< Markus 3 >
1 Då Jesus ein annan gong gjekk inn i ei synagoga, var der ein mann som hadde ei nomi hand,
At another time he entered the synagogue, when a man was there who had a withered hand.
2 og dei gjætte på honom um han vilde lækja mannen på kviledagen, so dei kunde få noko å klaga honom for.
And they, with a design to accuse Jesus, watched him, to see whether he would heal the man on the Sabbath.
3 Då sagde han til mannen med den nomne handi: «Reis deg upp og kom fram!»
Jesus said to the man, who had the withered hand, Stand up in the midst.
4 Og til dei andre sagde han: «Er det rett å gjera godt på kviledagen eller å gjera vondt - berga eit liv eller drepa?» Dei tagde.
Then he said to them, Whether it is lawful to do good on the Sabbath, or to do evil--to save, or to kill? But they were silent.
5 Då såg han rundt ikring på deim, både harm og sorgfull for di dei var so harde og stride. So sagde han til mannen: «Rett fram handi!» Då rette han henne fram, og handi hans vart like god att.
And looking around on them with anger, being grieved for the blindness of their minds, he said to the man, Stretch out your hand: and as he stretched out his hand, it was restored.
6 Men farisæarane gjekk ut og tok straks til å samråda seg med Herodes-mennerne korleis dei skulde få gjort ende på honom.
And the Pharisees went out immediately, and conspired with the Herodians against him to destroy him.
7 So for Jesus med læresveinarne sine burt til sjøen, og ein stor folkehop frå Galilæa fylgde med; og frå Judaland
But Jesus withdrew with his disciples toward the sea, whither a great multitude followed him from Galilee, from Judea,
8 og Jerusalem og Idumea og bygderne på hi sida Jordan og kring Tyrus og Sidon kom dei til honom i flokketal, då dei høyrde um alt det han gjorde.
from Jerusalem, from Idumea, and from the banks of the Jordan. They also of the territories of Tyre and Sidon, having heard what wonders he had performed, flocked to him in crowds.
9 Då sagde han til læresveinarne at det skulde liggja ein båt ferdig til honom for folkemengdi skuld, so dei ikkje skulde trengja honom;
Then he ordered his disciples to get a boat to attend him, because of the multitude, lest they should throng him:
10 for han lækte mange, so alle som hadde eikor plåga, trengde seg innpå honom, og vilde få taka i honom.
for he had healed many, which made all, who had maladies, press upon him to touch him.
11 Og kvar gong dei ureine ånderne såg honom, kasta dei seg ned for føterne hans og ropa: «Du er Guds Son!»
And the unclean spirits, when they beheld him, prostrated themselves before him, crying, Thou art the Son of God.
12 Men han forbaud deim både tidt og strengt å gjera honom kjend.
But he strictly charged them not to make him known.
13 So gjekk han upp i fjellet, og kalla til seg deim han sjølv vilde, og dei kom til honom.
Afterward Jesus went up a mountain, and called to him whom he would, and they went to him.
14 Og han valde ut tolv som skulde vera med honom, og som han vilde senda ut til å tala for folket,
And he selected twelve, that they might attend him, and that he might commission them to make proclamation;
15 og vilde gjeva magt til å driva ut djevlar.
empowering them to cure disease; and to expel demons.
16 Det var Simon - honom kalla han Peter -
These were Simon, whom he surnamed Peter,
17 og Jakob, son åt Sebedæus, og Johannes, bror hans Jakob - deim kalla han Boanerges, det er Toresveinarne -
and James, son of Zebedee, and John, the brother of James. These he surnamed Boanerges, that is, sons of thunder;
18 og Andreas og Filip og Bartolomæus og Mattæus og Tomas og Jakob, son åt Alfæus, og Taddæus og Simon Kananæus
and Andrew, and Philip, and Bartholomew, and Matthew, and Thomas, and James son of Alpheus, and Thaddeus, and Simon the Canaanite
19 og Judas Iskariot, han som sidan sveik honom.
and Judas Iscariot, who betrayed him.
20 Med det same han kom heim, samla folket seg i hop att, so dei kunde ikkje ein gong få seg mat.
Then they went into a house, whither a crowd again assembled, so that Jesus and his disciples could not so such as eat.
21 Då hans eige folk fekk høyra det, for dei heimantil og vilde få tak i honom; «han må vera frå vitet!» sagde dei.
His kinsmen hearing this, went out to restrain it, (for they said, He is beside himself.
22 Men dei skriftlærde som var komne ned frå Jerusalem, sagde: «Be’elsebul hev fare i honom! og: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva ut djevlar.»
And the scribes who came from Jerusalem, said, He is confederate with Beelzebub, and expels demons by the prince of demons.)
23 Då kalla han deim til seg og tala til deim i likningar: «Korleis kann Satan driva ut Satan?»
Jesus having called them, said to them by similitudes, How can Satan expel Satan?
24 Kjem eit rike i strid med seg sjølv, so kann det riket ikkje standa,
If a kingdom be torn by factions, that kingdom can not subsist.
25 og kjem eit hus i strid med seg sjølv, so stend det huset ikkje med lag.
And if a family be torn by factions, that family can not subsist.
26 Set no Satan seg upp mot seg sjølv og kjem i strid med seg sjølv, so kann han ikkje standa seg; då er det ute med honom.
Thus, if Satan fight against himself, and be divided, he can not subsist, but is near his end.
27 Men ingen kann ganga inn i huset til ei kjempa og rana eignaluterne hans, hev han ikkje fyrst lagt kjempa i band; då kann han plundra huset.
No one who enters the strong one's house, can plunder his goods, unless he first overpower the strong one; then, indeed, he may plunder his house.
28 Det segjer eg dykk for sant: Alt skal tilgjevast menneskjeborni, både synder og spottord, kor mykje dei spottar;
Indeed, I say to you, that though all other sins in the sons of men are pardonable, and whatever slanders they shall utter;
29 men den som spottar den Heilage Ande, fær i all æva ikkje tilgjeving; han er saka i ei æveleg synd» - (aiōn , aiōnios )
whosoever shall speak slanderously against the Holy Spirit, shall never be pardoned, but be liable to eternal punishment. (aiōn , aiōnios )
30 det var for di dei sagde: «Han hev ei urein ånd i seg.»
He said this because they affirmed he was leagued with an unclean spirit.
31 So kom mor hans og brørne hans; dei vart standande utanfor, og sende bod til honom um han vilde koma ut.
Meanwhile came his mother and brothers, who standing without, sent for him.
32 Det sat ein stor flokk kringum honom, og dei sagde til honom: «Sjå, mor di og brørne dine stend utanfor og spør etter deg!»
And the crowd who sat round him, said to him, Lo, your mother and brothers are without, and seek you.
33 Kven er mor mi og brørne mine? svara han.
He answered them, saying, Who is my mother or my brothers?
34 So såg han rundt på deim som sat i ein ring kringum honom, og sagde: «Sjå det er mor mi og brørne mine!
And looking about on those who sat around him, he said, Behold my mother and my brothers;
35 Den som gjer det Gud vil, han er bror min og syster mi og mor mi.»
for whosoever does the will of God, is my brother, my sister, and mother.