayed him. Then they entered a house,
20 Med det same han kom heim, samla folket seg i hop att, so dei kunde ikkje ein gong få seg mat.
and a crowd came together again, so that Jesus and his disciples could not even eat bread.
21 Då hans eige folk fekk høyra det, for dei heimantil og vilde få tak i honom; «han må vera frå vitet!» sagde dei.
When his family heard about it, they went out to restrain him, for they said, “He is out of his mind.”
22 Men dei skriftlærde som var komne ned frå Jerusalem, sagde: «Be’elsebul hev fare i honom! og: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva ut djevlar.»
But the scribes who had come down from Jerusalem said, “He is possessed by Beelzebul,” and, “By the ruler of demons he casts out demons.”
23 Då kalla han deim til seg og tala til deim i likningar: «Korleis kann Satan driva ut Satan?»
So Jesus called them over and said to them in parables, “How can Satan cast out Satan?
24 Kjem eit rike i strid med seg sjølv, so kann det riket ikkje standa,
If a kingdom is divided against itself, that kingdom cannot stand.
25 og kjem eit hus i strid med seg sjølv, so stend det huset ikkje med lag.
And if a house is divided against itself, that house cannot stand.
26 Set no Satan seg upp mot seg sjølv og kjem i strid med seg sjølv, so kann han ikkje standa seg; då er det ute med honom.
And if Satan has risen up against himself and is divided, he cannot stand, but has come to an end.
27 Men ingen kann ganga inn i huset til ei kjempa og rana eignaluterne hans, hev han ikkje fyrst lagt kjempa i band; då kann han plundra huset.
No one can enter the house of a strong man and plunder his goods unless he first binds the strong man. Then he can plunder his house.
28 Det segjer eg dykk for sant: Alt skal tilgjevast menneskjeborni, både synder og spottord, kor mykje dei spottar;
“Truly I say to you, all sins will be forgiven the sons of men, and whatever blasphemies they utter.
30 det var for di dei sagde: «Han hev ei urein ånd i seg.»
He said this because they were saying, “He has an unclean spirit.”
31 So kom mor hans og brørne hans; dei vart standande utanfor, og sende bod til honom um han vilde koma ut.
Then Jesus' brothers and mother came, and standing outside, they sent word to him and called for him.
32 Det sat ein stor flokk kringum honom, og dei sagde til honom: «Sjå, mor di og brørne dine stend utanfor og spør etter deg!»
There was a crowd sitting around Jesus, and they said to him, “Behold, yoʋr mother, yoʋr brothers, and yoʋr sisters are outside looking for yoʋ.”
33 Kven er mor mi og brørne mine? svara han.
But he answered them, “Who is my mother, or my brothers?”
34 So såg han rundt på deim som sat i ein ring kringum honom, og sagde: «Sjå det er mor mi og brørne mine!
And looking around in a circle at the people sitting there, he said, “Behold, these are my mother and my brothers!
35 Den som gjer det Gud vil, han er bror min og syster mi og mor mi.»
For whoever does the will of God is my brother and my sister and mother.”
