Markus 3
1 Då Jesus ein annan gong gjekk inn i ei synagoga, var der ein mann som hadde ei nomi hand,
And he entred againe into ye Synagogue, and there was a man which had a withered had.
2 og dei gjætte på honom um han vilde lækja mannen på kviledagen, so dei kunde få noko å klaga honom for.
And they watched him, whether he would heale him on the Sabbath day, that they might accuse him.
3 Då sagde han til mannen med den nomne handi: «Reis deg upp og kom fram!»
Then he saide vnto the man which had the withered hand, Arise: stand forth in the middes.
4 Og til dei andre sagde han: «Er det rett å gjera godt på kviledagen eller å gjera vondt - berga eit liv eller drepa?» Dei tagde.
And he saide to them, Is it lawfull to doe a good deede on the Sabbath day, or to doe euil? to saue the life, or to kill? But they held their peace.
5 Då såg han rundt ikring på deim, både harm og sorgfull for di dei var so harde og stride. So sagde han til mannen: «Rett fram handi!» Då rette han henne fram, og handi hans vart like god att.
Then hee looked rounde about on them angerly, mourning also for the hardnesse of their hearts, and saide to the man, Stretch foorth thine hand. And he stretched it out: and his hande was restored, as whole as the other.
6 Men farisæarane gjekk ut og tok straks til å samråda seg med Herodes-mennerne korleis dei skulde få gjort ende på honom.
And the Pharises departed, and straightway gathered a councill with the Herodians against him, that they might destroy him.
7 So for Jesus med læresveinarne sine burt til sjøen, og ein stor folkehop frå Galilæa fylgde med; og frå Judaland
But Iesus auoided with his disciples to the sea: and a great multitude followed him from Galile, and from Iudea,
8 og Jerusalem og Idumea og bygderne på hi sida Jordan og kring Tyrus og Sidon kom dei til honom i flokketal, då dei høyrde um alt det han gjorde.
And from Ierusalem, and from Idumea, and beyonde Iordan: and they that dwelled about Tyrus and Sidon, when they had heard what great things he did, came vnto him in great number.
9 Då sagde han til læresveinarne at det skulde liggja ein båt ferdig til honom for folkemengdi skuld, so dei ikkje skulde trengja honom;
And he commanded his disciples, that a litle shippe should waite for him, because of the multitude, lest they shoulde throng him.
10 for han lækte mange, so alle som hadde eikor plåga, trengde seg innpå honom, og vilde få taka i honom.
For hee had healed many, in so much that they preassed vpon him to touch him, as many as had plagues.
11 Og kvar gong dei ureine ånderne såg honom, kasta dei seg ned for føterne hans og ropa: «Du er Guds Son!»
And when the vncleane spirits sawe him, they fel downe before him, and cried, saying, Thou art the Sonne of God.
12 Men han forbaud deim både tidt og strengt å gjera honom kjend.
And he sharply rebuked them, to the ende they should not vtter him.
13 So gjekk han upp i fjellet, og kalla til seg deim han sjølv vilde, og dei kom til honom.
Then hee went vp into a mountaine, and called vnto him whome he woulde, and they came vnto him.
14 Og han valde ut tolv som skulde vera med honom, og som han vilde senda ut til å tala for folket,
And hee appoynted twelue that they should be with him, and that he might send them to preache,
15 og vilde gjeva magt til å driva ut djevlar.
And that they might haue power to heale sicknesses, and to cast out deuils.
16 Det var Simon - honom kalla han Peter -
And the first was Simon, and hee named Simon, Peter,
17 og Jakob, son åt Sebedæus, og Johannes, bror hans Jakob - deim kalla han Boanerges, det er Toresveinarne -
Then Iames the sonne of Zebedeus, and Iohn Iames brother (and surnamed them Boanerges, which is, the sonnes of thunder, )
18 og Andreas og Filip og Bartolomæus og Mattæus og Tomas og Jakob, son åt Alfæus, og Taddæus og Simon Kananæus
And Andrew, and Philippe, and Bartlemew, and Matthewe, and Thomas, and Iames, the sonne of Alpheus, and Thaddeus, and Simon the Cananite,
19 og Judas Iskariot, han som sidan sveik honom.
And Iudas Iscariot, who also betraied him, and they came home.
20 Med det same han kom heim, samla folket seg i hop att, so dei kunde ikkje ein gong få seg mat.
And the multitude assembled againe, so that they could not so much as eate bread.
21 Då hans eige folk fekk høyra det, for dei heimantil og vilde få tak i honom; «han må vera frå vitet!» sagde dei.
And when his kinsfolkes heard of it, they went out to laie hold on him: for they sayde that he was beside himselfe.
22 Men dei skriftlærde som var komne ned frå Jerusalem, sagde: «Be’elsebul hev fare i honom! og: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva ut djevlar.»
And the Scribes which came downe from Hierusalem, saide, He hath Beelzebub, and through the prince of the deuils he casteth out deuils.
23 Då kalla han deim til seg og tala til deim i likningar: «Korleis kann Satan driva ut Satan?»
But he called them vnto him, and said vnto them in parables, How can Satan driue out Satan?
24 Kjem eit rike i strid med seg sjølv, so kann det riket ikkje standa,
For if a kingdome bee deuided against it selfe, that kingdome can not stand.
25 og kjem eit hus i strid med seg sjølv, so stend det huset ikkje med lag.
Or if a house bee deuided against it selfe, that house can not continue.
26 Set no Satan seg upp mot seg sjølv og kjem i strid med seg sjølv, so kann han ikkje standa seg; då er det ute med honom.
So if Satan make insurrection against himselfe, and be deuided, hee can not endure but is at an ende.
27 Men ingen kann ganga inn i huset til ei kjempa og rana eignaluterne hans, hev han ikkje fyrst lagt kjempa i band; då kann han plundra huset.
No man can enter into a strong mans house, and take away his goods, except hee first binde that strong man, and then spoyle his house.
28 Det segjer eg dykk for sant: Alt skal tilgjevast menneskjeborni, både synder og spottord, kor mykje dei spottar;
Verely I say vnto you, all sinnes shalbe forgiuen vnto the children of men, and blasphemies, wherewith they blaspheme:
30 det var for di dei sagde: «Han hev ei urein ånd i seg.»
Because they saide, Hee had an vncleane spirit.
31 So kom mor hans og brørne hans; dei vart standande utanfor, og sende bod til honom um han vilde koma ut.
Then came his brethren and mother, and stoode without, and sent vnto him, and called him.
32 Det sat ein stor flokk kringum honom, og dei sagde til honom: «Sjå, mor di og brørne dine stend utanfor og spør etter deg!»
And the people sate about him, and they said vnto him, Beholde, thy mother, and thy brethren seeke for thee without.
33 Kven er mor mi og brørne mine? svara han.
But hee answered them, saying, Who is my mother and my brethren?
34 So såg han rundt på deim som sat i ein ring kringum honom, og sagde: «Sjå det er mor mi og brørne mine!
And hee looked rounde about on them, which sate in compasse about him, and saide, Beholde my mother and my brethren.
35 Den som gjer det Gud vil, han er bror min og syster mi og mor mi.»
For whosoeuer doeth the will of God, he is my brother, and my sister, and mother.
