Markus 3
1 Då Jesus ein annan gong gjekk inn i ei synagoga, var der ein mann som hadde ei nomi hand,
And he entered again into the synagogue; and there was a man there which had a withered hand.
2 og dei gjætte på honom um han vilde lækja mannen på kviledagen, so dei kunde få noko å klaga honom for.
And they watched him, whether he would heal him on the sabbath day; that they might accuse him.
3 Då sagde han til mannen med den nomne handi: «Reis deg upp og kom fram!»
And he saith unto the man which had the withered hand, Stand forth.
4 Og til dei andre sagde han: «Er det rett å gjera godt på kviledagen eller å gjera vondt - berga eit liv eller drepa?» Dei tagde.
And he saith unto them, Is it lawful to do good on the sabbath days, or to do evil? to save life, or to kill? But they held their peace.
5 Då såg han rundt ikring på deim, både harm og sorgfull for di dei var so harde og stride. So sagde han til mannen: «Rett fram handi!» Då rette han henne fram, og handi hans vart like god att.
And when he had looked round about on them with anger, being grieved for the hardness of their hearts, he saith unto the man, Stretch forth thine hand. And he stretched [it] out: and his hand was restored whole as the other.
6 Men farisæarane gjekk ut og tok straks til å samråda seg med Herodes-mennerne korleis dei skulde få gjort ende på honom.
And the Pharisees went forth, and straightway took counsel with the Herodians against him, how they might destroy him.
7 So for Jesus med læresveinarne sine burt til sjøen, og ein stor folkehop frå Galilæa fylgde med; og frå Judaland
But Jesus withdrew himself with his disciples to the sea: and a great multitude from Galilee followed him, and from Judæa,
8 og Jerusalem og Idumea og bygderne på hi sida Jordan og kring Tyrus og Sidon kom dei til honom i flokketal, då dei høyrde um alt det han gjorde.
And from Jerusalem, and from Idumaea, and [from] beyond Jordan; and they about Tyre and Sidon, a great multitude, when they had heard what great things he did, came unto him.
9 Då sagde han til læresveinarne at det skulde liggja ein båt ferdig til honom for folkemengdi skuld, so dei ikkje skulde trengja honom;
And he spake to his disciples, that a small ship should wait on him because of the multitude, lest they should throng him.
10 for han lækte mange, so alle som hadde eikor plåga, trengde seg innpå honom, og vilde få taka i honom.
For he had healed many; insomuch that they pressed upon him for to touch him, as many as had plagues.
11 Og kvar gong dei ureine ånderne såg honom, kasta dei seg ned for føterne hans og ropa: «Du er Guds Son!»
And unclean spirits, when they saw him, fell down before him, and cried, saying, Thou art the Son of God.
12 Men han forbaud deim både tidt og strengt å gjera honom kjend.
And he straitly charged them that they should not make him known.
13 So gjekk han upp i fjellet, og kalla til seg deim han sjølv vilde, og dei kom til honom.
And he goeth up into a mountain, and calleth [unto him] whom he would: and they came unto him.
14 Og han valde ut tolv som skulde vera med honom, og som han vilde senda ut til å tala for folket,
And he ordained twelve, that they should be with him, and that he might send them forth to preach,
15 og vilde gjeva magt til å driva ut djevlar.
And to have power to heal sicknesses, and to cast out devils:
16 Det var Simon - honom kalla han Peter -
And Simon he surnamed Peter;
17 og Jakob, son åt Sebedæus, og Johannes, bror hans Jakob - deim kalla han Boanerges, det er Toresveinarne -
And James the [son] of Zebedee, and John the brother of James; and he surnamed them Boanerges, which is, The sons of thunder:
18 og Andreas og Filip og Bartolomæus og Mattæus og Tomas og Jakob, son åt Alfæus, og Taddæus og Simon Kananæus
And Andrew, and Philip, and Bartholomew, and Matthew, and Thomas, and James the [son] of Alphaeus, and Thaddaeus, and Simon the Canaanite,
19 og Judas Iskariot, han som sidan sveik honom.
And Judas Iscariot, which also betrayed him: and they went into an house.
20 Med det same han kom heim, samla folket seg i hop att, so dei kunde ikkje ein gong få seg mat.
And the multitude cometh together again, so that they could not so much as eat bread.
21 Då hans eige folk fekk høyra det, for dei heimantil og vilde få tak i honom; «han må vera frå vitet!» sagde dei.
And when his friends heard [of it], they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
22 Men dei skriftlærde som var komne ned frå Jerusalem, sagde: «Be’elsebul hev fare i honom! og: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva ut djevlar.»
And the scribes which came down from Jerusalem said, He hath Beelzebub, and by the prince of the devils casteth he out devils.
23 Då kalla han deim til seg og tala til deim i likningar: «Korleis kann Satan driva ut Satan?»
And he called them [unto him], and said unto them in parables, How can Satan cast out Satan?
24 Kjem eit rike i strid med seg sjølv, so kann det riket ikkje standa,
And if a kingdom be divided against itself, that kingdom cannot stand.
25 og kjem eit hus i strid med seg sjølv, so stend det huset ikkje med lag.
And if a house be divided against itself, that house cannot stand.
26 Set no Satan seg upp mot seg sjølv og kjem i strid med seg sjølv, so kann han ikkje standa seg; då er det ute med honom.
And if Satan rise up against himself, and be divided, he cannot stand, but hath an end.
27 Men ingen kann ganga inn i huset til ei kjempa og rana eignaluterne hans, hev han ikkje fyrst lagt kjempa i band; då kann han plundra huset.
No man can enter into a strong man’s house, and spoil his goods, except he will first bind the strong man; and then he will spoil his house.
28 Det segjer eg dykk for sant: Alt skal tilgjevast menneskjeborni, både synder og spottord, kor mykje dei spottar;
Verily I say unto you, All sins shall be forgiven unto the sons of men, and blasphemies wherewith soever they shall blaspheme:
30 det var for di dei sagde: «Han hev ei urein ånd i seg.»
Because they said, He hath an unclean spirit.
31 So kom mor hans og brørne hans; dei vart standande utanfor, og sende bod til honom um han vilde koma ut.
There came then his brethren and his mother, and, standing without, sent unto him, calling him.
32 Det sat ein stor flokk kringum honom, og dei sagde til honom: «Sjå, mor di og brørne dine stend utanfor og spør etter deg!»
And the multitude sat about him, and they said unto him, Behold, thy mother and thy brethren without seek for thee.
33 Kven er mor mi og brørne mine? svara han.
And he answered them, saying, Who is my mother, or my brethren?
34 So såg han rundt på deim som sat i ein ring kringum honom, og sagde: «Sjå det er mor mi og brørne mine!
And he looked round about on them which sat about him, and said, Behold my mother and my brethren!
35 Den som gjer det Gud vil, han er bror min og syster mi og mor mi.»
For whosoever shall do the will of God, the same is my brother, and my sister, and mother.
