< Markus 3 >

1 Då Jesus ein annan gong gjekk inn i ei synagoga, var der ein mann som hadde ei nomi hand,
And Jeshu again entered the congregation: and a certain man was there whose hand was withered;
2 og dei gjætte på honom um han vilde lækja mannen på kviledagen, so dei kunde få noko å klaga honom for.
and they watched him whether he would cure him on the shabath, that they might accuse him.
3 Då sagde han til mannen med den nomne handi: «Reis deg upp og kom fram!»
And he said to him, the man with the withered hand, Stand up in the midst.
4 Og til dei andre sagde han: «Er det rett å gjera godt på kviledagen eller å gjera vondt - berga eit liv eller drepa?» Dei tagde.
He said also to them, Is it lawful on the shabath to do good, or (that) which (is) evil? to save life, or to destroy it? But they were silent.
5 Då såg han rundt ikring på deim, både harm og sorgfull for di dei var so harde og stride. So sagde han til mannen: «Rett fram handi!» Då rette han henne fram, og handi hans vart like god att.
And he beheld them with indignation, while it grieved him on account of the hardness of their hearts. And he said to the man, Stretch out thy hand. And he stretched (it); and his hand straightened.
6 Men farisæarane gjekk ut og tok straks til å samråda seg med Herodes-mennerne korleis dei skulde få gjort ende på honom.
And the Pharishee went out immediately, and took counsel against him, how they might destroy him.
7 So for Jesus med læresveinarne sine burt til sjøen, og ein stor folkehop frå Galilæa fylgde med; og frå Judaland
And Jeshu with his disciples went towards the sea: and many people joined him from Galila, and from Jehud,
8 og Jerusalem og Idumea og bygderne på hi sida Jordan og kring Tyrus og Sidon kom dei til honom i flokketal, då dei høyrde um alt det han gjorde.
and from Urishlem, and from Edum, and from beyond Jurdan, and from Tsur, and from Tsaidon; great multitudes, who, having heard all that he had done, came to him.
9 Då sagde han til læresveinarne at det skulde liggja ein båt ferdig til honom for folkemengdi skuld, so dei ikkje skulde trengja honom;
And he spoke to his disciples to bring a vessel for him, that the crowds might not oppress him;
10 for han lækte mange, so alle som hadde eikor plåga, trengde seg innpå honom, og vilde få taka i honom.
for he had healed multitudes, until they were falling upon him to touch him.
11 Og kvar gong dei ureine ånderne såg honom, kasta dei seg ned for føterne hans og ropa: «Du er Guds Son!»
And they who were troubled with impure spirits, when they saw him, fell down, and cried, saying, Thou art the Son of Aloha.
12 Men han forbaud deim både tidt og strengt å gjera honom kjend.
And he strongly prohibited them to make him known.
13 So gjekk han upp i fjellet, og kalla til seg deim han sjølv vilde, og dei kom til honom.
AND he ascended a mountain, and called those whom he willed; and they came to him.
14 Og han valde ut tolv som skulde vera med honom, og som han vilde senda ut til å tala for folket,
And he chose twelve to be with him, and to send them to preach,
15 og vilde gjeva magt til å driva ut djevlar.
and to have authority to heal diseases and to cast out devils.
16 Det var Simon - honom kalla han Peter -
And he named to Shemun the name of Kipha;
17 og Jakob, son åt Sebedæus, og Johannes, bror hans Jakob - deim kalla han Boanerges, det er Toresveinarne -
and upon Jacub bar Zabdai, and Juchanon the brother of Jacub, he set the name of B'nai-regesh, which is, (B'nai-râmo, ) Sons of thunder.
18 og Andreas og Filip og Bartolomæus og Mattæus og Tomas og Jakob, son åt Alfæus, og Taddæus og Simon Kananæus
And Andreas, and Philipos, and Bar-Thulmai, and Mathai, and Thoma, and Jacub bar Chalphai, and Thadai, and Shemun the Zealous,
19 og Judas Iskariot, han som sidan sveik honom.
and Jihuda S'carjuta, -he who betrayed him.
20 Med det same han kom heim, samla folket seg i hop att, so dei kunde ikkje ein gong få seg mat.
And they came to the house: and the assemblies gathered again, so that they could not eat bread.
21 Då hans eige folk fekk høyra det, for dei heimantil og vilde få tak i honom; «han må vera frå vitet!» sagde dei.
And his relatives heard, and came forth to take him; for they said, He hath gone out of himself.
22 Men dei skriftlærde som var komne ned frå Jerusalem, sagde: «Be’elsebul hev fare i honom! og: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva ut djevlar.»
And the Sophree, they who had come down from Urishlem, said, Belzebub is in him, and by the prince of devils he casteth out devils.
23 Då kalla han deim til seg og tala til deim i likningar: «Korleis kann Satan driva ut Satan?»
And Jeshu called them, and by similitudes said to them, How can Satan cast out Satan?
24 Kjem eit rike i strid med seg sjølv, so kann det riket ikkje standa,
For if a kingdom against itself be divided, that kingdom cannot stand;
25 og kjem eit hus i strid med seg sjølv, so stend det huset ikkje med lag.
and if a house against itself be divided, that house cannot stand;
26 Set no Satan seg upp mot seg sjølv og kjem i strid med seg sjølv, so kann han ikkje standa seg; då er det ute med honom.
and if Satan rise against Satan, and be divided, he cannot stand, but his end is.
27 Men ingen kann ganga inn i huset til ei kjempa og rana eignaluterne hans, hev han ikkje fyrst lagt kjempa i band; då kann han plundra huset.
No one can enter into the house of the strong, and spoil his goods, unless first the strong one he bind; and then his house he may destroy.
28 Det segjer eg dykk for sant: Alt skal tilgjevast menneskjeborni, både synder og spottord, kor mykje dei spottar;
Amen I say to you, That all sin and blasphemy which the sons of men blaspheme may be remitted them;
29 men den som spottar den Heilage Ande, fær i all æva ikkje tilgjeving; han er saka i ei æveleg synd» - (aiōn g165, aiōnios g166)
but whosoever shall blaspheme against the Spirit of Holiness hath no remission for ever, but is condemned to the judgment that is eternal. (aiōn g165, aiōnios g166)
30 det var for di dei sagde: «Han hev ei urein ånd i seg.»
Because they had said that an unclean spirit was in him.
31 So kom mor hans og brørne hans; dei vart standande utanfor, og sende bod til honom um han vilde koma ut.
AND there came his mother and his brethren, standing without; and they sent to call him to them.
32 Det sat ein stor flokk kringum honom, og dei sagde til honom: «Sjå, mor di og brørne dine stend utanfor og spør etter deg!»
But the congregation sat about him. And they say to him, Behold, thy mother and thy brethren without inquire for thee.
33 Kven er mor mi og brørne mine? svara han.
And he answered, and said to them, Who is my mother, and who are my brethren?
34 So såg han rundt på deim som sat i ein ring kringum honom, og sagde: «Sjå det er mor mi og brørne mine!
And looking upon those who sat with him, he said, Behold my mother, and behold my brethren:
35 Den som gjer det Gud vil, han er bror min og syster mi og mor mi.»
for whosoever shall do the will of Aloha, he is my brother, and my sister, and my mother.

< Markus 3 >