Markus 3
1 Då Jesus ein annan gong gjekk inn i ei synagoga, var der ein mann som hadde ei nomi hand,
He came again into the synagogue, a man was there having a withered hand.
2 og dei gjætte på honom um han vilde lækja mannen på kviledagen, so dei kunde få noko å klaga honom for.
And they were watching Him, if He will heal him on the Sabbath, that they might accuse Him.
3 Då sagde han til mannen med den nomne handi: «Reis deg upp og kom fram!»
And He says to the man having a withered hand; Rise up in the midst.
4 Og til dei andre sagde han: «Er det rett å gjera godt på kviledagen eller å gjera vondt - berga eit liv eller drepa?» Dei tagde.
And He says to them; Is it lawful to do good or to do evil on the Sabbath; to save life, or to kill? And they were silent.
5 Då såg han rundt ikring på deim, både harm og sorgfull for di dei var so harde og stride. So sagde han til mannen: «Rett fram handi!» Då rette han henne fram, og handi hans vart like god att.
And looking round on them with indignation, being grieved over the hardness of their hearts, He says to the man; Reach forth thy hand. And he reached it forth and it was restored.
6 Men farisæarane gjekk ut og tok straks til å samråda seg med Herodes-mennerne korleis dei skulde få gjort ende på honom.
And the Pharisees, having gone out immediately along with the Herodians, took counsel against Him in order that they might kill Him.
7 So for Jesus med læresveinarne sine burt til sjøen, og ein stor folkehop frå Galilæa fylgde med; og frå Judaland
And Jesus departed with His disciples to the sea: and a great multitude followed Him from Galilee, and from Judea,
8 og Jerusalem og Idumea og bygderne på hi sida Jordan og kring Tyrus og Sidon kom dei til honom i flokketal, då dei høyrde um alt det han gjorde.
and from Jerusalem, and from Idumea, and from beyond the Jordan, and those about Tyre and Sidon, a great multitude, hearing so many things that He was doing, came to Him.
9 Då sagde han til læresveinarne at det skulde liggja ein båt ferdig til honom for folkemengdi skuld, so dei ikkje skulde trengja honom;
And He said to His disciples, that a little boat should wait on Him in order that they may not tread on Him.
10 for han lækte mange, so alle som hadde eikor plåga, trengde seg innpå honom, og vilde få taka i honom.
For He healed many; so that they were falling before Him so that they might touch Him, so many as had diseases.
11 Og kvar gong dei ureine ånderne såg honom, kasta dei seg ned for føterne hans og ropa: «Du er Guds Son!»
And unclean spirits, when they saw Him, fell down before Him, and were crying out, saying, Thou art the Son of God.
12 Men han forbaud deim både tidt og strengt å gjera honom kjend.
And He charged them much that they should not make Him known.
13 So gjekk han upp i fjellet, og kalla til seg deim han sjølv vilde, og dei kom til honom.
And He goes up into the mountain, and calls whom He wished: and they went away to Him.
14 Og han valde ut tolv som skulde vera med honom, og som han vilde senda ut til å tala for folket,
And He made twelve (apostles) that they may be with Him and that He may send them out to preach,
15 og vilde gjeva magt til å driva ut djevlar.
and to have power to heal diseases, and to cast out the demons.
16 Det var Simon - honom kalla han Peter -
And He placed the name Peter on Simon;
17 og Jakob, son åt Sebedæus, og Johannes, bror hans Jakob - deim kalla han Boanerges, det er Toresveinarne -
and James the son of Zebedee, and John the brother of James; and on them He placed the names Boanerges, which is, Sons of thunder:
18 og Andreas og Filip og Bartolomæus og Mattæus og Tomas og Jakob, son åt Alfæus, og Taddæus og Simon Kananæus
and Andrew and Philip, and Bartholomew, and Matthew, and Thomas, and James the son of Alpheus, and Thaddeus, and Simon the Zealot, and Judas Iscariot,
19 og Judas Iskariot, han som sidan sveik honom.
who also betrayed Him.
20 Med det same han kom heim, samla folket seg i hop att, so dei kunde ikkje ein gong få seg mat.
And He comes into a house; and the multitude come together again so they are not able to eat bread.
21 Då hans eige folk fekk høyra det, for dei heimantil og vilde få tak i honom; «han må vera frå vitet!» sagde dei.
And those along with Him hearing came out to arrest Him: for they continued to say, He is beside Himself.
22 Men dei skriftlærde som var komne ned frå Jerusalem, sagde: «Be’elsebul hev fare i honom! og: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva ut djevlar.»
And the scribes having come down from Jerusalem were saving, He has Beelzebul and He is casting out the demons through the prince of the demons.
23 Då kalla han deim til seg og tala til deim i likningar: «Korleis kann Satan driva ut Satan?»
And calling them to Him, He continued to speak to them in parables, How is Satan able to cast out Satan?
24 Kjem eit rike i strid med seg sjølv, so kann det riket ikkje standa,
And if a kingdom may be divided against itself, that kingdom is not able to stand,
25 og kjem eit hus i strid med seg sjølv, so stend det huset ikkje med lag.
and if a house may be divided against itself, that house will not be able to stand;
26 Set no Satan seg upp mot seg sjølv og kjem i strid med seg sjølv, so kann han ikkje standa seg; då er det ute med honom.
and if Satan stand up against himself, and is divided, he is not able to stand, but has an end.
27 Men ingen kann ganga inn i huset til ei kjempa og rana eignaluterne hans, hev han ikkje fyrst lagt kjempa i band; då kann han plundra huset.
No one is able, having entered into the house of a strong man, to spoil his goods, unless he may first bind the strong man, and then he will spoil his house.
28 Det segjer eg dykk for sant: Alt skal tilgjevast menneskjeborni, både synder og spottord, kor mykje dei spottar;
Truly I say unto you, that all sins shall be forgiven unto the sons of men, and blasphemies whatsoever they may blaspheme:
30 det var for di dei sagde: «Han hev ei urein ånd i seg.»
Because they were saying, He has an unclean spirit.
31 So kom mor hans og brørne hans; dei vart standande utanfor, og sende bod til honom um han vilde koma ut.
And His mother and His brothers come; and standing without, sent to Him, calling Him.
32 Det sat ein stor flokk kringum honom, og dei sagde til honom: «Sjå, mor di og brørne dine stend utanfor og spør etter deg!»
And the crowd was sitting round Him; and they say to Him, Behold thy mother and thy brothers without are seeking thee.
33 Kven er mor mi og brørne mine? svara han.
And He responding to them, says, Who is my mother and my brothers?
34 So såg han rundt på deim som sat i ein ring kringum honom, og sagde: «Sjå det er mor mi og brørne mine!
And looking round on His disciples sitting about Him in a circle, He says, Behold my mother and my brothers!
35 Den som gjer det Gud vil, han er bror min og syster mi og mor mi.»
For whosoever may do the will of God, the same is my brother, and my sister, and my mother.
